Rallardagene i Narvik, 19. mars 2009

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)
Rallardagene
19.mars 2009

Takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Jeg vil først snakke litt generelt om innholdet i NTP, så vil jeg gå inn på de konkrete Nord-Norge-tiltakene i planen, og hva disse vil bety for Nordområdeutviklingen.

Nasjonal transportplan handler om noe så enkelt og så vanskelig som hvordan vi de neste ti årene skal ruste opp infrastrukturen i landet vårt. Det handler om å gjøre hverdagen enklere for folk, om å bedre miljøet, gjøre samfunnet mer inkluderende og tilgjengelig for alle og styrke næringslivets konkurransekraft.

Vi vil utnytte naturressursene våre, skape nye arbeidsplasser, gi folk frihet til å velge hvor de vil bo og legge til rette for velferd. Vi vil ha levende lokalsamfunn i bygd og by. Alt dette krever modernisering av vegene, jernbanen, luftfarten og farleiene langs kysten.

Regjeringen mener det er riktig å bruke de store pengene til å løse de store fellesoppgavene. Vi vil bygge samfunnet nedenfra og bevilger derfor mye mer blant annet til kommunene - slik at vi kan få full barnehagedekning og mange andre velferdsgoder, men helt siden vi kom til makten i 2005 har vi også styrket satsingen på samferdsel, både fordi det er velferd og fordi det er viktig for å styrke langsiktige verdiskapingsevnen i landet vårt.

Det taktskiftet som har vært i samferdselspolitikken gjør at den store økningen regjeringen foreslår for de neste ti årene kommer på toppen av et allerede historisk høgt nivå. Vi er stolte av det vi har fått til, men mener det over tid må satses på samferdsel på en helt annen måte enn før.

Derfor går regjeringa inn for å bruke 321 milliarder kroner til utbygging, drift og vedlikehold av transportnettet de neste ti årene. Det er 100 milliarder kroner mer enn for perioden 2006-2015. Sammenlignet med forrige NTP gir dette en gjennomsnittlig årlig økning på 45 prosent totalt. 

Strukturelle grep
I tillegg til at vi vil bruke vesentlig mer penger tar regjeringen også viktige strukturelle grep.

- Drifts- og vedlikeholdsinnsatsen sal økes med 22 mrd / 28 prosent fra forrige NTP.
- Utprøving av en finansieringsmodell der noen større, helhetlige prosjekter blir ført på egne poster i budsjettet.
- Massiv satsing på mindre spektakulære, men ofte svært lønnsomme mindre investeringstiltak.
- Utvikling av nye kontraktsformer der utbedringer, vedlikehold og drift blir sett i sammenheng over lengre strekninger.

Vi har i inneværende periode gjort forsøk med offentlig-privat-samarbeid, OPS. Evalueringene av disse prøveprosjektene har vist at dette verken ble billigere eller dyrere enn gjennomføring på vanlig måte. Selv om det var regjeringen Stoltenberg I som i sin tid fremmet forslag om de to første forsøkene med OPS i Norge, har vi derfor valgt å ha fokus på andre tiltak for å fremme effektiviteten i sektoren.

Trafikksikkerhet
I NTP øker vi trafikksikkerhetsinnsatsen fra 332 mill i forrige NTP til 860 mill, noe som vil gi en mye høyere takt i utbyggingen av midtdelere og midtfelt. I tillegg kommer effekten av at vi bygger nye veger og utbedrer de gamle. Vi vil også prioritere blant annet automatisk måling av gjennomsnittsfart på særlig ulykkesutsette strekninger og styrke føreropplæringen.

Universell utforming
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at transportsystemet så langt som mulig skal kunne brukes av alle, uten behov for spesiell tilrettelegging. I planperioden skal vi oppgradere circa 1500-2000 holdeplasser på riksvegnettet til ønsket standard. På jernbaneområdet er det satt av nær 3,5 milliarder i tiårsperioden til utvikling av stasjoner og knutepunkter.

Miljø
Som i alle andre land er klimagassutslippene en stor utfordring. For Norge sett under ett var snittet 29 prosent i 2008 – 4 prosent mer enn i 2005. Det gjør det nødvendig med en systematisk omlegging av transportsystemet slik at klimagassutslippene går ned.

