Innlegg på Handikapforbundets konferanse om universell utforming

Politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien
Handikapforbundets konferanse om universell utforming

Kjære alle sammen!

Det er hyggelig å være her med dere her i dag – og møte andre som brenner for og jobber med at transportsystemet vårt skal være tilgjengelig for alle – og som virkelig kan mye om dette temaet.

Regjeringen er opptatt av at alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. Vi vil at folk enkelt, effektivt og trygt kan bevege seg rundt slik at de kan delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter. Vi vil utvikle transportsystemet slik at behovet for spesialløsninger blir minst mulig. Vi vil at alle skal med. Derfor øker vi satsningen på universell utforming i Nasjonal transportplan 2010-2019.

NTP
Det har tidligere vært altfor lite helhetlig tenkning om hvordan transportsystemet kan gjøres tilgjengelig. Utfordringene er store.

I NTP slås det fast at all ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Det er i tillegg et omfattende behov for oppgradering av holdeplasser og knutepunkt.Universell utforming er ein integrert del av alle planer for oppgradering og bygging av infrastruktur som blir planlagt og bygd i Statens vegvesen, Avinor og Jernbaneverket sin regi. De store ressursene som er nødvendig for å få et fullt ut universelt utformet kollektivsystem gjør at utviklingen vil måtte skje gradvis. Ca 1 500–2 000 av totalt 6 500 haldeplassar på riksvegnettet vil bli oppgradert til ønsket standard i kommende planperiode. De passasjertunge holdeplassene blir oppgradert først. Regjeringen tar sikte på at tilskuddsordningen for mer tilgjengelig kollektivtransport i kommunesektoren («BRA-midlane«) blir videreført.

Kravene om universell utforming i plan- og bygningsloven, teknisk forskrift, legges til grunn i planleggingsfasen og ved utbygging, og etatene skal i perioden utvikle rutiner for å sikre at dette ivaretas. Videre skal etatene utvikle rutiner for inspeksjon av universell utforming i anlegg under planlegging og for ferdige anlegg. De funksjonshemmedes organisasjoner er høringsinstans i utbyggingsprosjekter med publikumsareal. Kommuner, fylkeskommuner og private transportutøvere er underlagt de samme kravene som etatene.

Kontaktforum for universell utforming i kollektivtransportsektoren
Våren 2005 ble det opprettet et eget kontaktforum i Samferdselsdepartementet med representanter fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede (SRLF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, Deltasenteret, Jernbaneverket, Vegdirektoratet, Avinor, NSB, Transportbedriftenes Landsforening og Samferdselsdepartementets politiske ledelse.
 
Formålet med forumet er å skape en felles arena for diskusjon og innspill i forhold til transport og tilgjengelighet mellom politiske myndigheter, brukerne representert ved interesseorganisasjo¬nene, fagetatene og trafikkutøverne.
 
Det har vært praksis å innkalle til møte i kontaktforumet to ganger pr år.
 
Brukermedvirkningsgrupper
I samferdselssektoren er det opprettet brukermedvirkningsgrupper knyttet til Sam-ferdselsdepartementets underliggende etater og virksomheter:
• Forum for tilgjengelighet til flyreiser i Avinor
• Kontaktgruppen for funksjonshemmede på tog i Jernbaneverket
• Brukermedvirkningsforum for handikapspørsmål innenfor Statens vegvesens ansvars¬område.
 
Gruppene ledes av de respektive virksomheter, og er sammensatt med representanter fra Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Blindeforbundet, i tillegg til transportnæringen og representanter fra myndighetene.

BRA-ordningen
En viktig satsning fra regjeringens side er tilskuddsordningen til kommunale og fylkeskommunale tiltak for bedre tilgjengelighet, BRA-ordningen, som jeg vet dere kjenner godt. Siden 2006 har vi bevilget omlag 50 mill kr til denne støtteordningen. Formålet er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører. Det har blitt gitt støtte til et bredt spekter av tiltak, flest på infrastruktur og informasjon. I fortsettelsen vil nok infrastrukturtiltak få den største delen av midlene, fordi det er her behovet er klarest formulert – og kanskje størst. Det er for eksempel 65.000 holdeplasser for buss i Norge, og bare et fåtall av disse er universelt utformet.

I tillegg har vi sett noen svært interessante tiltak for opplæring av personell i kollektivtransporten. Denne typen tiltak vil bli prioritert videre, rett og slett fordi det er så viktig med kompetente sjåfører, som kan og vil yte service til de som trenger litt ekstra bistand. I tillegg må sjåførene vite hvordan man skal kjøre for å utnytte en universelt utformet holdeplass. Det nytter ikke at det er fine ledelinjer hvis ikke sjåføren vet at han skal stoppe bussen og åpne døra der ledelinjene viser veien for de svaksynte og blinde.

