Norges Lastebileierforbund

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen!

Det er fint for oss som sitter med budsjetter og tunge planer inne i departementet å få møte dere som virkelig er de som holder vegene våre i gang, året rundt, i all slags vær og under all slags forhold. Dere kjenner landet og vegene våre på en måte som vi politikere aldri helt vil kunne gjøre – og jeg er overbevist om at vi kan ha mye å lære av dere. Derfor har jeg lagt opp til at det skal bli tid til litt spørsmål og kommentarer etterpå.

En ting dere vet bedre enn de fleste, er at det er vegene som binder dette langstrakte og litt kronglete landet vårt sammen. For at dette skal fungere er vi helt avhengig av at det blir gjort helt nødvendig drift og vedlikehold av veger som i mange år har gått nærmest for ”lut og kaldt vann” –  og der gjør jo dere en utrolig viktig jobb.

Om Nasjonal transportplan
Jeg skal straks si litt mer om dette, men jeg har lyst å si litt generelt om Nasjonal transportplan for årene 2010-2019 først.

Det er særlig noen aspekt jeg ønsker å trekke frem:

For det første: Vilje til å satse tungt på veg og bane de ti neste årene. Nasjonal transportplan 2010-2019 innebærer en økning i bevilgningene til samferdsel på 45 % sammenlignet med forrige NTP. Det skal brukes 321 milliarder kroner til samferdsel de neste ti årene. Vi legger til rette for næringslivets transporter, vi legger opp til en stor innsats for å få ned tallet på drepte og skadde, og vi vrir transportpolitikken i grønn retning for å få ned klimagassutslippene. Og vi bygger landet videre – det blir 230 km firefelts motorveg, 142 km ny jernbane, 350 km riksveg får gul midtstripe, 10 milliarder til rassikring. En slik satsning er både visjonær og fremtidsrettet.

For det andre: I tillegg til å øke potten til samferdsel, har det vært viktig for oss å få til en differensiering mellom by og land i samferdselspolitikken. I de mest folkerike områdene skal vi bygge jernbane og bidra til omlegging av persontransport fra personbil til kollektive transportmidler, sykkel og gange. I distrikts-Noreg er veg ofte det eneste alternativet, da må også satsingen på gode transportløsinger dreie seg om nettopp veg.

I transportsektoren har vi som dere vet, en del skatter og avgifter. Ofte blir det hevdet at vegsektoren ikke betaler nok for seg – i forhold til prinsippet om like konkurransevilkår mellom transportmidlene. I NTP presenterer vi en gjennomgang av de ulike rammevilkårene. Dette er selvfølgelig et komplisert reknestykke, men det kan kanskje være nyttig for dere å vite at hovedkonklusjonen ser ut til å være at det ikke er urimelige forskjeller mellom de ulike transportgrenene.

Utbygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen
Kraftig forbedring av standarden på vegnettet er et av regjeringens hovedsatsingsområder i NTP 2010-2019. Dette dreier seg dels om å skape større framkommelighet og bedre standard på eksisterende vegnett, og dels om å bygge ut vegkapasiteten slik at forventet vekst i transportbehovet kan avvikles på en god måte. De strategiske hovedgrepene er:

- Økte midler til drift og vedlikehold av vegnettet.
- Sterk satsing på rassikringstiltak.
- Satsing på større strekningsvise investeringer (korridorer).
- Rutevis sammenhengende og likeartet vegstandard.
- Riksvegstatus for tilknytningsvegene til stamnetthavner.
- Satsing på mindre investeringstiltak for å løse flaskehalser.
- Økt trafikksikkerhet og færre ulykker.

Bedre driftsstandard
Den nye standard for vinterdrift innebærer bl.a. at

- Gjennomgående vegruter skal ha samme driftsklasse, noe som vil gi jevnere vinterstandard.
- Kravene til dimensjonering av driftsopplegget for et geografisk område skal sikre nok mannskap og maskiner til å gjennomføre vedtatt standard.
- Brøytetiltak på saltet veg skal starte ved 2 cm snødybde uavhengig av vegens driftsklasse.
- Sandstrøing på vinterveger skal igangsettes så snart snøbrøyting er avsluttet.
- I bratte stigninger og liknende skal det gjennomføres forsterket sandstrøing.

I sum vil de foreslåtte forbedringene i standard føre til generelt bedre fremkommelighet og regularitet vinterstid. Færre vogntog vil sette seg fast, tidskostnadene og ulykkesrisikoen blir redusert.

Effektiv pengebruk
Vi legger stor vekt på å benytte ressursene i sektoren godt. Vi har de siste fire årene derfor brukt mer penger på vedlikehold enn det planene la opp til, vi har lagt vekt på å holde god fremdrift på igangsatte prosjekter, vi har fjernet flaskehalser (som Vinterbrokrysset ved Tusenfryd og tunnelen i forlengingen av brua ved Drammen) og det har blitt arbeidet med å få til bedre og mer differensierte kontraktstrategier.  For eksempel har Statens vegvesen spart betydelige summer ved å trekke tilbake utlyste anbud, og dele anbudet opp i mindre kontrakter. I tillegg til å øke bevilgningene, tar vi også viktige strukturelle grep.

