Innlegg på Blindeforbundets TT-konferanse

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
Innlegg på Blindeforbundets TT-konferanse, 2. februar 2009

”Et transportsystem for alle”

 

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Statsråden ba meg hilse og beklage så mye at hun ikke kunne komme i dag, det skjedde endringer i kalenderen hennes i siste liten som det ikke var mulig å forutse på forhånd. Jeg vet at hun veldig gjerne skulle vært her, men skal prøve å være en så god stand-in som mulig.

Regjeringen og statsråden er opptatt av at vi må videreutvikle TT-ordningen og gjøre den til et tilbud brukerne føler fungerer best mulig, da er det nyttig for meg å komme hit og møte dere og få innspill.

Regjeringen vil at alle uansett forutsetninger skal ha samme rett – og dermed mulighet – til deltagelse i samfunnet. At folk enkelt, effektivt og trygt kan flytte seg rundt er avgjørende for at de skal kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter. Vi vil utvikle transportsystemet slik at flest mulig blir mest mulig mobile, og behovet for spesialløsninger blir minst mulig. Vi vil at alle skal med. Derfor øker vi blant annet satsningen på universell utforming, en satsning som kommer alle til gode, men som særlig de med spesielle behovvil ha nytte av.

TT-ordningen
Som en del av ansvaret for den lokale kollektivtransporten skal fylkeskommunene tilby tilrettelagt transport (TT) for personer som av ulike årsaker ikke kan bruke ordinær kollektivtransport. Jeg er klar over at TT-tilbudet er for dårlig mange steder i landet og at mange mener regjeringen ikke har levert i forhold til forventningene. Det er to hovedutfordringer i arbeidet med å utvikle ordningen. Det ene er kostnader, den andre er å finne frem til en god modell som balanserer ulike hensyn. Regjeringen har så langt ikke funnet frem til en modell for å utvikle selve TT-ordningen som sådan.

Så langt har vi søkt å styrke fylkenes økonomi for å sette dem bedre i stand til å utvikle sin kollektivtransport og sitt tt-tilbud, vi har styrket innsatsen for å gjøre transportsystemet mer tilgjenglig for alle og vi har satt i gang nye ordninger for bestillingstransport for å avlaste den tradisjonelle TT-ordningen. Jeg håper at den diskusjonen som vi skal ha etterpå kan være mest mulig konkret ifht hvilke utviklingsmuligheter vi har og at vi kan diskutere de dilemmaene vi står overfor.

Hvordan fylkeskommunene velger å organisere transporten, og hvor mange reiser brukerne får, varierer mellom fylkene på samme måte som annet kollektivtransporttilbud ellers varierer fylkeskommunene i mellom. Det er store forskjeller mellom fylkene, for eksempel har Oslo langt større og betre tilbud enn de andre fylkene. Det er vanskelig å se for seg samme TT-ordning i Oslo og i Hedmark fordi det er et faktum at fylkene har ansvaret for å finne helhetlige gode løsninger. For å gjøre fylkene bedre i stand til det har vi gitt de økonomisk handlingsrom – 30 mrd kr ekstra til kommunesektoren med denne regjeringen – i tillegg kommer nye 6,4 mrd kr nå i tiltakspakken. Jeg håper både fylker og kommuner benytter muligheten til å ta et tak for helhetlige løsninger for å bedre transporttilbudet for de funksjonshemmede når de nå har fått ekstra midler, gjennom satsing på for eksempel universell utforming, TT-ordningen og tilrettelagte bestillingsruter.

Et annet viktig poeng er at personer med behov for TT-transport er en svært lite ensartet gruppe. Det er for eksempel stor forskjell i behov fra unge aktive funksjonshemmede til gamle. De ulike brukernes behov må møtes på ulike vis.

TT-ordningen er en del av det lokale kollektivtilbudet – for de som ikke kan bruke det ordinære kollektivtilbudet. TT-ordningen er dimensjonert ut frå lokaltransporten. Det er to måter å forbedre tilbudet til de med spesielle behov på, det ene er å forbedre selve TT-ordningen, det andre er å bedre det ordinære kollektivtilbudet slik at flere kan benytte seg av det og behovet for TT-ordningen blir mindre – slik at tilbudet kan bli bedre.

