Historisk arkiv

Eidangerparsellen skal bygges!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Varden, 19. november 2009

Innlegg av statssekretær Erik Lahnstein, publisert i Varden 19. november 2009.

Bygging av en helt ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn er nødvendig for å sikre folk i Grenland et effektivt og miljøvennlig transporttilbud. Det er derfor leit når enkelte de siste dagene forsøker å hisse opp en stemning, kommer med personkarakteristikker og feilaktig hevder at det i valgkampen er fremsatt løfter om en konkret dato for byggestart.

• På pressekonferansen ved nedlagte Eidanger stasjon 10. september lovet jeg at det skulle settes av 60 millioner kroner i statsbudsjettet for 2010 slik at det kunne holdes maksimal fremdrift i videre planlegging av Eidangerparsellen. Det er så langt fulgt opp til punkt og prikke.

• Det ble på pressekonferansen gjentatt flere ganger at det ikke var grunnlag for å komme med nye signaler om når byggestart kan være aktuell, utover det som regjeringen har presentert i Nasjonal transportplan. Der er det satt av om lag 775 millioner kroner til byggestart i slutten av perioden 2010-14. Hvor mye penger som settes av i de enkelte års budsjett og hvilke prosjekt som da prioriteres, er det som vil være avgjørende for når vi får byggestart.

• Jeg lovet ikke byggestart i 2011 under pressekonferansen. Vardens overskrift var dekkende for det som ble sagt: ”60 millioner til tog”. Man kunne videre lese i avisen at Petter Ellefsen i Vekst i Grenland slett ikke ramlet av stolen, men tvert om virket litt skuffet: ”Det er det minste man kunne forvente. Dette er ingen sensasjon.” Jeg mener det er en stor og viktig nyhet at man skal ha fullt trykk på planleggingen, men jeg er enig med Ellefsen i at sensasjonen ville vært om det hadde blitt gitt direkte og tydelige signal om byggestart.

• Det er fullstendig uakseptabelt at enkelte lokale medier og politikere uriktig hevder at jeg har lovet byggestart i 2011, for så i neste runde dundre løs med påstander om løftebrudd. Det er en klassisk teknikk: først forsøke å konstruere en ny sannhet og så starte debatten med det utgangspunktet.

Jeg har de siste dagene forsøkt å framheve det som er de viktige veivalgene og utfordringene som vi står overfor. Flere viktige jernbaneprosjekter ser ut til å kunne bli vesentlig dyrere enn forutsatt da Stortinget behandlet Nasjonal transportplan. Eidangerparsellen er et av disse prosjektene. Samferdselsdepartementet har derfor bedt Jernbaneverket vurdere om den nye banen heller burde bygges med to spor, i stedet for ett spor. Vi har varslet Stortinget om at en slik vurdering skulle gjøres, men kostnadsanslagene som ble lagt inn i transportplanen baserte seg på det grunnlaget vi da hadde for en ett-sporsløsning. Det er derfor direkte galt når Bård Hoksrud til NRK 16. november hevder at en to-sporsløsning ligger inne i planen. Jernbaneverket har nå gjort sin vurdering og anslagene tyder på at en tosporsløsning vil kunne bli om lag 40 prosent dyrere. Det betyr at vi trenger om lag 1,5 milliarder kroner mer for å bygge strekningen, dersom vi bestemmer oss for en tosporsløsning.

Jernbaneverket skal nå foreta en samlet vurdering der man ikke bare gir råd om hva som bør være løsningen for Eidangerparsellen, men også for andre viktige prosjekter. Denne gjennomgangen vil skje i løpet av neste år, noe som er tydelig varslet i Jernbaneverkets handlingsprogram. Det er derfor ikke slik som Bård Hoksrud hevder at departement og regjeringen har fått de faglige vurderingene som er nødvendige.

Dette er ventelig valgene vi vil stå overfor: Skal vi bygge ett eller to spor på Eidangerparsellen?  Dersom mange prosjekter blir vesentlig dyrere kan det få konsekvenser for hvor raskt de kan starte opp.  Det er i hovedsak tre alternativ: a) utsette oppstart, b) endre på prioriteringsrekkefølgen av prosjektene og c) bevilge mer penger enn det planene tilsier. Dette er store veivalg som vil bli meget krevende både faglig og politisk, og som både regjering og Storting må gå inn i løpet av neste år. Jeg håper derfor at vi kan bruke en større del av energien på saklig debatt om dette, fremfor å komme med spissformulerte personangrep.