Kjøretøytiltak vil i liten grad bli prioritert. Vi ønsker heller at fylkeskommunene i anbudsprosedyrer og kontrakter med rutebilselskapene skal bli flinkere til å stille krav om universell utforming. Skal en fylkeskommune kjøpe rutebiltjenester, må det stilles krav om at kjøretøyene er universelt utformet og tilpasset infrastrukturen. I tillegg tror jeg det er viktig at man gjennom anbudsrundene premierer rutebilselskaper som utdanner sjåførene sine til å yte best mulig service overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

BRA-ordningen er et viktig virkemiddel fra statens side for å bidra til god koordinering mellom forvaltningsnivåene, og den vil bli videreført. I tillegg kommer midlene vi bevilger over SVV og JBVs budsjetter – som vi har økt kraftig siden vi overtok i 2005.

Diskrimineringsloven
Regjeringen bidrar ikke bare ved bevilgninger, men også gjennom fysiske tiltak finansiert over statsbudsjettet. Spørsmålet om tilgjengelighet handler til syvende og sist om diskriminering, og det har vi tatt på alvor. I 2009 vil Norge for første gang få en egen lov om forbud mot diskriminering som skal sikre mennesker med redusert funksjonsevne like rettigheter til deltakelse som befolkningen for øvrig. Loven inkluderer krav til universell utforming av nye bygninger, inklusive stasjoner og terminaler. Også for alle nye transportmidler – enten det gjelder buss, tog, bane eller skip - vil det komme krav om universell utforming.

Et kollektivtransportsystem som kan brukes av flest mulig reisende til tross for individuelt varierende funksjonsevne, er langt fra en realitet i dag. Det finnes ingen samlet tilstandsvurdering, men vi må i utgangspunktet anta at det er behov for oppgradering til universell utforming på alle holdeplasser og stasjoner i kollektivtransportnettet samt på ferjekaier. I tillegg må adkomsten til kollektivsystemet også være universelt utformet. Dette er ingen liten jobb, og innebærer en målrettet innsats over lang tid.

Samarbeid
Vi er opptatt av at det må være tilgjengelighet i alle ledd av reisekjeden, det vil si alt fra informasjon om transportalternativer, reisen til/fra - og eventuelle opphold på – stasjoner og holdeplasser. I tillegg kommer tilgjengelighet til selve transportmidlet. Når deler av en reise er utilgjengelig, blir hele kollektivtransporttilbudet utilgjengelig. Det holder ikke at to eller tre av fem ledd er tilfredsstillende.

Dette er krevende, fordi en reisekjede gjerne er omfattende, med mange ledd, mange aktører og spredte ansvarsforhold. Her er det egentlig bare en ting som gjelder. Vi kommer – bokstavelig talt – ikke noe sted uten samarbeid. Stat, fylkeskommuner, kommuner, etater, brukerorganisasjoner, transportaktører – alle må vi dra lasset sammen.

Vi synes det virker som BRA-programmet/tilskuddsordningen har ført til økt fokus på universell utforming i kommuner og fylkeskommuner. Helhetsperspektivet synes å være mer framtredende nå enn for fire år siden. Materiell, infrastruktur og informasjon ses i sammenheng. Samordning av de ulike aktørene er fortsatt en utfordring, men det finnes flere eksempler på strekninger der fylkeskommunene i samarbeid med andre har forsøkt å tilrettelegge og utforme hele reisekjeden. T-banen og enkelte trikke- og busslinjer i Oslo er et eksempel, Unibuss-prosjektet i Drammen og Metrobusslinjer i Kristiansand er andre.

Transportmidler
Selve transportmidlet er en svært sentral del av en reisekjede. Det er mye snakk om jernbane for tiden, men vi må ikke glemme at bussen er et svært viktig kollektivtransportmiddel. Kjøretøyforskriften inneholder krav om tilgjengelighet til buss for funksjonshemmede, med spesiell vekt på bevegelseshemmede. Den inneholder også krav til utstyr og tekniske løsninger. Kravene er obligatoriske for alle nyere bybusser. Fra 1. januar vil kravene også gjelde for forstads- og ekspressbusser i rutetransport.

I NTP legger vi opp til en storstilt og historisk opprustning av jernbanen. Her er det store utfordringer som venter, ikke minst når det gjelder universell utforming. NSB har i dag totalt om lag 15 forskjellige hovedtyper tog i drift. Til sammen utgjør dette en materialpark på 364 enheter. Togene er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og har derfor stort aldersspenn. Det sier seg selv at NSB står overfor store utfordringer når det gjelder å gjøre dette materiellet mer tilgjengelig.