Det finnes allerede veiledende retningslinjer for TT-ordningen (N-4/97) der kriterier for brukergodkjenning, tilbudets innhold og selve saksbehandlingen er trukket opp. De anbefalinger som gis i de veiledende retningslinjene ligger i hovedsak til grunn for retningslinjene som gjelder for TT-ordningen i fylkeskommunene.

Stortinget og brukerorganisasjonene, blant annet Blindeforbundet, har likevel etterlyst nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet på TT-ordningen.
I Soria Moria-erklæringen sa Sp, Ap og SV at regjeringen ville gjennomgå og forbedre ordningen med tilrettelagt transport.  Det har vist seg å ikke være enkelt å finne gode løsninger i praksis. En tverrdepartemental gruppe konkluderte, etter å ha vurdert og analysert situasjonen svært grundig, med at det er både juridiske og praktiske problemer ved å innføre nasjonale retningslinjer og at andre virkemidler derfor vil være mer egnet.

Siden TT-transporten er en del av den lokale kollektivtransporten, er den et fylkeskommunalt ansvar, selv om departementet tidligere har laget rettledende retningslinjer for TT-transporten. Regjeringen vil derfor ikke foreslå at det blir etablert bindende retningslinjer nå, i hovedsak fordi det enten vil bety en stor svekkelse av tilbudet i de fylkene som har de beste ordningene i dag, som Oslo, eller en betydelig merkostnad for å bringe alle fylkene opp på samme nivå.

Dersom tilbudet skal være likt over hele landet og man ikke skal gi noen et dårligere tilbud, må man heve tilbudet i alle fylkene til Oslonivå. Det vil koste fryktelig mye penger, penger vi ikke har. I 2008 ble det brukt om lag 435 mill kr på TT-ordningen i fylkene. Nasjonale retningslinjer, der ingen kommer dårligere ut enn i dag, er anslått å koste om lag 1,6 mrd kr. Bindende retningslinjer vil også stride mot fylkeskommunenes bestemmelsesrett over det lokale kollektivtransportilbudet.

Det viktigste argumentet er likevel at vi ikke tror dette er det beste virkemiddelet for å bedre transporttilbudet for forflytningshemmede personer. Det er blant annet en risiko for at nasjonale føringer vil gå på bekostning av fylkenes øvrige arbeid med å forbedre fylkeskommunenes arbeid for å bedre funksjonshemmedes tilgjengelighet.

Vår løsning er i stedet tror det beste vil være å gjøre den ordinære kollektivtransporten mer tilgjengelig. Derfor starter vi i år opp et prøveprosjekt med utbygging av bestillingstransporten i flere fylker. Med bestillingstransport mener vi kollektivtransport der brukeren bestiller reiser fra en transportsentral el., og der de individuelle transportene blir samordnet. Samtidig blir det gjort tilpasninger i regelverket for TT-ordningen, slik at flest mulig av dagens TT-brukere kan benytte den ordinære kollektivtransporten, medregnet bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Jeg vil presisere at det selvsagt fremdeles skal finnes et tilrettelagt transporttilbud for de som ikke kan benytte det utbygde bestillingstransportsystemet. Vi håper dette vil gjøre at de som KAN benytte seg av felles bestillingstransport, for eksempel eldre, får et slikt tilbud, slik at vi kan styre ressursene over på de unge, aktive brukerne som trenger et individuelt tilbud.

