Innlegg på FTU-konferanse, Røros

Politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien (Sp)
Innlegg på FTU-konferansen 2008 – Trafikksikkerhet i en større sammenheng
Røros 3. november 2008

Gode forsamling:

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Jeg synes det er godt å få lov til å delta på en slik fylkeskommunal samling og å prate direkte til dere. Jeg vet at det sitter folk fra både politisk og administrativt nivå i statlige, fylkeskommunale og kommunale etater - i tillegg til ulike lag og interesseorganisasjoner i salen i dag. Dere og vi, arbeider allerede i dag for et helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. En samling som den dere arrangerer i dag kan bidra til ytterligere helhetlig tenkning gjennom utveksling av ideer, tanker og erfaringer.
 
Jeg har lyst å starte med å være litt personlig. Jeg tror de fleste av oss kjenner, eller vet om noen som har blitt skadet i trafikken. Jeg har også hatt trafikkskadde i nærmeste familie, men i juni møtte jeg, sammen med statsråden, tre unge menn som var blitt sterkt rammet i trafikkulykker. Det ble et fint møte med gutter som var svært engasjerte. Verken statsråden eller jeg vil glemme det. Det er viktig for oss å møte folk som opplever følgene av trafikkulykker bokstavelig talt på kroppen, men det gir også håp om at vi skal kunne greie å bidra til en mer trafikksikker hverdag når vi vet at det finnes mange engasjerte mennesker som ser positivt på framtida om en er funksjonsfrisk eller ei.

Selv er jeg mor langs en riksvei med 11 000 biler i døgnet. Veien har ingen veiskulder, ei heller gang- og sykkelvei. Hastigheten ble redusert fra 80 til 60 km i timen for noen få år siden, og det ble satt opp belysning. Det har satt en stopper for årlige ulykke, men dette er skole- og fritidsveien til mine unger. Snart er de store nok til å ta førerkort. Som mor er det klart at jeg har vært bekymret. Poenget med å fortelle dere dette er at jeg vil dere også skal forstå at også vi i departementet er mødre og fedre med et ekte engasjement for trafikksikkerhetsarbeid.

Ulykkesutviklingen
Foreløpige tall fra Trygg Trafikk viser at 227 mennesker har mistet livet i trafikken hittil i år. I tillegg er det mange, mange som er blitt skadet. Om antall omkomne eller hardt skadde er over eller under gjennomsnittet for de siste årene er egentlig ikke så viktig. Det som er viktig derimot, er at det er 227 mennesker som har mistet livet, og det er tusenvis av mennesker som nå sliter med å komme tilbake til livet. Rundt dem står mødre, fedre, besteforeldre, søsken og venner som på hver sin måte er berørt av ulykken. I tillegg til de enorme lidelsene og påkjenningene for de involverte og deres pårørende, koster ulykkene samfunnet dyrt.

Transportøkonomisk institutt har regnet ut at vegtrafikkulykker koster samfunnet rundt 26 milliarder kroner i året. Kostnadene av en dødsulykke er beregnet til om lag 30 millioner kroner. Forebyggende arbeid er derfor svært viktig. Det sparer sparer samfunnet for store menneskelige lidelser og kostnader.

Sjøl om ulykkestallene for 2008 er bekymringsfulle, må vi holde fast på at trenden over tid viser at antall omkomne og skadde i trafikken er sterkt redusert, sjøl om trafikkveksten har økt. Antall drepte i vegtrafikken er halvert siden 1970.   I samme periode er trafikken tredoblet, noe som betyr at risikoen for å bli drept i vegtrafikken er redusert med rundt 85 %.

Så selv om det har vært voldsom oppmerksomhet fra media, fra Stortinget og fra andre aktører spesielt i år, er Norge likevel blant de landene som er tryggest når det gjelder trafikksikkerhet. Den langsiktige satsingen på trafikksikkerhet gjennom mange år fra samferdselsmyndighetene sentralt, regionalt og lokalt, i godt samarbeid med flere viktige trafikksikkerhetsaktører, har gjort at Norge ligger bedre an enn mange andre land.

Det er dog en liten trøst når vi vet at om lag 250 mennesker mister livet på norske veger hvert år. Det er 250 menneskeliv for mye. Det kan vi aldri slå oss til ro med, sjøl om det er aldri så mye verre i andre land. Derfor har trafikksikkerhet vært sentralt for den rød-grønne regjeringen, i årets budsjett med økning i særskilte midler, og vil være sentralt når regjeringen legger fram Nasjonal Transportplan for perioden 2010-2019 etter jul.
 