NSB har bestilt 50 nye togsett som skal leveres i 2012. Disse skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Det innebærer trinnfri adkomst fra plattformen inn i toget – der plattformen har riktig høyde, som nå er 76 cm over skinnetopp. Siden mange plattformer foreløpig har ulike høyder, vil togene bli utstyrt med heis. Det vil også være teleslynge og informasjonsutstyr for blinde og svaksynte. Alle disse kravene er utarbeidet i samarbeid med de funksjonshemmedes brukerorganisasjoner. De samme kravene vil bli innarbeidet i forslag til ny forskrift til jernbaneloven, som gjelder for jernbane, sporvei, tunnel- og forstadsbane. Forskriften vil tre i kraft så snart som mulig etter 1. januar 2009. I tillegg har NSB et program for oppgradering av materiell med levetid utover 2010/2011.

Informasjon
Også informasjon er sentralt for at reisekjeden skal fungere. Informasjon på stasjoner, holdeplasser, knutepunkter og om bord i transportmidlet er også noe vi vil fokusere på. For eksempel er det viktig med lett tilgjengelig, korrekt og utvetyding informasjon om når toget eller bussen går, særlig i avvikssituasjoner. Informasjonen skal gis på en slik måte at den kan oppfattes av alle.

Et viktig tiltak som vi jobber med er utvikling og etablering av en nasjonal reiseplanlegger. Den skal gi folk muligheten til å sitte hjemme og planlegge reisen og skaffe seg oversikt over hvor tilgjengelig alle ledd i reisekjeden er. Leverandør av datagrunnlaget til tjenesten er blant annet fylkeskommuner, kommuner og transportoperatørene. Det er kommunene og fylkeskommunene som må samle inn tilgjengelighetsinformasjonen om de holdeplassene, knutepunktene og stoppestedene de eier. Etablering av reiseplanleggeren skjer derfor som et samarbeidsprosjekt mellom SD og aktørene. Vi har i budsjettet for 2009 foreslått 5 millioner til etablering av den nasjonale reiseplanleggeren og til å etablere en enhet for å forvalte elektronisk billettering. Jeg er veldig fornøyd med at vi nå tar grep for å få på plass dette.

TT-ordningen
Stortinget og brukerorganisasjonene har etterlyst nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet på TT-ordningen. Regjeringen vil ikke foreslå at det etableres bindende retningslinjer nå. Vi tror det beste er å gjøre den ordinære kollektivtransporten mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Å lage bindende retningslinjer ville stride mot fylkeskommunenes bestemmelsesrett over kollektivtransportilbudet.

Nytt av året er at vi som et prøveprosjekt ønsker å foreta en utbygging av bestillingstransporten i et eller flere fylker. Med bestillingstransport menes kollektivtransport der brukeren bestiller reiser fra en transportsentral el., og der de individuelle transportene blir samordnet. Samtidig gjøres det tilpasninger i regelverket for TT-ordningen, slik at flest mulig av dagens TT-brukere kan benytte den ordinære kollektivtransporten. Hovedformålet med prosjektet er å avklare effektene av en slik omlegging for funksjonshemmedes tilgjengelighet. Alle fylkeskommunene er invitert til å levere forslag til prosjektet, som skal gjennomføres i dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner. Vi har avsatt 10 mill kr til oppstart i 2009. Foreløpig er planen at prosjektene skal ha en varighet på tre år, med et årlig statlig tilskudd på 30 mill. kr for 2010 og 2011. Prøveprosjektene vil bli evaluert før det tas stilling til eventuell videre oppfølging.

Avslutning
Arbeidet er i gang, men det er fortsatt en lang vei å gå før kollektivtransportsystemet er tilrettelagt og utformet slik at ”alle” kan bruke det, både med og uten spesialløsninger. Vi må jobbe med både holdninger og kompetanse
 
Alle vil i løpet av livet erfare hvor nyttig det er med et mer universelt utformet transporttilbud. Som barn når man skal av og på skolebussen, som far når man ønsker å ta med seg barnevognen på trikken eller som eldre når man ved hjelp av rullator ønsker å ta seg til toalettet på ferja uten hjelp.

Men mange av dere føler dette på kroppen til daglig. Det handler om likeverd, og om et bedre liv – for dere, for meg, for foreldrene våre og barna våre. Derfor er det så viktig at vi får dette til, sammen. Nå gleder jeg meg til å høre hvilke erfaringer og tanker dere har gjort dere.

Takk for meg!