Dette vil også ligge i bunn når vi nå satser videre.

• Bevilgningene til drift og vedlikehold har ligget flatt over tid, mens trafikkveksten har vært enorm. Dessuten har vegnettet blitt mer omfattende og komplisert. Vi har nå et stort vedlikeholdsetterslep – ikke minst på vegdekker, bruer, vegutstyr og miljømerking og tunneler. Dette tar vi på alvor, og derfor øker vi drifts- og vedlikeholdsinnsatsen med 22 mrd eller 28 prosent fra forrige NTP. Disse vil vi bruke til tiltak for å opprettholde standarden på vegkroppen (blant annet dekkelegging og drenering) samt tiltak for å opprettholde standarden på bruer og tunneler. Vi mener det er viktig at driften skjer i rett tid og på rett måte. Drift som er viktig for sikkerheten vil særlig bli prioritert. Dette gjelder spesielt vinterdriften der brøyting, salting og strøing er de viktigste oppgavene. Statens vegvesen vil i samband med utlysning av nye funksjonskontrakter for drift av vegnettet kontinuerlig jobbe for å forbedre disse kontraktene. Det vil også bli lagt vekt på kontroll og oppfølging.

• Utprøving av en finansieringsmodell der noen større, helhetlige prosjekter blir ført på egne poster i budsjettet.

• Mer sammenhengende utbygging. Utvikling av nye kontraktsformer der utbedringer, vedlikehold og drift blir sett i sammenheng over lengre strekninger.

• En massiv satsing på mindre spektakulære, men ofte svært lønnsomme mindre
investeringstiltak. Her inngår fjerning av flaskehalser, breddeutvidelse og ikke minst trafikksikkerhetstiltak som bygging av midtdelere, tiltak som har stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet og gir god effekt – selv om de ikke er så prangende. 750 km riksveg vil bli utbedret med midtrekkverk. Vi vil også øke satsingen på rassikringstiltak på veg til 1 mrd. kr årlig – slik at 80 km riksveg blir sikret mot ras.

Vi har i inneværende periode gjort forsøk med offentlig-privat-samarbeid, OPS. Evalueringene av disse prøveprosjektene har vist at dette verken blir billigere eller dyrere enn gjennomføring på vanlig måte. Selv om det var regjeringen Stoltenberg I som i sin tid fremmet forslag om de to første forsøkene med OPS i Norge, har vi derfor nå valgt å ha fokus på andre tiltak for å fremme effektiviteten i sektoren.
Næringslivets transportbehov

Så over til næringstransport. Lange avstander innenlands og til markedene bidrar til at næringslivet i Norge har høyere transport- og logistikkostnader enn land det er naturlig å sammenligne oss med. Transportkostnadene kan være nesten dobbelt så høye som gjennomsnittet i Europa. Det er ikke mulig å fullstendig å bli fullstendig kvitt disse avstandsforskjellene mellom Norge og konkurrenter i land tettere på markedene, men regjeringen vil legge forholdene til rette for å utjevne disse slik at vi fremdeles kan ha et livskraftig næringsliv over hele landet.

Tidligere tiltak
Jeg skal kort nevne noen tiltak for næringslivet som vi allerede har gjennomført. Ved siden av en sterk økning av bevilgningene til vegforemål siden regjeringsskiftet, har vi bl.a.:

- Åpnet for bruk av tømmerbiler med 56 tonns totalvekt.
- Åpnet for maksimallengder på inntil 19,5 m for semitrailere og vogntog som avviker fra europeiske fellesregler.
- Iverksatt en prøveordning med bruk av modulvogntog på inntil 25,25 m lengde for å se om dette kan gi mer effektiv og miljøvennlig vegtransport.

Så – over til det som ligger inne i NTP.

Rasteplasser
Vi mener det også er behov for bedre arbeidsforhold for sjåførene når de ikke er på selve vegen. Derfor planlegger vi nå nye raste- og hvileplasser for tungtransporten. Undersøkelser har vist at det største problemet er mangelen på tilrettelagte døgnhvileplasser (egnet for pålagt 11 timers hvile). I Osloområdet og til dels i andre storbyer er det særlig vanskelig å skaffe areal til hvileplasser. Vi legger opp til en ordning der Statens vegvesen kan yte støtte til private aktører som vil bygge ut og drifte denne typen anlegg, og en systematisk utbygging langs alle de viktigste transportkorridorene i årene fremover.

Godstransportstrategi
De viktigste virkemidlene i godstransportstrategien vår er at vi vil styrke konkurransekraften til næringslivet gjennom en langsiktig politikk for bedre fremkommelighet, reduserte avstandskostnader og rasjonell konkurranse mellom transportgrenene. Vi vil sørge for sektoreffektivisering og bedre utnyttelse av transportmidlenes ulike fortrinn. Vi vil overføre transport fra veg til bane og sjø og legge til rette for intermodale/kombinerte transporter – og vi vil øke midlene til utbygging, drift og vedlikehold av veger, jernbane, farleder og annen infrastruktur kraftig.

