Innlegg på konferansen Transport & Logistikk 2009

Takk for invitasjonen!

Kombinasjonen næring og transport er noe vi i Senterpartiet brenner for – og henger nøye sammen. Transport er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser og for at folk kan bo der de vil bo og leve gode liv. Lange avstander innenlands og til markedene bidrar til at næringslivet i Norge har langt høyere transport- og logistikkostnader enn land det er naturlig å sammenligne  oss med. Disse forskjellene er det ikke mulig å eliminere fullstendig, men regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å legge forholdene til rette for å utjevne  kostnadsforskjellene slik at vi fremdeles kan ha et livskraftig næringsliv over hele landet.

Statsbudsjettet 2010
For en uke siden la vi frem statsbudsjettet for 2010. Til samferdsel er det foreslått 27 milliarder kroner – en vekst på 4,7 milliarder kroner eller 21 prosent sammenlignet med 2009. Det innebærer et nytt stort løft for veg- og jernbanenettet i landet. Gjennom forvaltningsreformen har vi styrket bevilgningene til det nye fylkesvegnettet med 1 mrd. I tillegg kommer den nye rentekompensasjonsordningen som vil utløse ny aktivitet i fylkene i størrelsesorden 2 milliarder kroner. Samlet aktivitetsvekst på fylkesvegnettet eksklusive midler til rassikring blir dermed på hele 49,5 prosent!

Innsatsen vil bedre fremkommeligheten for folk og næringsliv, redusere tallet på drepte og hardt skadde i transportsektoren og legge til rette for at flere kan reise kollektivt. Jeg er veldig stolt av at vi har økt bevilgningene til veg- og baneformål med vel 9 milliarder kroner – en vekst på nærmere 50 prosent sammenlignet med nivået i 2005!

Vi understreker i budsjetteksten at vi legger opp til en opptrapping utover i første fireårsperiode, i tillegg til opptrappingen som ligger inne fra første fireårsperiode til seksårsperioden. Det blir også varslet (på side 9) i Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP). De kommende årene vil vi ha en opptrapping etter hvert som planleggingen av nye store prosjekt er ferdig, og prosjektene blir klare til oppstart. Jeg vil likevel påpeke at jeg er særdeles fornøyd med at vi allerede første året av perioden innfaser en stor del av økningen i midler. På flere områder betyr det stor vekst frå 2009- nivå, som også låg historisk høyt.

Tiltak for næringslivet
At pressekonferansen i forbindelse med budsjettfremleggingen ble holdt på Alnabru Godsterminal var ikke tilfeldig. Som et ledd i arbeidet for å bedre forholdene for næringslivets transporter, vil regjeringen overføre mest mulig transport fra veg til sjø eller bane – og Alnabru godsterminal er det sentrale knutepunktet for godstransporten med jernbane i Noreg, og til og fra utlandet. Vi satser nå tungt på blant utvidelse av terminaler og bedre riksvegtilknytning til jernbaneterminaler og havner, og i Nasjonal transportplan har vi et ambisiøst mål om dobling av kapasiteten ved Alnabru godsterminal. Det gjør at det er behov for en større terminalutvidelse, i tillegg til kapasitetsøkende tiltak.

I NTP er det foreløpig avsatt en milliard kroner til utbygging av Alnabru godsterminal.  Arbeidet med planleggingen av Alnabru godsterminal skal videreføres i 2010 med sikte på oppstart av 1. byggetrinn i 2011. Og: i budsjettet for neste år foreslår vi 446 millioner kroner til kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet. Dette skal gi en dobling av godskapasiteten og kjøring med inntil 600 meter lange tog. Utbyggingen omfatter både forlenging av eksisterende kryssingsspor og bygging av nye kryssingsspor. Arbeidet som er i gang for å få på plass en støtteordning for private sidespor vil også være viktig med tanke på å få mer gods over på bane. Her trenger vi klarering internasjonalt, noe vi jobber med å få på plass. 

Den store veg- og jernbaneutbygginga regjeringen legger opp til, vil gi reduserte transportkostnader på om lag 25 milliarder kroner i perioden 2010-2013. I distriktene er det beregnet om lag 5,2 milliarder kroner i sparte transportkostnader på veg. De bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet som følge av veg- og jernbaneinvesteringene er beregnet å bli redusert med om lag 9,7 milliarder kroner i perioden 2010-2013. Altså – sterk veg- og jernbanesatsing – som er med på å styrke transporttilbudet til folk og næringsliv over hele landet. Dette er penger som virkelig monner!

Jeg er også glad for at vi har fått en gjeninnføring av fraktutjevningsordningen for drivstoff på plass. Det vil gi reduserte transportkostnader der prisforskjellen er størst. Også her jobber vi med å få internasjonal klarering på plass. 

Apropos drivstoff, vi har merket oss reaksjonene deres på avgiften på biodiesel som kom i statsbudsjettet. Regjeringen er opptatt av å få frem alternative drivstoff for å få ned utslippene fra transportsektoren. Jeg synes det er positivt at finansministeren nå har åpnet for at saken vil bli vurdert på ny i Stortinget når budsjettet skal behandles.

Om godstransportstrategien i NTP
I NTP legger vi frem en godstransportstrategi for å styrke konkurransekraften til næringslivet gjennom bedre fremkommelighet, reduserte avstandskostnader og rasjonell konkurranse mellom transportgrenene. Vi vil sørge for sektoreffektivisering og bedre utnyttelse av transportmidlenes ulike fortrinn. Vi vil overføre transport fra veg til bane og sjø og legge til rette for intermodale/kombinerte transporter – og vi vil øke midlene til utbygging, drift og vedlikehold av veger, jernbane, farleder og annen infrastruktur kraftig.

