Arrangement i regi av Landsforeningen for ryggmargskadde

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit. Trafikksikkerhet er et viktig tema for regjeringen – og vi er glade for alle som engasjerer seg. De ”lette tiltakene” i trafikksikkerhetsarbeidet er for lengst oppbrukte. Hvert eneste fremsteg på dette området krever nytenking og kreativitet. Derfor har vi ikke råd å stå på hver vår tue – vi må bruke hverandre og lære av hverandre. Det er også veldig nyttig for oss som jobber forebyggende med trafikksikkerhet å møte folk som bokstavelig talt har følt virkningene av en trafikkulykke på kroppen. Vi trenger å fjerne oss fra tall og statistikker i blant og se at dette dreier seg om mennesker og menneskeskjebner.

Jeg sa akkurat av vi er avhengige av samarbeid i dette arbeidet. Og nettopp derfor møttes ulike aktører innen trafikksikkerhetsarbeidet i Noreg i forrige uke til et trafikksikkerhetsforum i regi av departementet. Her ble det diskutert hvordan vi kan arbeide sammen for å finne gode løsinger for å få ned ulykkestallene og da spesielt blant unge trafikanter. Landsforeningen for Ryggmargsskadde var en av deltagerne – og det satte vi stor pris på.

Hovedmål/nullvisjon:
Regjeringens hovedmål er at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Med denne nullvisjonen som utgangspunkt jobber vi bredt og langsiktig – med fokus på trafikant, kjøretøy og infrastruktur. Jeg tror denne brede tilnærmingen, at vi må jobbe på alle tre frontene – er noe som gjør at vi har fått til mye her i Norge de siste tiårene. I fjor hadde vi etter mange års positiv utvikling en økning i tallet på ulykker. Det var selvsagt tungt for alle oss som arbeider med trafikktryggleik, men det gjør det bare ennå viktigere at vi står på og jobber videre mot nullvisjonen.

Nullvisjonen bygger på en ansvarsdeling mellom styresmaktene og trafikantene, der trafikantene har ansvar for egen adferd og styresmaktene har ansvar for at transportsystemet er slik at det fremmer riktig adferd og samtidig beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser.

Av og til spør folk oss om det ikke bare er tull med nullvisjonen, all den tid vi er så langt unna å nå den. Nei, svarer vi da. Nullvisjonen har ført til mer målrettet trafikksikkerhetsarbeid, og er med på å gjøre at vi retter oppmerksomheten mot å forebygge ulykker som fører til død eller livsvarig skade. Å redusere tallet på de mest alvorlige ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter står sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet.

Utviklingstrekk:
I Norge har tallet på drepte i vegtrafikken blitt redusert med om lag 35 prosent i løpet av de siste 20 årene, i samme periode er trafikken økt med om lag 45 prosent. Langtidstrenden viser at innsatsen innen trafikksikkerhetsarbeidet har kompensert for trafikkveksten i tillegg til å gi merkbar reduksjon i ulykkesomfanget. Dette viser at målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater, men selv om tallet på drepte og skadde er kraftig redusert de siste tiårene, mister fortsatt om lag 250 mennesker livet på norske veger hvert år, i tillegg blir om lag 1 000 menneske hardt skadde. Det kan vi ikke godta. I tillegg til de lidelser og påkjenninger dette medfører for de involverte og pårørende, utgjør trafikkulykkene et alvorlig samfunnsproblem med store samfunnsøkonomiske kostnader. Disse dystre tallene viser til fulle hvorfor det er så viktig at vi bedrer trafikksikkerheten på vegene våre.

Trafikksikkerhet sentralt i NTP 2010-2019
Vi vil at den langsiktige trenden med nedgang i tallet på drepte og skadde skal holde frem og bli forsterket. For å få til dette må vi tenke nytt, være mer aktive og villige til å prøve ut nye tiltak og metoder i arbeidet. Regjeringen la nylig frem Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. Der står trafikksikkerhet sentralt og vi legger opp til et krafttak mot trafikkulykker.

Målet vårt er offensivt – nemlig å redusere tallet på drepte og hardt skadde i vegtrafikken med like mye de neste ti åra som de foregående tjue. Vi vil satse offensivt på målrettede investeringstiltak samt drift og vedlikehold som vil påvirke trafikksikkerheten. Blant annet vil vi prioritere tiltak for å redusere tallet på møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av myke trafikanter. Vi vil styrke tiltak overfor høyrisikogrupper gjennom opplæring, informasjon og effektive og målrettede kontroller. Vi vil trappe opp innsatsen av strekningsvise automatisk trafikkontroller, utnytte ny teknologi (ITS) og se nærmere på organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet, blant annet med tanke på forvaltingsreformen.

Trafikksikkerhetskampanjer
Målrettede trafikksikkerhetskampanjer og tilhørende tiltak, f.eks. kontroll rettet mot klart definerte ulykkestyper og målgrupper, bidrar til nedgang i antall ulykker. Samferdselsdepartementet vil videreføre strategien med satsing på et fåtall av større kampanjer med en varighet over flere år, bl.a. knyttet til fart, bruk av sikkerhetsutstyr, herunder bruk av bilbelte og sykkelhjelm, trøtthet i trafikken og holdningskampanje rettet mot samspill mellomsyklister og bilister i trafikken. Kampanjevirksomheten vil bli samordnet med økt kontrollvirksomhet fra politiet og Statens vegvesen, og vi ønsker å bidra til at informasjons- og kampanjevirksomhet i større grad utføres gjennom samlet innsats fra sentrale myndigheter og nasjonale organisasjoner, f.eks. Trygg Trafikk, bil- og forbrukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og andre organisasjoner som arbeider med trafikksikkerhet.

