Landsmøte i Norsk Transportarbeiderforening

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen. Jeg skulle hilse så mye fra Liv Signe, som gjerne skulle vært her. Hun er nå frisk og rask og tilbake på kontoret fra i dag av, men etter å ha vært borte i fire uker, var det så mye som ventet på henne på kontoret, at hun ikke turde dra bort første dagen. Jeg håper dere tilgir at det derfor ble meg som kom hit i dag. Jeg er glad for å få komme hit, dere er jo – som dere selv sier det – det største og sterkeste fagforbundet innen transportbransjen her i landet – og sitter på masse kunnskaper og meninger om transport som er nyttig for oss. Jeg opplever heldigvis at vi har en god dialog og et godt samarbeid – og at vi har felles interesse i å jobbe for gode lønns- og arbeidsvilkår for de som arbeider i transportbransjen.

Nettopp arbeidsvilkår er noe denne regjeringen er svært opptatt av. I Soria Moria-erklæringen ble kampen mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv framhevet som et av flertallsregjeringens viktigste områder. Arbeidstakerrettigheter, arbeidsmarkedstiltak og innsats mot sosial dumping er spesielt vektlagt.

Etter tre år med sterk vekst i sysselsettingen og kraftig nedgang i arbeidsledigheten, merker Norge nå effektene av den globale finanskrisen. Mange bedrifter må nedbemanne eller si opp. Arbeidsledigheten øker og mange er permitterte. I denne situasjonen har regjeringen lagt fram mange tiltak for å bidra til økt aktivitet i økonomien og holde folk i jobb.

Arbeidslivsspørsmål er knyttet til en rekke områder, fra arbeidsmiljø og pensjon til næringspolitikk og innsats mot diskriminering. Dette er et felt med stadig nye utfordringer, som nå også utfordres av det økonomiske tilbakeslaget i verdensøkonomien.

Likevel har vi klart å leve opp til de store løftene våre på området: Arbeidsmiljøloven er styrket. Vi har reversert de borgerlige partienes svekkelser. Det er ikke lenger adgang til å øke arbeidstiden til 13 timer pr dag. Ikke anledning til økt bruk av overtid. Svekkelsen av stillingsvernet er omgjort. Det er ingen økt adgang til midlertidige ansettelser, ingen svekkelse av de tillitsvalgtes innflytelse. Flere handlingsplaner er lagt fram for å forhindre sosial dumping. Nylig varslet vi innføring av solidaransvar. Kuttene i dagpenger til de arbeidsledige er rettet opp, og det er innført oppfølgingsgaranti for ungdom under 25 år og det innføres i år tiltaksgaranti.

Vi mener at de store pengene må brukes på de store oppgavene. Det gjør de nå. Vi har gjennomført en stor kursendring fra skattelette til de som hadde mest fra før, til sterkere offentlige tjenester til alle. 50 milliarder kroner mer i fireårsperioden til eldreomsorg, skole og veier fordi vi avlyste Høyres usosiale skattepolitikk. Jeg må innrømme at vi har gitt en skattelettelse: Skattefradraget for fagforeningskontingent er doblet til 3 600 kroner. Jeg satser på at det er greit for dere!

Likestillingen i arbeidslivet er styrket under denne regjeringen.

Det er innført lovfestet fortrinnsrett for deltidsansatte.  Vi har foreslått lovendring som innebærer større likestilling av skiftarbeidere og de som går turnus i omsorgsyrkene som også arbeider søndag. Reformen er sentral i et likestillingsperspektiv, ved at det etableres et regelverk som behandler kvinnelige turnusarbeidere og mannlige skiftarbeidere likt.

Flertallsregjeringen har altså gjennomført det vi lovet arbeidstakerne, og vi ser alle de styrkningene som er gjort i de offentlige velferdstilbudene.

Hvordan har utviklingen vært i folks privatøkonomi?

La meg dele med dere noen ferske beregninger fra Finansdepartementet.
Vi tar utgangspunkt i en lønnstaker med gjennomsnittslønn, som det trolig er mange av blant dere.