Nullvisjonen
Uansett hvordan vi griper fatt i arbeidet med trafikksikkerhet vil målet om ingen drepte eller skadde i trafikken stå fast. Regjeringen vil i ny Nasjonal Transportplan videreføre nullvisjonen som utgangspunkt også for neste planperiode. Kunnskap vil stå sentralt. Hva slags trafikksikkerhetsarbeid er det som virkelig virker? Vi vet at særskilte tiltak som fjerning av farlig sideterreng, utbedring av kryss, midtskillere,  belysning, bruk av bilbelte, refleks og kjøring uten påvirkning av medikamenter eller alkohol er tiltak som virker. Dette betyr at vi fortsatt må satse på kunnskap om årsaker til alvorlige trafikkulykker og ha fokus på å gjennomføre tiltak som gir god effekt. 

Statsbudsjettet
For en måned siden la vi fram statsbudsjettet for 2009. Jeg vet at mye av dette allerede vil være kjent for dere, men selve budsjettet og viljen i også årets budsjett til å prioritere samferdsel, sier at vi ikke bare er opptatt av å få transportårene til å fungere for folk og næringsliv, men også at regjeringen er opptatt av trafikksikkerhet. Et samferdselsbudsjett for 2009 på om lag 28 milliarder kroner, en økning på 3,2 milliarder eller 13,1 % fra saldert budsjett 2008 sier noe om vilje. Siden vi tok over har vi ikke bare fylt opp de økonomiske rammene som lå til grunn i Nasjonal Transportplan for inneværende periode, men vi har overoppfylt dem. Trafikksikkerhet og rassikring er blant de viktigste områdene som har fått størst økning i 2009.

Men trafikkveksten i inneværende periode har vært større enn beregnet. Det er noe av årsakene til at ulykkene ikke har blitt redusert etter målsettingene. Vi mener derfor at det for 2009 har vært helt nødvendig med en kraftig styrking av trafikksikkerhetsarbeidet for å forsøke å snu den negative utviklingen vi har sett i 2008.

Vi har lagt opp til en sammensatt og målrettet ”trafikksikkerhetspakke”. Dette innebærer at vi dobler potten til særskilte trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veger. Totalt skal det i 2009 brukes om lag 1 030 millioner kroner til særskilte investeringstiltak for trafikksikkerhet langs eksisterende veger. Av disse er om lag 930 millioner statlige midler. Dette er en økning på ca 450 millioner kroner, eller nær en dobling fra 2008. Og dette er tiltak som vi vet virker.

I tillegg til statsbudsjettet ønsker vi å doble gebyret for manglende bruk av bilbelte. Vi er også i ferd med å endre prikkbelastningsordningen slik at førerkortet skal bli lettere å miste dersom du ikke følger regler eller oppfører deg uakseptabelt i trafikken. En bør miste førerkortet når en får 6 prikker, mot 8 i dag, og vi vil se grundig på om vi skal ha strengere regler for unge sjåfører for å bidra til færre ungdomsulykker. For store, men ikke minst for unge gutter, er det å miste lappen noe av det verste som kan skje.

Hvordan møte utfordringene i NTP 2010-2019?
Hovedutfordringene i den kommende perioden for Nasjonal transportplan blir å greie å holde den langsiktige trenden med reduksjon i antall trafikkskadde, samtidig som vi vet at trafikkveksten vil øke. I tillegg vet vi også at de billigste, enkleste og mest effektive tiltakene i stor grad allerede er tatt i bruk – og langt på vei utnyttet. Skal vi greie å oppfylle et ambisiøst mål om å redusere antall drepte og hardt skadde betraktelig innen 2020 vil det kreve en målrettet innsats rettet mot spesielt ulykkesutsatte trafikantgrupper. Jeg har sagt det er viktig å ta utgangspunkt i kunnskap for å klare å treffe best mulig, nettopp med denne bakgrunnen. Det krever at vi fokuserer spesielt på de ulykkestypene og den atferden som oftest fører til ulykker med drepte og hardt skadde.

Vi vet at møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter står for om lag 80 prosent av ulykkene med dødelig utgang. Disse ulykkestypene er derfor en betydelig utfordring.

Vi vet at spesiell atferd i trafikken bidrar til økt ulykkesrisiko. Høg fart påvirker, bruk av rus påvirker, det samme gjør manglende bruk av sikkerhetsbelte og trøtte førere.

