Innlegg på Transport- og logistikkdagen i Bergen, 7. oktober 2008

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
Transport- og logistikkdagen
Bergen, 7. oktober 2008

Fremtidige investeringer i infrastruktur. Hvor mye og hvordan?

Kjære samferdselsvenner!

Regjeringsskiftet i 2005 førte til et nytt fokus på samferdsel og mer midler til sektoren – og innebar således et taktskifte i norsk samferdselspolitikk. Dere har sikkert fått med dere at det har gått en debatt om hvor mye samferdselsmidler som skal brukes i de ulike deler av landet, der en del har ønsket å sette ting på spissen. Det som da er viktig å få med seg er at regjeringen med sin kraftige økning har sikret alle deler av landet mer samferdselspenger enn om vi skulle fulgt det opplegget som opprinnelig var foreslått.

I forrige stortingsperiode ble vi kritisert for useriøs overbudspolitikk av Høyre, Krf og Venstre da vi foreslo en kraftig økning både til veg og bane. Fordi ingen regjering tidligere hadde klart å innfri rammene til NTP, mente man det var snakk om monopolpenger når de tre partiene med Fremskrittspartiets støtte gikk inn for å bruke en milliard kroner mer på vei og en milliard mer på bane enn det regjeringen Bondevik II foreslo.

Jeg er veldig stolt over det regjeringen har fått til på samferdselsområdet. For ikke bare har vi satt oss vesentlig høyere mål enn det våre forgjengere gjorde. Vi har også klart å følge opp disse høyere ambisjonene. I budsjettet for 2008 bruker vi faktisk mer enn det som rammene i NTP tilsier. Det har aldri skjedd før så lenge vi har hatt dette planverket. 

Samtidig setter vi oss hele tiden nye, djerve mål. Det viser vi i budsjettet for 2009, som legges frem i dag, og det skal vi vise i Nasjonal Transportplan 2010-2019.

Statsbudsjettet

Regjeringa i statsbudsjettet for 2009 å bevilge 28 milliarder kroner til samferdselsføremål over statsbudsjettet for 2009. Dette er en økning på circa 3,2 milliarder kroner eller 13,1 prosent fra saldert budsjett 2008. Med dette forslaget tar regjeringen et nytt stort løft for utbygging, drift og vedlikehold av veg- og jernbanenettet i landet. Regjeringen mer enn oppfyller de økonomiske rammene for Nasjonal transportplan 2006-2009. Bevilgningene til Statens vegvesen og Jernbaneverket vil etter fire år ligge ca 1,9 milliarder over rammene i Stortingets vedtak om transportplanen.

Forslaget har sterk vekt på klima- og miljøtiltak og bevilgninger som styrker kollektivtrafikken. De foreslåtte prosjektene og tiltakene gir budsjettet en god distriktsprofil. Rassikring og andre tiltak som fører til tryggere trafikk, er blant de områda som har fått størst økning, bevilgningene til trafikksikkerhet er mer enn doblet.

Til vegformål, medregnet statlig kjøp av riksvegferjetjenester, er det satt av i alt 17,04 milliarder kroner, en økning på 1,6 milliarder kroner eller 10,4 prosent.

Forslaget til bevilgninger til jernbaneformål er på til sammen vel 8,84 milliarder kroner, en økning på 17,4 prosent. Innenfor bevilgningen til jernbaneføremål er det foreslått nær 3,2 milliarder kroner til investeringer i jernbanenettet. Det er en økning på hele 36,2 prosent fra 2008.

Nasjonal transportplan 2010-2019

Det som dominerer 2008 i Samferdselsdepartementet er selvsagt arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2010-2019, som vi legger opp til å presentere i januar. Debatten om hvor mye det skal satses, hvilken innretning satsingen skal ha og hvilke prosjekter som skal prioriteres går nå for fullt internt i de tre regjeringspartienes stortingsgrupper og organisasjoner, og internt i regjeringen. Og noe svar på hvordan dette vil bli kan vi ikke gi før regjeringen legger frem sitt forslag til ny transportplan for Stortinget. 

Arbeidet med Nasjonal transportplan vil legge føringer på transportpolitikken det neste tiåret. Da er det nyttig med debatter og fora som dette, der en kan få innspill fra de som kjenner situasjonen på kroppen.

Det er mange politikere i salen her i dag. Jeg tror vi skal være så ærlige å innrømme at fordi skiftende politiske flertall gjennom tiår har brukt for lite både på investeringer og vedlikehold, er store deler av infrastrukturen nedslitt og lite oppdatert. Vedlikeholdsetterslepet kan nå ikke overses lenger. Noen må ta ansvar, og det vil vi ta. Transportetatene har i sitt forslag til ny Nasjonal transportplan 2010-2019 foreslått en klar vridning mot mer vedlikehold, og en sterk vridning vil nok bli stående, også i endelig NTP.

Differensiering by-land

Regjeringen er opptatt av å få til en tydeligere differensiering av virkemiddelbruken i samferdselspolitikken mellom by og land – at vi må bruke andre virkemidler i byene enn i distriktene. I byene må vi satse på jernbane, kollektivtrafikk, innfartsparkering og ringveger i stedet for mer vegkapasitet som bidrar til ytterligere vekst i biltrafikken. All forsking og internasjonal erfaring viser imidlertid at det ikke er nok bare å satse på bedre tilrettelegging for kollektiv, gang- og sykkel. Skal vi få god effekt er vi også nødt til å gjennomføre effektive restriktive tiltak i forhold til biltrafikken. Statsråden har derfor gjennomført møter med praktisk talt alle storbyområdene for å drøfte behovet for mer effektive helhetlige pakker der vi både gjør mer for å tilrettelegge for alternative transportformer og gjør mer for å dempe veksten i bilbruken. I distriktene er vegen ofte det eneste alternativet, da må også satsingen om å forbedre kommunikasjonene konsentrere seg om vegen.