En enslig lønnstaker uten barn som tjente 300 000 i 2005 har fått en kjøpekraftsforbedring på 26 559 kroner siden regjeringsskiftet. En familie som hadde en samlet inntekt på 700 000 og to barn i barnehagealder har i 2009 60 845 kroner mer å rutte med.

Flertallsregjeringen har gitt landets arbeidstakere sterkere offentlige tjenester og en tryggere privatøkonomi. Slik vil vi holde frem de neste fire årene – om dere gir oss sjansen til å fortsette den store og viktige jobben vi er i gang med.

Lovendringer sikrer rettigheter ved konkurranse innen kollektivtransporten
Og kanskje det aller viktigste for mange av dere: Jeg er stolt og glad over at vi tidligere i vår gjorde det vi lovde i Soria Moria å gjøre, nemlig å sikre rettene til arbeidstagere ved konkurranse innen transportsektoren. Vi har nå foreslått en lovendring som skal sikre at anbudskonkurranser om drift av kollektivtransport ikke fører til sosial dumping.

Dette er noe jeg vet dere har ønsket dere lenge. Lovendringene legger opp til at ansatte ved konkurranseutsetting skal ha samme vern som arbeidsmiljøloven gir ansatte ved overdragelse av virksomheter. Det blir dessuten lagt opp til at foretak som får kontrakt må forplikte seg til at ansatte ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn gjeldende tariffavtale, evt det som er normalt innen yrket og regionen. Tilsvarende plikt skal gjelde for underleverandører.

Samtidig foreslår regjeringen at aldersgrensen for å kunne arbeide som buss- og drosjesjåfør skal heves fra 70 til 75 år. Vi vet at mange ønsker å holde frem som yrkessjåfør etter fylte 70 år. Nå kommer vi alle disse i møte. I forslaget vårt er det lagt til grunn at sjåfører over 70 år må fornye kjøreseddelen hvert år frem til de fyller 75 år, noe som blant annet krever ny helseatttest. Aldersgrensen har vært 70 år siden 1979. Helsestyremaktene har nå vurdert saken på nytt, og funnet ut at aldersgruppa opptil 75 år jevnt over har bedre helse nå enn tidligere. Det åpner for at vi kan heve aldersgrensen.

Kollektivtransport
Dere lever av å transportere. Mange av dere lever av å transportere andre mennesker – innen kollektivtransporten. Jeg har lyst å si litt om hva vi gjør på området.

Også i forhold til kollektivtransporten og en miljøvennlig transportpolitikk i byene representerte regjeringsskiftet et taktskifte. Vi har økt jernbaneinvesteringene, som er den delen av kollektivtransporten staten har hovedansvaret for, kraftig. Vi har økt satsingen for å tilrettelegge for busser og trikker, det satses langt mer på sykkeltiltak og vi har doblet den særskilte belønningsordningen til de største byområdene. Denne satsingen varsler vi ytterligere forsterkning av i de kommende årene.

Reisetidsmålinger rundt de fire største byene viser likevel at rushtidsforsinkelsene øker og at rushperioden blir stadig lengre. Hastigheten i tre av storbyene er lavere i 2007 enn i 2005. Befolkningsveksten i byene kombinert med generell økonomisk vekst, økt bilhold og økt pendlingsomland inn til byene vil øke presset ytterligere i årene som kommer.

For å nå målet om bedre framkommelighet og miljø må vi overføre personreiser, spesielt i rushtiden, fra personbil til kollektivtransport. I tillegg må det tilrettelegges for at færre trenger å bruke bil. Dette målet skal nås gjennom en rekke tiltak som vi tidligere i vår presenterte i Nasjonal transportplan for de neste ti årene.