Vi vet også at det er enkelte trafikantgrupper som er mer utsatte enn andre. Som de altfor mange tragiske ulykkene så langt i 2008 viser, er ungdom i aldersgruppen 16 til 24 år – og spesielt unge mannlige bilførere – overrepresentert i ulykkesstatistikken. Ulykkesrisikoen øker også vesentlig for trafikanter over ca 75 år. Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadd i trafikken sammenlignet med bilførere.

Alt dette prøver vi å ta med i arbeidet vårt. Vi vil utarbeide tiltak og virkemidler for å redusere muligheten for å kjøre i ruspåvirket tilstand. Samferdselsdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som ser på muligheten for å kontrollere bilførere ved bruk av narkometer eller lignende – uten krav til forutgående mistanke. I tillegg ses det på muligheten for å fastsette grenser for påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport til oss i løpet av kort tid.

Å være sjåfør er livslang læring. Den nye føreropplæringa som ble satt i gang i 2005 skal legge større vekt på trafikksikkerhet gjennom risikoforståelse og mengdetrening. Det har tatt lengre tid å få på plass modellen enn en først hadde tenkt seg, men vi trur at føreropplæringen på sikt vil bidra til en bedre og sikrere kjøring.

Forebyggende arbeid overfor barn og unge er viktig. Opplæring i  hvordan de skal oppføre seg i trafikken, gå og sykle, bruke refleks og sikkerhetsutstyr er viktig. Det er vel flere enn meg som er engstelige for å møte på unger langs veien. De er uforutsigbare. At de er i alle fall er delvis synlige og sikret gjør samhandlingen med andre trafikkanter bedre. Sikring rundt og i nærheten av skoler er i så måte svært viktig.

Hva skal vil vi så prioritere i NTP når det gjelder trafikksikkerhet?
Vi må fortsatt fokusere bredt for å møte utfordringene, dvs. fokus på tiltak overfor infrastruktur, for kjøretøy og kontroll, opplæring og informasjonsvirksomhet, og organisering. Det betyr at vi må ha en offensiv satsing på:

o Målrettede mindre investeringstiltak
o Ulykkesreduserende tiltak som følge av trafikksikkerhetsinspeksjoner - sette opp siderekkverk, fjerne sidehinder, utbedre kryss, tiltak i kurver osv.
o Midtrekkverk på to- og trefelts veger
o Bygging av firefeltsveger på særlig belastede veger
o Satsing på drift og vedlikehold, bedre asfalt, brøyting og salting mm
o Sterkt fokus på kontroll av fart og rus, og utvike effektive mottiltak.
o Kontrollvirksomheten skal bli mer effektiv og målrettet mot ”verstingene” i trafikken, dvs mot uakseptabel risikoadferd, og rettes mot de steder og de tider der slikt ofte skjer.
o Fokus på trafikkopplæring som en livslang læringsprosess og på holdningsskapende arbeid.
o Tiltak for gående og syklende som bedre kryss, gang- og sykkelveier, belysning osv
o Legge til rette for å utnytte sikkerhetspotensialet i ny teknologi som dere bla prøver ut gjennom SVV her i Trøndelag
o Fokus på trafikksikkerhet i et bredere perspektiv, t.d. i HMS-arbeidet i bedrifter også kommune o fylkeskommune, anbudskrav ved kjøp av transporttjenester, m.v. Dette er et område jeg synes er veldig viktig, og som jeg oppfordrer kommuene og fylkeskommunene til å ha fokus på. Dere er store bestillere, og dere har mange som er ute i trafikken i deres tjeneste hver dag. 
o Økt oppmerksomhet rundt organisering. Det er fremdeles mye å tjene på bedre samarbeid på trafikksikkerhetsområdet, både på tvers av sektorer, mellom interesseorganisasjoner, frivillige aktører og styresmaktene, og på tvers av forvaltningsnivå.

Samferdselsministeren har hatt et første møte i et nytt Nasjonalt trafikksikkerhetsforum, der ulike trafikksikkerhetsaktører er invitert. Deltakerne kommer fra helse- og politimyndighetene, frivillige organisasjoner som Trygg Trafikk, og interesseorganisasjoner som NAF og Landsforeningen for trafikkskadde, KS osv. I vårt første møte diskuterte vi blant annet hvilke grep regjeringen bør prioritere i årene som kommer for å få ned antall trafikkulykker, og hvordan interesseorganisasjoner og frivillige aktører sammen med myndighetene kan bidra til bedre trafikksikkerhet? Dette har vært svært nyttig for oss, og jeg ser frem til å få være med på å videreutvikle dette samarbeidet.