Regjeringen har tatt viktige skritt (engangsavgiften, biodrivstoff) for å snu trenden med økende utslipp fra sektoren. Nå øker vi satsingen på jernbane og andre kollektivtiltak kraftig, og øker satsingen på gang- og sykkelveger fra 116 millioner i året til 294 millioner. Det skal gi 500 kilometer med nye gang- og sykkelanlegg langs det statlige vegnettet.

Bilen vil likevel alltid være viktig i et land som vårt – med store avstander etc. Folk skal få kjøre bil også i fremtiden, men bilene må over på utslippsfrie drivstoff. Rask innfasing av kjøretøy med lave eller ingen utslipp er viktig. Det vil vi få til blant annet ved å bruke avgiftssystemet, støtteordninger som Transnova og midler til forsking.

Alle disse tiltakene skal bidra til at vi når sektormålet om å redusere klimagassutslippene med mellom 2,5 og 4,0 mill tonn CO2-ekvivalentar frem mot 2020, men jeg vil understreke at det vil være viktig at lokale og regionale styresmakter også gjør en kraftig innsats.

Nord-Norge-delen av NTP
Nasjonal transportplan 2010-2019 er en plan for et fullstendig taktskifte for samferdselspolitikken i Nord. Regjeringen setter av nærmere 18,2 mrd. kr i statlige midler til samlede bevilgninger i riksveger (inkludert rassikring), jernbane og farleder i korridorene Trondheim - Bodø og Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes i perioden 2010-2019.

Vi har hatt en tett og god dialog i flere runder med representanter for de nordnorske fylkene og har lagt stor vekt på innspillene vi har fått. Resultatet har blitt en tredelt strategisk tilnærming:

- Vi øker innsatsen for å ruste opp infrastrukturen nord-sør for å binde landet bedre sammen, sikre framkommeligheten og styrke konkurransekraften til næringslivet
- Vi øker innsatsen for å ruste opp infrastruktur øst-vest for å styrke samhandel og samarbeid med våre naboland
- Potensial for nordområdene i et lengre tidsperspektiv: Strategisk utredning av infrastrukturen i nordområda settes i gang i 2010

Veg
De av riksvegene som i dag blir kalt stamveger, binder landet sammen og knytter oss til utlandet, samtidig som de har viktige regionale og lokale funksjoner. Vi øker nå investeringene i store prosjekt på disse vegene med hele 80 pst årlig. 

Regjeringens satsning innebærer igangsetting av i alt 40 nye investeringsprosjekter med kostnadsoverslag på over 200 mill. kr i første fireårsperiode. 38 av disse gjelder utbygging av riksveger i dagens stamvegnett og fire er større rassikringsprosjekter.

Fylkesvegene – både de som i dag er fylkesveger og de som vil bli fylkesveger etter forvaltingsreformen trer i kraft neste år – er en like sentral del av vegnettet. I NTP-forslaget blir rammen for 2009 videreført. De endelige rammene blir fastsatt i de årlige oppleggene for kommuneøkonomien. I tillegg varsler vi i NTP en ny rentekompensasjonsordning med en ramme på 2 mrd årlig til samferdselstiltak i fylkene – slik at fylkene kan satse mer både på vegene og kollektivsystemene sine.

Vi vil øke satsningen på rassikringstiltak på veg til 1 mrd. kr årlig. De ti milliardene til rassikring blir fordelt med 50 prosent på riksveger og tilsvarende på fylkesveger.

Nord-Norge
Vi vil nær tredoble bevilgningene for å få realisert nye store og viktige vegprosjekter i nord. I tillegg vil vi gjennomføre mindre utbedringstiltak på eksisterende veger i et helt annet omfang. Innsatsen til breddeutvidelser, fjerning av flaskehalser og særlig trafikkfarlige punkt vil mangedobles. Vi vil øke vedlikeholdsinnsatsen kraftig – ikke minst vil vi bedre vinterdriften av vegene. Bare på rassikringsområdet legger regjeringen opp til å benytte 2 milliarder kroner i Nord. I tillegg skal vinterdriften styrkes. Det er viktig i en landsdel med så mye krevende vær.