Vi tror samordning av bestillingstransport og TT-transport vil gi bedre utnyttelse at de samlede ressursene enn nasjonale retningslinjer kan gi. Vi ønsker med forsøket å kartlegge om en slik organisering vil frigjøre ressurser, slik at fylkene kan styrke tilbudet til de TT-brukerne som har særlige behov, om det vil være mulig å dekke hoveddelen av reiser for en del av brukerne gjennom åpne fellestransporter, og om de nye brukerne som har mindre mobilitet nå vil få bedre mobilitet. For eldre personer som ikke har tilgang til egen bil vil et tilbud om bestillingsskyss fra hjemmet til kommunesenteret et par ganger i uka trolig dekke det meste av transportbehovet. Kan man avlaste TT-budsjettene gjennom rimeligere løsinger for denne gruppen, blir det enklere for fylkene å finne rom for å styrke tilbudet til for eksempel yngre aktive funksjonshemmede.

Alle fylkeskommunene er invitert til å levere forslag til prosjektet, som skal gjennomføres i dialog med brukarorganisasjonene. Vi har satt av 10 mill kr til oppstart i 2009. Foreløpig er planen at prosjektene skal ha en varighet på tre år, med et årlig statlig tilskudd på 30 mill. kr for 2010 og 2011. Prøveprosjektene vil bli evaluert før man tar stilling til eventuell videre oppfølging, men vi ser for oss en opptrapping etter hvert. Vi har fått inn søknader på prøveprosjekt fra syv fylkeskommuner (Oslo, Østfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Nordland), og arbeider med tildeling av midlene nå.

Ny statusrapport
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Gisle Solvoll ved Handelshøgskulen i Bodø laget en statusrapport for TT-ordningen. Den nye rapporten vil bli distribuert til fylkeskommunene i nærmeste fremtid. Formålet er å samle kunnskap om tilbudet og spre denne til fylkeskommunene, slik at de kan bruke kunnskapen til å utvikle tilbudet videre.

Handelshøyskolen i Bodø har også tre ganger tidligere, i 2001, 2004 og 2006 laget statusrapporter – da sammen med Nordlandsforskning. TT-ordningen har stort sett vært uendret de siste åra. Det kan likevel være grunn til å nevne to endringer. Det gjelder overgang til elektroniske betalingskort, og en todeling av ordningen i Telemark frå 2003 – der det er en del for individuelle reiser med drosje og en for kollektive reiser med oppsattkollektivtransport. Ressursbruken har økt med 1 pst frå 2006 til 2008, korrigert for prisstigning.

- Kartleggingen viste blant annet 114500 godkjente brukere i 2008. Det er en oppgang på 2800 fra 2006, men 8000 færre enn i toppåret 2000.
- Den typiske brukeren er en kvinne godt over 70 år som bor alene og har aldersrelaterte forflytningsvansker.
- Offentlige utgifter til ordningen av 435 millioner i 2008, mot 397 i 2006. I Oslo alene var utgiftene vel 197 millioner.
- Gjennomsnittlig tilskudd per bruker var 3800 kroner i landet under ett. I Oslo var offentlig forbruk 11500 per bruker.
- Praktiseringen av ordninga varierer like mye fylkeskommunene mellom i 2008 som i 2006.
- Brukerne blir differensierte ut fra brukerstatus og avstand mellom bolig og nærmeste service-/kommunesenter. Prioriterte grupper er blinde/svaksynte, varige rullestolbrukere og psykisk utviklingshemmede.
- I de fleste fylkeskommuner (16) ble det krevd egenandeler.
- Elektroniske betalingskort er i ferd med å erstatte papirkuponger.
Hele forsøket med arbeids- og utdanningsreiser ble lagt under NAV fra 2008.

BRA-ordningen
Litt på siden av TT-ordningen, men også viktig for deres medlemmer er universell utforming, som jeg gjerne vil si litt om. Det har tidligere vært altfor lite helhetlig tenkning rundt hvordan transportsystemet kan gjøres tilgjengelig for alle. Utfordringene er fremdeles store. Nå krever vi at aktørene må legge universell utforming til grunn i nye prosjekter og når en skal utbedre eksisterende infrastruktur og materiell.

Ei viktig satsing er tilskuddordningen til kommunale og fylkeskommunale tiltak for bedre tilgjengelighet, BRA-ordningen. Siden 2006 har vi bevilget om lag 50 mill kroner til denne støtteordningen. Formålet er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats frå alle aktører. Ett brett spekter av tiltak, flest på infrastruktur og informasjon, har fått støtte.