Organisering av det offentlige trafikksikkerhetsarbeidet
Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er i hovedtrekk organisert på fire nivåer: nasjonalt nivå, regionnivå, fylkesnivå og kommunalt nivå. Jeg har allerede snakket om hva vi gjør på statlig nivå, og Statens vegvesen sine regioner har ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet på regionnivå.

Ifølge Vegtrafikklovens § 40 a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Det gjøres i dag på ulike måter. Over halvparten av fylkene har beholdt ordningen med egne trafikksikkerhetsutvalg (FTU), som er politisk oppnevnt og har politiske deltakere. Andre fylker har lagt trafikksikkerhetsarbeidet til andre politiske utvalg eller oppnevnt administrative utvalg. Statens vegvesen er sekretariat for disse utvalgene (unntatt i Oslo). I de fleste fylkene deltar også Trygg Trafikks fylkessekretær og en representant fra politiet.

En gjennomgang av de ulike organiseringene i 2005 viste bl.a. at:
- Fylker som har politisk ledede trafikksikkerhetsutvalg oppnår mer i ts-arbeidet enn fylker som ikke har det.
- Jo flere politikere det er i utvalget., og jo mer sentralt politikerne er plassert i sine respektive partier, jo større oppmerksomhet får trafikksikkerhet i fylkespolitikken.

Også i kommunene er det viktig at trafikksikkerhetsarbeidet har god politisk og administrativ forankring. Per første september i år hadde 96 % av alle kommunene i Norge egne trafikksikkerhetsplaner. I 2000 hadde bare 20 prosent av kommunene vedtatte planer, så her har det vært en svært gledelig utvikling.  Det har tidligere vært meldt om stort sett gode erfaringer med kommunale trafikksikkerhetsplaner. De danner grunnlag for systematisk trafikksikkerhetsarbeid og gir godt grunnlag for prioritering og oppfølging av tiltak. De har også bidratt til å utløse trafikksikkerhetsmidler.

Før vi går videre tenkte jeg å stille dere noen spørsmål om hvordan dere opplever organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg er nemlig veldig opptatt av et godt samarbeid på alle forvaltningsnivåer.

Hvor ofte er trafikksikkerhetssaker oppe i fylkesting/kommunestyre?
1. Ofte
2. Av og til
3. Sjelden
4. Aldri
5. Vet ikke

Jeg vet at de aller fleste kommunene nå har egne trafikksikkerhetsplaner. Jeg er opptatt av at disse oppfattes som et viktig arbeidsdokument, som dere mener har en verdi. Jeg formulerer derfor følgende påstand:

Vår kommunale ts-plan har en innvirkning på trafikksikkerhetsarbeidet.
1. Helt enig
2. Delvis enig
3. Delvis uenig
4. Helt uenig
5. Vet ikke

Jeg nevnte at vi må ha et bredere fokus på trafikksikkerhet, og at det mye å hente for eksempel ved anbudskrav ved kjøp av transporttjenester. Det er fylkeskommunen som skal sørge for trygg skoleskyss
 
Stiller deres fylkeskommune krav til sikkerhet skoleskyss når avtaler om skoleskyss inngås? F.eks krav til alder på materiell
1. Ja
2. Nei

Forvaltningsreformen
Fra 1. januar 2010 skal ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige riksvegferjer overføres til fylkeskommunene. De får ved denne overføringen ansvaret for et langt større vegnett enn i dag, inkludert det ferjetilbudet som er på dagens øvrige riksvegnett ved inngangen til 2010.

Fylkeskommunene får som følge av reformen mulighet for å samordne og foreta helhetlige prioriteringer mellom vegsektoren og andre sektorer og oppgaver. Dette vil gi positive effekter for regional utvikling, men det vil bli viktig å sikre en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle regionene, og det kan bli aktuelt å gi enkelte statlige føringer. Omfang og innhold i føringene må veies opp mot hensynet til regional handlefrihet. Det blir desto viktigere at vi har et godt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene.

Avslutning
Framover vil vi forsterke den brede og helhetlige tilnærmingen for å unngå ulykker: fokus på veg, kjøretøy og trafikant. Utfordringene vi står overfor vil kreve økt innsats fra alle aktører innen trafikksikkerhetsarbeidet. I dag er det 58 dager igjen av 2008. Det er 58 dager igjen av året. 58 dager til å jobbe for at  ikke flere skal skade seg i trafikkulykker i år. Vår felles innsats spiller en rolle. Vi trenger dere, og vi ser frem til å samarbeide videre med dere om dette viktige arbeidet. Vi er alltid mottakelige for innspill!

Takk for meg og lykke til med konferansen!