Regjeringen ønsker å prioritere en kraftig opprustning av E6 som hovedåre nord-sør. Dette er viktig for å sikre bedre og mer forutsigbar fremkomst for næringslivets transporter og for å få ned reisetidene.

Fra de nordnorske fylkene har blant annet Hålogalandsbrua vært trukket frem som et særlig viktig prosjekt for å binde landsdelen sammen. Den vurderingen deler regjeringen. Det har vært et enormt engasjement både i landsdelen og lokalt, og stor vilje lokalt til å strekke seg langt for å få til prosjektet. Vi mener derfor at dette prosjektet bør starte opp allerede i løpet av perioden 2010-13. 

E6 Vest for Alta er et prosjekt som har vært drevet frem gjennom utbyggingen av mer eller mindre korte delstrekninger. Regjeringen har så langt i regjeringsperioden satt av mer midler enn planlagt for å forsere utbyggingen. Vi mener det er nødvendig med en ytterligere forsering. Som del av regjeringens arbeid for å få til en mer effektiv utnytting av ressursene i sektoren, vil vi gjennomføre forsøk med å ha noen prosjekter på egne poster i budsjettet. E6 Vest for Alta er et av disse.

I tillegg til å styrke nord-sør-aksen mener regjeringen det er viktig å bedre grunnlaget for samarbeid og samhandling øst-vest. Det vil komme flere tiltak på dette området. Vi mener en helhetlig oppgradering av E8 fra Tromsø til grensen til Finland er viktig og har gode håp om at det også vil ha betydning for finnenes prioritering av vegen på finsk side.  

Tiltakene vil gjøre at det blir gul midtstripe på en betydelig del av riksvegene som i dag har altfor dårlig standard. Nordland har i dag en stor del av de mest trafikkfarlige og ufremkommelige delene av E6 i hele Norge. Mange steder er vegen så smal som 5,5 meter. Både privatbilister og tungtransportsjåfører sitter med hjertet i halsen mange ganger. Problemet med smal og ufremkommelig E6 gjennom Nordland vil praktisk talt bli eliminert i løpet av perioden (bare 23 km vil stå igjen).

Regjeringa vil bygge ut eller forbedre følgende vegforbindelser i første del av planperioden (2010-2013):

• E6 Brenna-Brattås-Lien, Nordland 
o 700 mill. kr statlig finansiering
• E6 Kråkmofjellet, Nordland  
o 200 mill. kr statlig finansiering
• E6 Hålogalandsbrua, ny bru over Rombaksfjorden, Nordland 
o 720 mill. kr i statlig finansiering (hele planperioden), 1 480 mill. kr i annen finansiering
• Narvik sentrum, Nordland   
o 450 mill. kr 100 % annen finansiering
• E8 Sørbotn-Laukslett, innfartsvegen til Tromsø 
o 400 mill. kr i statlig finansiering (hele planperioden) 400 mill. kr i annen finansiering
• E6 Sørkjosfjellet, Troms
o 500 mill. kr (hele planperioden)
• E8 Riksgrensen-Skibotn, Troms
o 280 mill. kr (hele planperioden)
• E6 Vest for Alta, Finnmark
o Er satt i gang, fikk midler i tiltakspakken. Høyt prioritert, 1 040 mill. kr i
    statlig finansiering (hele planperioden), 160 mill kr i annen finansiering
o Får egen post i  statsbudsjettet, sikrer rasjonell framdrift
• E108 Storskog-Hesseng, Finnmark
o 270 mill. kr (hele planperioden)

I andre del av planperioden (2014-2019) foreslår vi tiltak på følgende strekninger (her er det ikke beregnet kostnader til det enkelte prosjekt):

• E6 Mosjøen-Osen, Nordland
• E6 Mo-Bolna, Nordland
• E6 Sørelva-Borkamo, Nordland
• E6 Sommerseth-Ulvsvåg, Nordland
• E6 Nordkjosbotn-Hatteng, Troms
• Rv 94 Skaidi-Hammerfest, Finnmark
• E6 Tana bru, Finnmark

Hva oppnår vi så med planforslaget?
Reisetidsgevinster:
E6/rv 80 Trondheim – Bodø  17 minutter
E6/rv 80/E8 Bodø – Tromsø   32 minutter
E6/E8 Tromsø – Alta    24 minutter

Korridor 7 Trondheim – Bodø:  Antall km utan gul midtstripe blir redusert med 73 prosrent. Korridor 8 Bodø- Narvik-Tromsø –Kirkenes: 50 km riksveg får gul midtstripe.