Regjeringen vil arbeide for at folk får et mer tilgjengelig kollektivtilbud med flere avganger, kortere reisetid, økt punktlighet/regularitet. Fylkene skal fortsatt ha hovedansvaret for å utvikle det meste av kollektivtilbudet og vil derfor spille en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Belønningsordningen
Et viktig grep er at vi i år bevilger 323 millioner kroner til ” Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene”. Det betyr en dobling av midlene sammenliknet med 2008. Vi stiller også strengere krav til byene som deltar.

Belønningsordningen skal stimulere byområdene til å føre en transportpolitikk som gjør kollektivtransporten mer attraktiv på bekostning av bilbruk.

Av de 9 byene som i inneværende år søkte om midler fra belønningsordningen, hadde 6 byer oppnådd økning i kollektivandelene. Økningen for 3 av disse var solid i den forstand at veksten i kollektivtrafikken var sterkere enn veksten i biltrafikken (Oslo, Bergen og Skien/Porsgrunn). Alle 3 ble prioritert ved tildelingen av midler. Jeg synes det er flott å se på de byene som har lykkes med satsningen sin. For eksempel har kollektivtrafikken i Oslo de senere årene snudd en negativ trend til en til dels sterk vekst. Trafikkøkningen i 2008 er i følge Ruter 7 %, mens biltrafikken har gått litt ned. Det innebærer at kollektivtrafikken ikke bare tar trafikkveksten (i et generelt økende transportmarked drevet fram av befolkningsveksten i Osloregionen), men også betydelige markedsandeler fra biltrafikken.

Trolig ser vi nå resultatet av den langsiktige satsingen på et attraktivt kollektivtilbud med god frekvens, tilfredsstillende flatedekning og nødvendig fornyelse av vognparken. Disse kvalitetsforbedringene er blant annet finansiert gjennom Belønningsordningen. I tillegg har det blitt vesentlig dyrere å bruke bil i Oslo det siste året: takstsystemet i bomringen er lagt om og månedsabonnementet avskaffet, og det ble etablert nye passeringspunkter. Oslo er et utmerket eksempel på at både pisk og gulrot må til hvis man vil oppnå endringer i transportmiddelfordelingen.

Den samme konklusjonen ble trukket i evalueringen av belønningsordningen i 2007 - ordningen viste positive, men begrensede effekter, og midlene hadde gitt større uttelling dersom byene hadde vært mer restriktive med hensyn til å tilrettelegge for personbilbruk. Svært mye annen forskning og emperi viser samme resultat, for eksempel fra Stockholm hvor opprustningen av kollektivtransporten bare ga en helt marginal endring av reisemønsteret. Det var først da de en rushtidsavgift kom på plass at reiseomfanget ble redusert og reisemiddelfordelingen endret. Derfor har vi i år reservert hele bevilgningsøkningen (altså halvparten av pengene) til byområder som inngår forpliktende avtaler med staten om å ta i bruk virkemidler som reduserer bilbruken – noe som også er i samsvar med klimaforliket. Vi stiller med mer penger – men vi stiller samtidig strengere krav. Jeg er glad for at stadig flere samfunnsaktører, som LO og NHO, støtter forslaget om rushtidsavgift, og at flere byer – som dagens vertsby, Tromsø, er i utredningsfasen.

Nasjonal transportplan 2010-2019
Denne uken skal Stortinget behandle forslaget til Nasjonal transportplan. Det er særlig noen aspekter ved denne transportplanen jeg ønsker å trekke frem:

For det første: Vilje til å satse tungt på veg og bane de ti neste årene. Nasjonal transportplan 2010-2019 innebærer en økning i bevilgningene til samferdsel på 45 % sammenlignet med forrige NTP. Vi legger til rette for næringslivets transporter, vi legger opp til en stor innsats for å få ned tallet på drepte og skadde, og vi vrir transportpolitikken i grønn retning for å få ned klimagassutslippene. Og vi bygger landet videre.