I fremtidem vil nok infrastrukturtiltak få størstedelen av midlene, fordi det er her behovet er klarest formulert – og kanskje størst. Det er for eksempel 65.000 holdeplasser for buss i Norge, og bare et fåtall av disse er universelt utformet. I tillegg har vi sett noen svært interessante tiltak for opplæring av personell i kollektivtransporten. Denne typen tiltak vil bli prioritert videre, rett og slett fordi det er så viktig med kompetente sjåfører, som kan og vil yte service til de som trenger ekstra bistand. Det nytter ikke at det er fine ledelinjer for blinde og svaksynte hvs ikke sjåføren vet at han skal stoppe bussen og åpne døra der ledelinjene viser vegen.

Kjøretøytiltak vil i liten grad bli prioritert i tiden fremover, men det er etablerte krav om automatisk holdeplassannonsering med tale og elektronisk tavle inne i bussen.  Vi har dessuten utformet og hatt på høring forslag til forskrift om universell utforming av busser i klasse II og III. Planen var at forskriften skulle gjelde fra 1.1.09. Arbeidet med høringsinnspillene har tatt noe lenger tid enn forventet og den endelige fastsettingen av forskriften er noe forsinket. Samferdselsdepartementet regner med at forskriften vil bli fastsatt og tre i kraft i 2009.

Vi mener at slike nye krav kombinert med at fylkeskommunene i anbudsprosedyrer og kontrakter med rutebilselskapa skal bli flinkere til å stille krav om universell utforming, er en mer effektiv måte å få resultat på enn kjøretøytiltak og at vi heller primært prioriterer BRA-midlene til varige infrastrukturtiltak. Skal en fylkeskommune kjøpe rutebiltjenester, må det stilles krav om at kjøretøyene er universelt utformet og tilpasset infrastrukturen. I tillegg tror jeg det er viktig at man gjennom anbudsrundene premierer rutebilselskapene som utdanner sjåførene sine til å yte best mulig service overfor personer med nedsett funksjonsevne.

BRA-ordningen er et viktig virkemiddel fra statens side for å bidra til god koordinering mellom forvaltningsnivåene, og den vil bli videreført. I tillegg kommer midlene vi bevilger over budsjettene til Statens vegvesen og Jernbaneverket – som vi har økt kraftig siden vi overtok i 2005. Tross at det bare er krav om 25 % lokal medfinansiering for å få statlige BRA-midler er det ikke veldig mange søknader som blir avvist. Dette er et uttrykk for at det fremdeles er et stykke igjen før disse spørsmålene er høyt nok på agendaen i fylkene og i kommunene. Jeg tror det vil være positivt om flere av lokalforeningene til de organisasjonene som er her i dag presser på for å få frem flere prosjekt lokalt.

I mars skal vi presentere ny Nasjonal transportplan for 2010-2019, og her vil universell utforming bli prioritert. Vi vil at universell utforming skal være en integrert del av alle planar for oppgradering og bygging av infrastruktur i Statens vegvesen, Avinor og Jernbaneverket sin regi. Et hovedprinsipp i arbeidet vårt med universell utforming fremover er at det må være tett samarbeid med brukerorganisasjonene – det er trass alt dere som vet hvor skoen trykker.

Antidiskrimineringsloven
I 2009 vil Norge for første gang få en egen lov om forbud mot diskriminering som skal sikre mennesker med redusert funksjonsevne like retter til deltagelse som befolkningen ellers. Loven inkluderer krav til universell utforming av nye bygninger, inklusive stasjoner og terminaler. Også for alle nye transportmiddel – enten det gjelder buss, tog, bane eller skip - vil det komme krav om universell utforming.