Selv om det er en klar målsetning at jernbane og sjø skal ta større deler av den forventede veksten i godstransportmarkedet, vet vi at vegtransport i svært mange tilfeller alltid vil være hovedtransportformen, og at god fremkommelighet og forutsigbar transport er viktig – ikke minst for næringslivet. Derfor legger vi stor vekt på å fjerne flaskehalser. Det kan være snakk om alt fra planlagte vinterstengte fjelloverganger via ventetider på ferjer i sommersesongen, til ras, ulykker og andre uforutsatte hendelser. På alle områdene gjennomfører vi nå tiltak.
Tiltakene vi har foreslått for de neste ti årene vil redusere reisetidene på viktige ruter på riksvegnettet med rundt 30-35 minutter. Fra Trondheim til Kirkenes vil innsparinga bli på 49 minutt og frå Stavanger til Trondheim vil reisetiden bli redusert med ca en time. Dette vil helt klart bedre konkurransekraften til næringslivet. T tillegg mener vi det er viktig å sikre at det til en hver tid er åpne fjelloverganger på hovedvegene mellom vest og øst og nord og sør.

Men næringslivet møter også på andre typer hindringer. Rushtidsforsinkelsene i de store byene er et betydelig problem. Jeg tror det her må både pisk og gulrot til – også restriktive tiltak som køprising. Her har erfaringene fra Stockholm vært entydig positive. Vi er glade for at blant annet NHO flere ganger har markert at de er positive til et slikt tiltak for å få triveligere og mer velfungerende byer, redusere miljøbelastningene og ikke minst – bedre fremkommeligheten folk og næringsliv. En helt klar forutsetning for dette systemet er sterk satsning på kollektive reisemåter. Vi har nå økt Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og redusert bilbruk i byene – og gjort kravene strengere. De byene som er villige til å ta i bruk restriktive midler, skal også få lønn for det. Jeg kjenner meg overbevist om at køprising etter hvert vil komme, og at det vil være med på å minske rushtidsforsinkelsene for næringslivet.

Andre tiltak
Jeg skal kort nevne noen tiltak for næringslivet som regjeringen allerede har gjennomført:
- Åpnet for bruk av tømmerbiler med 56 tonns totalvekt.
- Åpnet for maksimallengder på inntil 19,5 m for semitrailere og vogntog som avviker fra europeiske fellesregler.
- Startet en prøveordning med bruk av modulvogntog på inntil 25,25 m lengde for å se om dette kan gi mer effektiv og miljøvennlig vegtransport. Her har jeg inntrykk av at viktige aktører som tidligere har vært kritiske til disse lange vogntogene, nå signaliserer en mer positiv holdning og ønsker at vi skal utvide prøveordningen til å gjelde flere veger. Det kan gjøre det lettere eventuelt å gjøre ordningen permanent.
Vi er opptatt av de konkrete og nære problemstillingene næringen står overfor og verdien av tett dialog mellom dere og oss som styresmakter. Gode vilkår som gjør det lettere å rekruttere til sjåføryrket er viktig. Blant annet mener jeg det er behov for bedre arbeidsforhold for sjåførene når de ikke er på selve vegen. Derfor planlegger vi nå nye raste- og hvileplasser for tungtransporten.  Vi legger opp til en ordning der Statens vegvesen kan yte støtte til private aktører som vil bygge ut og drifte denne typen anlegg, og en systematisk utbygging langs alle de viktigste transportkorridorene i årene fremover.

Effektivisering
I går var jeg her og debatterte OPS. Jeg skal derfor ikke si mer om dette nå, bare at vi alltid vil være opptatt av å finne de beste løsningene for å få bedre og tryggere veg raskt på plass. I NTP har vi gått inn for å utvikle kontraktformer der man over lengre strekninger ser investeringer, vedlikehold og drift i sammenheng. Og da får man i praksis OPS-kontrakter, men uten fordyrende privat lånefinansiering. Statens vegvesen er i full gang med å utvikle denne typen kontrakter, og vi mener dette er en løsning for fremtiden. Store kontrakter kan gjøre norsk anleggsmarked mer attraktivt for utenlandske virksomheter, noe som også øker konkurransen. Samtidig finnes det flere eksempel på at statens kostnader har gått kraftig ned når man har lyst ut anbud på nytt og delt opp kontraktene i flere mindre entrepriser. Den nye Pirbrua på E6 gjennom Trondheim ble først lyst ut som et stort anbud, og det kom bare et eneste tilbud. Gjennom å dele opp prosjektet i fire ulike anbud, fikk vi konkurranse om de ulike delene, og prisen gikk ned fra om lag 200 til om lag 150 millioner kroner. Vi har jobbet aktivt for å utvikle mer differensierte kontraktstrategier, og vil satse på dette også fremover.

Et av flere hovedfokus de neste årene, ved siden av å skaffe enda mer midler til sektoren, vil være å se enda mer på hvilke grep man kan ta for å bruke midlene enda mer effektivt og få enda mer igjen for pengene. Samtidig er veg- og jernbaneinfrastrukturen en så sentral del av rammevilkårene for folk og næringsliv at vi mener landet er best tjent med dagens organisasjonsform – som vil se tett politisk styring.  En sammenslåing av SVV og JBV, slik enkelte ivrer for, tror jeg ikke er vegen å gå. Jeg er ellers stolt over at ei ny vegundersøkelse viser at vegbyggingen øker mer i Norge enn i Sverige.

Det som er helt sikker er at vi skal holde frem med å bygge landet, til beste for folk – og ikke minst – næringsliv. Nå ser jeg frem til debatt!

Takk for meg!