Effektiv pengebruk

I tillegg til å bruke mer penger, har vi vært opptatt av å bruke pengene mest mulig effektivt.

Vi ønsker å fullføre oppstartede prosjekt raskest mulig i stedet for stadig å sette i gang nye prosjekter med små midler. Vi er sikre på at dette er den rette måten å bruke penger på. Vi får raskere gevinst – og dermed større samfunnsnytte. Da vi overtok regjeringskontorene var en rekke større samferdselsprosjekter startet opp med svært små bevilgninger. Vi økte bevilgningene markant. Hadde vi ikke gjort det, ville det blitt umulig å holde god og kostnadseffektiv fremdrift på en del av prosjektene. Et eksempel: uten økte bevilgninger ville to store utbyggingsprosjektene på jernbanen stoppet opp. Det gjelder dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger og to nye spor mellom Lysaker og Sandvika vest for Oslo. Begge prosjektene er nå godt i gang. Ved å stoppe prosjekter kaster man bort mye penger på å rigge ned organisasjoner og anlegg. Også redusert fremdrift er dyrt på sikt. Vi valgte derfor å skru opp bevilgningene til disse prosjektene. Det har gjort at vi har måttet utsette andre prosjekt.

Jernbanesatsing

Stavanger-Sandnes og Ganddal

I budsjettet satser vi tungt for å få fullført dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger, vi foreslår å 761 mill. kr til prosjektet i 2009. Prosjektet har et kostnadsoverslag på 2215 mill kr og det vil totalt være bevilget 1820 mill. kr tom 2009. I tillegg blir det gjennomført fornyelsesarbeider for om lag 110 mill. kr i 2009.

Til sluttføring av Ganddal godsterminal har vi foreslått 52 mill. kr i 2009. Det vil da være bevilget ca. 510 mill. kr til prosjektet.

Samlet vil det da være brukt 2330 mill. kr i investeringsmidler på de to prosjektene tom 2009. I tillegg kommer fornyelsesmidler over post 23 til dobbeltsporet.

Andre større jernbaneprosjekter på Vestlandet

I tillegg til ordinært vedlikehold vil det i 2009-budsjettet bli avsatt totalt 90 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold på Bergensbanen (og Dovrebanen) for å unngå saktekjøringer. Det legges videre opp til oppstart av Jensrud krysningsspor på Gjøvikbanen – som vil bli viktig for godstrafikken Oslo-Bergen – og oppstart av krysningssporene Ualand og Nodeland på Sørlandsbanen. Videre legges det opp til forsert planlegging av ytterligere krysningsspor, blant annet på Sørlandsbanen. Ny omformerstasjon er planlagt for Stavangerområdet (Ganddal omformerstasjon) med planlagt byggestart i 2009 og med ferdigstilling i 2010/2011 til en samlet kostnad av 125 mill. kr. Forsterkning av stømforsyningssystemet er særlig viktig for godstrafikken på Sørlandsbanen – slik at det kan brukes tyngre og lengre godstog.

Satsing på rassikring

Vi satser også tungt på rassikring. Det gjør vi fordi vi vil at folk skal slippe å føle uro og frykt når de ferdes på norske veier. Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes i alt 650 millioner kroner til prosjekter og tiltak som er med på å sikre mot ras på vegnettet. Dette er en økning på 130 millioner kroner eller 25 prosent fra 2008. Med budsjettforlaget for 2009 er 107,6 % av rammen i handlingsprogrammet for 2006-2009 fulgt opp. Regjeringens satsning på rassikring har ikke minst kommet Vestlandet til gode. Oppfyllingsgraden for Vestlandsfylkene er:

• Rogaland: 90,9 %
• Hordaland: 106,2 %
• Sogn og Fjordane: 199,7%
• Møre og Romsdal: 98,4%

Ferjesatsing

Også den økte satsningen på ferjedrift har slått positivt ut for Vestlandsfylkene. Den relative andelen av totalbevilgningene til ferjedrift som går til de fire vestlandsfylkene (alle tall i 2009-kr.):

Region øst har en klar økning fra 1998-2001 til 2002-2005 og videre til 2006-2009. (For de andre regionene varierer tallene, men er gjennomgående lavere i 2006-2009 enn i 1998-2001.)
Planforslaget fra transportetatene til ny Nasjonal Transportplan innebærer en klar vridning i forhold til perioden 2006-2009, der Region øst og sør får lavere andel, mens de andre regionene (spesielt midt og nord) får økt andel. Dette er et bevisst valg fra vår side. Mye av jernbanesatsingen vil komme i det sentrale Østlandsområdet, og vi synes det da er naturlig at en større del av veksten i vegmidlene må komme andre steder i ladet.  Vridningene er også i stor grad i tråd med den vridningen som ligger i inneværende NTP fra første fireårsperiode til siste seksårsperiode.

Til syvende og sist koker alt dette ned til den budsjettmessige prioriteringen av samferdsel – slik at vi kan bygge landet videre og sikre oss et effektivt og trygt transportsystem. Vi er stolte av årets statsbudsjett og vi kommer til å arbeide hardt for mer penger til sektoren i forbindelse med ny Nasjonal Transportplan. Nå gleder jeg meg til frisk debatt. Takk for meg!