Lite elegant av Hoksrud (om Eidangerparsellen)

Det er en underlig debattform når stortingsrepresentant Bård Hoksrud i sitt innlegg i Varden mandag 23. synes å være oppgitt over at jeg får ”ture frem med” med min ”arroganse” når jeg har fått på trykk et innlegg der jeg forsøker å redegjøre for hva som ble sagt om Eidangerparsellen på en pressekonferanse 10. september og der jeg gjennomgår de viktige utfordringene vi nå står overfor i utviklingen av jernbanen. Jeg er svært glad for at lokalpressen raskt gav meg spalteplass til å rydde opp i hva som faktisk ble lovet i valgkampen.

Jeg benekter ingen ting av det jeg sa på pressekonferansen 10. september, slik Hoksrud hevder. Det som ble lovet på pressekonferansen var midler til planleggingsmidler i 2010. Det er fulgt opp til punkt og prikke i statsbudsjettet. Hadde jeg lovet byggestart i 2011, kan jeg garantere at Vardens overskrift ville vært: ”Regjeringen lover byggestart i 2011” og ikke den overskriften som avisen faktisk brukte, ”60 millioner til tog”. Men Hoksrud gir seg ikke, han fortsetter å hevde at jeg har lovet byggestart i 2011. Han hevder at ”fakta i saken er tydelig dokumentert”, men underbygger ikke dette nærmere, han smører bare på med karakteristikker (”ikke til å stole på”, ”bør holdes offentlig til ansvar for manglende etterrettelighet”.)

Med Ap, SV og Sp i regjering har vi fått et helt nødvendig løft i jernbanesatsingen. I forhold til forslaget til budsjettet for 2006 som regjeringen Bondevik II la frem vil investeringsnivået for jernbanen i 2010 nesten være tredoblet. Det kan være greit å minne om at Bård Hoksrud hvert eneste år stemte for milliardkutt i jernbanebudsjettet de første tre årene han satt på Stortinget. Om dette er å følge opp løfter som er gitt til velgerne i Telemark, får andre vurdere. Nå har heldigvis også Fremskrittspartiet valgt å prioritere jernbane langt høyere i de ordinære budsjettene.

Nå er det viktige å se fremover. Jeg håper også Hoksrud kan bidra til dette. Utfordringene som ligger foran oss er så store at de krever all den politiske oppmerksomheten de kan få.