Ungdomsulykker
Vi har stor utfordringer når det gjeld trafikantene mellom 15 og 24 år. Dessverre er ungdom, og særlig unge mannlige bilførere, overrepresenterte i ulykkesstatistikken for vegtrafikkulykker. Dette gjelder både hvor ofte ungdommer er innblandet i ulykker og hvor alvorlige ulykkene blir. En ”ny” bilist har over 40 ganger så stor fare for å havne i en ulykke som en erfaren bilist. Det er skremmende tall.

God opplæring og holdningsskapende arbeid er viktig for at trafikanter skal opptre trygt i trafikken. Det er vanskelig å måle effekten av trafikkopplæring opp mot andre faktorer i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi vet likevel hvor kraftfullt opplæring og utdanning virker på mange andre samfunnsområder, og det er derfor all grunn til å tru at riktig trafikkopplæring har innvirkning på ulykkesstatistikken.

Vi tror at holdninger og respekt for andre i trafikken må bygges tidlig og at holdninger blir skapt gjennom læring over tid. Vi mener det er viktig at trafikkopplæringen er en livslang læringsprosess som må starte allerede i barnehagen, og ønsker å se helhetlig på trafikkopplæringen – fra barnehagen, skolen, føreropplæringen, til den stadig økende gruppen av eldre bilførere. Vi mener at trafikkopplæringen – og gjerne også føreropplæringen – i sterkere grad enn i dag inn i barnehagen og inn i skolen. Trafikkforståelse er noe som må bygges over tid, ikke ved at man noen kvelder sitter og pugger skilt. Vi har hatt et pilotprosjekt gående om føreropplæring i tilknytning til videregående skole for ungdom som bor i distriktene. Prosjektet blir evaluert for å samle erfaringer om hvordan et slikt samarbeid om trafikk- og føreropplæring ev. kan utvikles videre.  Statsråden har vært på besøk på noen av disse skolene – og til nå er inntrykket svært positivt. Forsøkene må selvsagt evalueres grundig, men vi mener dette er noe som bør satses videre på i fremtiden. 

Det er en utfordring å tilpasse opplæringen til dagens samfunn og forme den slik at den treffer målgruppene. Jeg tror dette med å ta i bruk ulike og nye arenaer og kommunikasjonsformer for å nå ut til den risikoutsatte ungdomsgruppen er noe vi må satse enda hardere på i tiden som kommer. Det er derfor positivt å se initiativet som Landsforeningen for ryggmargskadde viser ved kampanjefilmen dere har laget sammen med Sunnaas sykehus.

Ingen av oss kan vinne kampen mot trafikkdøden alene. I Norge har vi et godt samarbeid mellom de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi har derfor gitt Statens vegvesen i oppdrag sammen med politiet og Trygg Trafikk å utarbeide en strategi mot ungdomsulykker. Ungdomsstrategien vil inngå i en Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg.

Vi vet at det er mange som mener at å miste førerkortet er noe av det verste som kan ramme en. Siden ungdom er den gruppa som er mest risikoutsatt, vurderer vi derfor nå om vi skal endre prikkbelastningssystemet slik at sjåfører i prøveperioden får dobbelt belastning ved trafikkforseelser. Samtidig vet vi at positiv forsterkning har en stor effekt på positiv adferd. Det betyr at vi også må lete etter positive incitament for hvordan vi kan få unge sjåfører til å kjøre pent. Ett tiltak som vi iverksetter er derfor at de som består teoriprøven på første forsøk derfor nå vil få denne gratis. Det har også vært prøvd ut prosjekt i samarbeid med bla forsikringsselskap for reduksjon i bilforsikringene. Jeg håper vi finner flere gode tiltak som kan virke positivt forsterkende.

Nye virkemiddel i nytt samfunn:
Samfunnet er i stadig utvikling, og trafikksikkerhetstiltak som gav effekt for 20 år siden er ikke nødvendigvis de beste for å møte dagens – og ikke minst – fremtidens utfordringer. I tråd med nullvisjonen skal alle tiltak være målrettede og vitenskaplig forankret. For å sikre målsetningen om en fremdeles og forsterket nedgang i tallet på drepte og skadde i trafikken, er vi nødt til å kontinuerlig evaluere effekten av de tiltakene det til en hver tid blir satset på. I tillegg er vi avhengige av at det blir utviklet stadig ny kunnskap gjennom intensiv forskning, utvikling og erfaringsutveksling med andre land som har kommet langt i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi må ikke være redde for å ta i bruk nye metoder og ny kunnskap i arbeidet for økt trafikksikkerhet. De ulike organisasjonene, blant annet Trygg Trafikk, er her utrolig viktige samarbeidspartnere for oss. Det er et samarbeid vi håper vi kan holde frem med og videreutvikle – slik at vi står enda sterkere rustet i kampen mot trafikkulykkene.

Takk for meg!