Fjerning av flaskehalser
Selv om det er en klar målsetning at jernbane og sjø skal ta større deler av den forventede veksten i godstransportmarkedet, vet vi at vegtransport i svært mange tilfeller alltid vil være hovedtransportformen – ikke minst for næringslivet. Når 70 % av næringstransportene foregår over distanser på under 50 km – som jo alltid vil foregå på gummihjul – trenger dere ikke akkurat være redde for å bli arbeidsløse i fremtiden.  Derfor legger vi også stor vekt på å fjerne flaskehalser. Potensielle hindringer kan være alt fra planlagte vinterstengte fjelloverganger via ventetider på ferjer i sommersesongen og stillestående køer i rushtidstrafikken, til ras, ulykker og andre uforutsette hendelser. På alle disse områdene gjennomfører vi nå tiltak.

For eksempel mener vi det er særdeles viktig at det til en hver tid er minst en fjellovergang på hovedvegene mellom vest og øst og nord og sør. Av de fire alternative høgfjellsovergangene mellom Østlandet og Vestlandet er E16 den med klart best oppetid per i dag. Nå vil vi at denne oppetiden skal bli på 100 %, og derfor setter vi inn en skikkelig innsats for å sikre E16 som vintersikker veg mellom Oslo og Bergen. Dette vil ikke bare gi en helårsåpen vei, men også en langt bedre og tryggere veg. Dagens E16 er smal, humpete og hullete. Raskt går det heller ikke. Denne NTP-en gjør at man om noen år kan kjøre på ny, svart asfalt med gul midtstripe i midten. Stripen i seg selv er ikke viktig, men den betyr at vegen er bred nok til to vogntog i bredden.

Sammenhengende utbygging over lengre strekninger
Et eksempel på sammenhengende utbygging over lengre strekninger.  Store deler av E6 – hovedvegen mellom nord og sør – er svært trafikkfarlig, det er dårlig fremkommelighet og reisetiden er mye lengre enn nødvendig. Nå skal det bygges sammenhengende firefeltsveg mot Hamar og det skal gjøres utbyggingstiltak og utbedringer videre oppover Gudbrandsdalen. Når vi krysser grensen over til Sør-Trøndelag er det satt av midler til oppstart av tre nye investeringsprosjekt på vegen inn mot Trondheim. Store deler av de dårligste delene av E6 finner vi i Nordland der vegen mange steder er så smal som 5,5 meter. Gjennom en rekke nye investeringsprosjekter og utrulling av regjeringens ”gul-midtstripe-strategi” vil problemet med smal og ufremkommelig E6 gjennom Nordland praktisk talt bli eliminert i løpet av perioden (bare et par mil vil stå igjen, 23 km). Prosjektet Hålogalandsbrua til 2,2 mrd kr er et av de fremste symbolene på hvordan vi nå skal knytte landet bedre sammen.

Tiltakene vi har føreslått for de neste ti årene vil få store positive følger. De vil blant annet redusere reisetidene på viktige ruter på riksvegnettet med rundt 30-35 minutter. Fra Trondheim til Kirkenes vil innsparingen bli på 49 minutt og frå Stavanger til Trondheim langs E 39 vil reisetiden bli redusert med ca en time.

Rushtidsforsinkelser
Men jeg vet at dere også møter på andre typer hindringer. Rushtidsforsinkelsene i de store byene er et betydelig problem. Vi mener at det her må både pisk og gulrot til – vi må til også med restriktive tiltak som køprising. Her har erfaringene fra for eksempel Stockholm vært entydig positive. En helt klar forutsetning for dette systemet er en sterk satsing på kollektive reisemåter – noe vi satser sterkt på. Jeg kjenner meg overbevist om at køprising etter hvert vil komme, og at det vil være med på å minske rushtidsforsinkelsene for dere betraktelig.

Forvaltningsreformen
Avslutningsvis: jeg vet at mange av dere er urolige for hva som skjer når forvaltningsreformen trer i kraft frå 1. Januar neste år og 17 000 kilometer veg blir overført fra staten til fylkeskommunene og Oslo kommune. Overføringen gjelder i hovedsak veger som i dag er ”øvrige riksveger”, altså de delene av riksvegnettet som ikke er stamveg. Det er viktig å huske at staten vil ha ansvar for å overføre tilstrekkelige økonomiske ressurser via budsjettene slik at fylkeskommunene kan bygge, vedlikeholde og drive trygge og effektive veger. Selv om overføringen nok vil gi noen utfordringer, tror jeg det er viktig å huske på at den først og fremst vil gi nye muligheter – og at målsetningen er å styrke det regionale nivået samtidig som vi sørger for et bedre samlet vegnett.

Da tror jeg at jeg har vært innom det viktigste. Alt dette er tiltak vi håper vil være med på å gjøre vegsystemet vårt bedre, slik at det også blir lettere for dere å gjøre den viktige – og ofte krevende – jobben dere gjør.

Takk for meg og lykke til med resten av konferansen!