Innlegg på reiselivsmøte i Alta, 21. oktober 2008

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Innlegg på reiselivsmøte
Alta 21. oktober 2008

Eg har invitert dykk hit i dag fordi eg er oppteken av å få i stand ei skikkeleg satsing på reiseliv, infrastruktur, næringsutvikling og kompetanse. Regjeringa vil sørgje for at Nord-Noreg får ei vitamininnsprøyting ved å  bidra til å skape optimisme, eit blømande næringsliv og turistnæring, og ved å utvikle kompetansemiljø og infrastruktur. Vi vil samle Nord-Noreg til eit reiselivsrike i et samarbeid mellom stat, fylker og private.

Vi lovde tidleg at regjeringa skulle stille opp med 50 – 100 mill årleg til internasjonal marknadsføring og utvikling av spenstige reiselivsfyrtårn. Det følgde vi opp på budsjettet i fjor haust då vi kom med pengar som gjorde det mogleg for dei tre nordnorske fylka å gå saman og etablere AS Nord-Noreg. På KRD sitt budsjett for 2009 ligg det godt over 50 mill kr til reiseliv i Nord. Midlane skal nyttast til forsking, kvalitetsutvikling, destinasjonsbygging og direkteruter. Det må til for at Nord-Noreg skal bli ein kvalitetsdestinasjon som er godt kjend og lett å kome seg til. Vi skal lokke turistar til spektakulære Nordkapp, til rorbu og fiske i Lofoten, til midnattssol og uteliv i Nordens Paris, til gode matopplevingar, spanande kultur og vakker natur.

I Nord-Finland har dei lukkast med å etablere julenisseturisme. I førjulstida i fjor landa 600 charterfly med britiske juleturistar på flyplassen i Rovaniemi for å avleggje nissens såkalla heimby ein visitt. I alt 110.000 julegjester tok turen til Nord-Finland - 90 prosent av dei frå Storbritannia. Det er klart vi kan lukkast med å gjere Nord-Noreg til eit spektakulært reisemål. Vi har langt meir enn nissar å by på! Men vi må våge å satse. Og det gjer vi. 

Nasjonal transportplan
Infrastruktur er ein viktig føresetnad for eit vellukka reiseliv i nord. Her må vere gode innfartsårer frå nabolanda Sverige, Finnmark og Russland, og her må vere gode innfartsårer frå Noreg. Eg kan og love at eg kjem til å stå på for å få rusta opp infrastrukturen i nord. Det trengst. Eg skal på nyåret legge fram ny nasjonal transportplan for åra 2010-2019 – den vil innehalde konkrete planar for å ruste opp infrastrukturen i Nord. Seinare i dag skal eg opne vegstrekninga Langnesbukta-Jansnes. Det er ei viktig strekning som eg er stolt og glad over at me har fått på plass, men den er berre ein del av ei større opprusting av infrastrukturen i Finnmark i tida framover.

Hurtigruta
Eg har ansvar for to av områda som har med reiselivet i Nord-Noreg å gjere. Det eine er Hurtigruta, som har vore i hardt vere i det siste. Eg er sjølvsagt uroleg for den situasjonen Hurtigruta er oppe i, men vil gjere alt eg kan for at Hurtigruta framleis vil vere i stand til å levere viktige tenester til folk og næringsliv langs kysten. Som eg tidlegare har sagt, er eg villig til å vurdere ein ytterlegare økonomisk kompensasjon til Hurtigruta, og eg har også signalisert vilje til å diskutere noko redusert seglingsomfang innan ramma av dagens avtale. Dette jobbar vi på spreng med, utan at eg kan seie noko om det endelege resultatet på noverande tidspunkt, men eg ser absolutt for meg at Hurtigruta skal spele ei viktig rolle for reiselivet i Nord-Norge også i framtida. Reiselivsnæringa, staten og Hurtigruta har felles interesse av å gjere Hurtigruta endå meir attraktiv for nordmenn og utanlandske turistar som ynskjer å oppleve Nord-Noreg.

Luftfart
Kortbanenettet
Eg har ofte sagt at luftfarten er viktigare for Noreg enn for alle andre land, og at han i store delar av Noreg kan reknast som kollektivtransport. I eit langstrakt og grisgrendt land som vårt er kortbanenettet vårt avgjerande for at det framleis skal kunne bu og arbeide folk i heile landet. Det gjeld ikkje minst Nord-Noreg! Eg har høyrt folk seie at det er ei bør for storsamfunnet å halde heile det regionale kortbanenettet i live ved hjelp av kryssubsidiering. Eg tykkjer den problemstillinga like gjerne kan snuast på hovudet. I Noreg er det framleis slik at fiskeri og reiseliv skapar store verdiar. Vi er avhengige av dei produktive menneska i distrikts-Noreg som gir oss eksport for mange milliardar kvart år. Desse menneska er likevel ikkje mange nok til å gi grunnlag for kommersiell luftfart – og staten må difor bidra til tilbodet. Det er difor regjeringa har gjort grep for å kunne oppretthalde kortbanetilbod slik det er i dag.

Maksimaltakstane
Eg meiner det er heilt avgjerande med et godt flyrutetilbod i nordområda, for å redusere avstandsulempene mest mogleg. Frå 1. april i fjor reduserte eg difor maksimaltakstane på rutene i Nord-Troms og Finnmark. God tilgang til flyrutetenester gir gjerne høgare førekomst av nyetableringar, større vilje til satsing frå det etablerte næringslivet, styrka økonomi i bedriftene og generelt betre konkurranseevne i forhold til bedrifter ”utanfrå”. Alt dette fører til fleire arbeidsplassar.

Direkterutene
Eg tykkjer direkteruter til utlandet er særs viktig for lokalt reiseliv, og har difor – gjennom å nytte unntaksbestemmelsane i takstregulativet – gjort det mogleg for Avinor å fastsetje eit tredelt insentivprogram: (1) Avinor kan gje rabattar til etablering av nye ruter, (2) selskapet kan gje støtte til marknadsføring av nye ruter, og (3) selskapet kan bidra til etablering av nye ruteutviklingsfond.

Samarbeid
Eg trur bestemt at samarbeid er ei nøkkelord når det gjeld reiselivet i Nord-Noreg. Reiselivsnæringa består av mange små aktørar som vil stå mykje sterkare dersom dei samarbeider. Her må næringa sjølv ta ansvar. Samarbeid i nord vert spesielt omtalt i regjeringas reiselivsstrategi, og det vert spesielt framheva at det er behov for større grad av samarbeid på tvers av de tre fylkeskommunane i nord. Regjeringa har god dialog med dei nordlegaste fylkeskommunane og reiselivsnæringa for å sjå nærare på moglegheita for å etablere ein samarbeidsarena for reiseliv i landsdelen (Arctic Norway).

Eg vil no gjerne høyre kva innspel de har til oss i regjeringa, kva de er opptekne av og kva konkrete framlegg de har, og vil at me brukar resten av tida på det.. Eg er sterkt optimistisk på Nord-Noreg sine vegne. Om ti år trur eg vi har ein landsdel som struttar av sjølvkjensle, som er godt kjend i verda, som mange har besøkt, som har langt fleire kompetansearbeidsplassar enn i dag, som har ein moderne infrastruktur og sterke forskingsmiljø – og eg ser fram til å samarbeide med dykk for å få til dette.