For det andre: I tillegg til å øke potten til samferdsel, har det vært viktig for oss å få til en differensiering mellom by og land i samferdselspolitikken. I de mest folkerike områdene skal vi bygge jernbane og bidra til omlegging av persontransport fra personbil til kollektive transportmidler, sykkel og gange. I distrikts-Noreg er veg ofte eneste alternativet. En ting dere vet bedre enn de fleste, er at for at dette skal fungere er vi helt avhengig av at det blir gjort nødvendig drift og vedlikehold av veger som i mange år har gått for ”lut og kaldt vann”.

Kraftig forbedring av standarden på vegnettet er derfor et av regjeringens hovedsatsingsområder i NTP 2010-2019. Dette dreier seg dels om å skape større framkommelighet og bedre standard på eksisterende vegnett, og dels om å bygge ut vegkapasiteten slik at forventet vekst i transportbehovet kan avvikles på en god måte. De strategiske hovedgrepene er økte midler til drift og vedlikehold av vegnettet, sterk satsing på rassikringstiltak, satsing på større strekningsvise investeringer (korridorer), rutevis sammenhengende og likeartet vegstandard, satsing på mindre investeringstiltak for å løse flaskehalser, økt trafikksikkerhet og færre ulykker.

I Nasjonal transportplan 2010-2019 finnes en egen kollektivtransportstrategi. Et par av de punktene som trolig er av mest interesse for dere er at vi leger opp til:

-Tilrettelegge for kollektivtrafikk på veg ved å satse på knutepunkter, kollektivfelt, signalprioritering, teknologi for sanntids-/styringssystem langs vegkant, trafikkregulering og holdeplasstiltak.
-Økt innsats for å bygge kollektivfelt og utbedre kollektivknutepunkter og holdeplasser. Med regjeringens forslag i denne meldingen vil det bygges 80 km kollektivfelt på riksvegnettet og 1 500-2 000 holdeplasser og nærmere 100 knutepunkter blir utbedret.
-Sikre kollektivtransporten best mulig framkommelighet, kartlegge bruken av kollektivfeltene og hvordan kapasiteten kan utnyttes på en mer effektiv måte.
- Arbeide for at busstransporten sikres tilgang til bykjernen og til kollektivterminaler
-Fastsette framkommelighetsmål for kollektivtransport i byområdene
-Etablere en nasjonal reiseplanlegger.
-Bidra til at det etableres et landsdekkende system for elektronisk billettering.
-Sikre gode kollektivløsninger i distriktene

Forvaltningsreformen
Jeg vet at noen av dere som er mest ute på vegene kanskje er urolige for hva som skjer når forvaltningsreformen trer i kraft fra 1. januar og 17 000 kilometer veg blir overført fra staten til fylkeskommunene og Oslo kommune. Overføringen gjelder i hovedsak veger som i dag er ”øvrige riksveger”, altså de delene av riksvegnettet som ikke er stamveg. Det er viktig å huske at staten vil ha ansvar for å overføre tilstrekkelige økonomiske ressurser via budsjettene slik at fylkeskommunene kan bygge, vedlikeholde og drive trygge og effektive veger. Da regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett i mai, presenterte vi et økonomisk opplegg som skal sette fylkene i stand til å løse den oppgaven de nå har fått. Fylkene vil få betydelig mer midler til dette enn det staten bruker på det samme vegnettet i 2009

Selv om overføringen nok vil gi noen utfordringer, tror jeg det er viktig å huske på at den først og fremst vil gi nye muligheter. Målsetningen er å styrke det regionale nivået samtidig som vi sørger for et bedre samlet vegnett. Overføringen gjør at fylkeskommunene får mulighet til å prioritere mellom vegsektoren og andre sektorer og oppgaver. Dette vil gi positive effekter for regional utvikling. Regionale myndigheter har også i dag ansvaret for lokal kollektivtransport. Forvaltningsreformen gir bedre mulighet for å vurdere ulike transportformer – inkludert kollektivtransport – opp mot hverandre. Dette gir igjen rom for bedre og mer helhetlige transportløsninger. Men jeg er den første til å se at det krever at satsningen på kollektiv må få høyere status enn i dag