Et kollektivtransportsystem som kan brukes av flest mulig reisende trass i individuelt varierende funksjonsevner langt fra en realitet i dag – det er jeg smertelig klar over. Det finnes ingen samlet tilstandsvurdering, men vi må i utgangspunktet anta at det er behov for oppgradering til universell utforming på alle holdeplasser og stasjoner i kollektivtransportnettet samt på ferjekaier. I tillegg må tilgangen til kollektivsystemet også være universelt utformet. Dette er ingen liten jobb, og innebærer at målrettet innsats over lang tid må til. Dessuten kommer vi – bokstavelig talt – ingen vei uten samarbeid. Stat, fylkeskommuner, kommuner, etater, brukerorganisasjoner, transportaktører – alle må dra lasset sammen.

Jeg opplever at BRA-programmet har ført til økt fokus på universell utforming i kommuner og fylkeskommuner. Helhetsperspektivet virker å være mer fremtredende nå enn for fire år siden. Materiell, infrastruktur og informasjon blir sett i sammenheng. Samordning av de ulike aktørene er fremdeles en utfordring, men det finnes flere eksempler på strekninger der fylkeskommunene i samarbeid med andre har forsøkt å legge til rette og utforme hele reisekjeden. T-banen og enkelte trikke- og busslinjer i Oslo er et eksempel, Unibuss-prosjektet i Drammen og Metrobusslinjer i Kristiansand er andre.

Transportmidler
Kjøretøyforskriften inneholder krav om tilgjengelighet til buss for funksjonshemmede, med spesiell vekt på bevegelseshemmede. Den inneholder også krav til utstyr og tekniske løsninger. Kravene er obligatoriske for alle nyere bybusser. Vi arbeider med å utvide kravene til også å gjelde for forstads- og ekspressbusser i rutetransport.

Det er store utfordringer å ta tak i innen jernbanesektoren når det gjelder universell utforming. NSB har i dag totalt om lag 15 forskjellige hovedtyper tog i drift. Til sammen utgjør dette en materialpark på 364 enheter med stort aldersspenn. Det sier seg selv at NSB står overfor store utfordringer når det gjelder å gjøre dette materialet mer tilgjengelig.

NSB har bestilt 50 nye togsett som skal leveres i 2012. Disse skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Det innebærer trinnfri tilgang frå plattforma inn i toget – der plattformen har riktig høyde, som nå er 76 cm over skinnetopp. Det vil også være teleslynge og informasjonsutstyr for blinde og svaksynte. Alle disse kravene er utarbeidet i samarbeid med brukerorganisasjonene. De samme kravene blir når innarbeidet i forslag til ny forskrift til jernbanelov, som gjelder for jernbane, sporveg, tunnel- og forstadsbane. I tillegg har NSB et program for oppgradering av materiell med levetid utover 2010/2011.

Informasjon
Også informasjon er sentralt for at reisekjeda skal fungere. Informasjon på stasjoner, holdeplasser, knutepunkter og om bord i transportmidlet er også noe vi vil fokusere på. Dette er særlig viktig avvikssituasjoner og informasjonen må bli gitt på en måte som gjør at den kan oppfattes av alle, også blinde og svaksynte.

Jeg er fullt klar over at en del av dere ikke er fornøyde med det tilbudet som finnes i dag, og at dette handler om likeverd og om livskvaliteten deres. Derfor vil dette være noe av det vi vil jobbe mer med fremover, blant annet ved at alt nytt materiell og all ny infrastruktur skal utformes universelt, ved at vi i år innfører den nye antidiskrimineringsloven og ved tildelingen av BRA-midler. Samtidig satser vi mye på å finne løsninger som gjøre at flest mulig kan klare seg uten individuelle løsninger – og i år starter vi altså opp fylkesforsøkene med bestillingstransport som er åpen for alle og avlaster TT-ordningen og dermed gir rom for bedre TT.

Jeg har stor tro på at det skal gi store positive resultater og at dette kan være en ordning vi viderefører. Og ikke minst håper og tror jeg at det at vi har styrket fylkeskommunenes økonomi mye de siste årene – senest i tiltakspakken som kom for en ukesiden – vil gjenspeile seg både i bedre lokale kollektivtransporttilbud, bedre TT-ordning og mer universelt utformede transportsystemer.

Takk for meg!