Jernbane
Så kort om jernbanesatsingen vår. Regjeringen har startet en ny tid for jernbanen i Norge. Nå øker vi satsingen ytterligere og vil bruke i snitt 3,4 milliarder mer årlig enn i forrige NTP. Bevilgningene til Jernbaneverket øker med 58 prosent og investeringene blir doblet. 

Vi vil satse tungt på områdene rundt de største byene, og i Intercityområdet på Østlandet, der persontrafikk med jernbane har størst markedsgrunnlag. 
Regjeringen mener ellers det er nødvendig å utrede videre hvordan eventuelle konsept for høyfartsbaner best kan tilpasses norske forhold før vi tar stilling til om det skal bygges slike baner i Norge. Derfor fremmer vi ikke forslag om å starte bygging av separate høyfartsbaner i Norge i Nasjonal transportplan 2010-2019.

Regjeringen ønsker å flytte gods fra veg til bane. Derfor skal det bygges 45 nye krysningsspor og ny terminalkapasitet. Samlet vil det bli en tilnærmet dobling av godskapasiteten på bane. Riksvegtilknyting til viktige stamnetthavner og andre intermodale knutepunkt vil også bli prioritert. Det vil styrke grunnlaget for intermodale transporter.

Vi vil styrke jernbanen i nord. Vi har allerede gjort viktige oppgraderinger av Nordlandsbanen de siste årene. Nå er målet å få gjennomført ytterligere tiltak som vil bidra til å doble kapasiteten for godstransport på banen. Reisetiden skal også ned.

Luftfart
Norge er et land med lange avstander og vanskelig fremkommelighet – det gjør at et omfattende kortbanenett er nødvendig for å opprettholde bosetning og næringsliv i distriktene. Kortbanenettet er en sentral del av kollektivtransportsystemet vårt. Her er solidaritetstankegangen med samfinansiering avgjørende.

Nord-Norge
Avinor skal gjennomføre viktige oppgraderinger av flyplassene i Nord. Det forventes at lufthavnene i nord vil ha tilstrekkelig kapasitet ved utløpet av perioden, samtidig som alle myndighetspålagte krav til sikkerhet mv. vil være tilfredsstilt.

Regjeringen har i inneværende periode utvidet flytilbudet i kortbanenettet og senket maksimalprisene med 20 prosent i Nord-Troms og Finnmark. Vi mener at et godt flytilbud både internt i landsdelen og ut av landsdelen er helt avgjørende for næringsutvikling og bosetning. Det vil derfor vurderes om det bør gjennomføres ytterligere prisreduksjoner eller forbedringer i tilbudet i fremtidige anbud. 

Kirkenes lufthavn Høybuktmoen og Hammerfest lufthavn viktige som ledd i strategisk nordområdestrategi. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til disse lufthavnene når utredningene blir ferdige. For Hammerfest blir utredningen ferdig våren 2010.

Norsk-russisk samarbeid
Vi har i perioden utviklet det konkrete samarbeidet om samferdsel på tvers av landegrensene. Blant annet møtte statsråden Viseguvernøren i Murmansk i (Havøysund) der vi diskuterte fremtidige behov. Det ble nedsatt en norsk-russisk arbeidsgruppe ledet av vegsjef Torbjørn Naimak på norsk side. Deres rapport har vært ett viktig grunnlag i arbeidet med transportplanen.

Vi ønsker å styrke samarbeidet med Sverige, Finland og Russland ytterligere i årene som kommer.

Vi tar i NTP til orde for å sette i gang en større, overordnet utredning av transportbehov og infrastruktur som omfatter alle transportformene og som har et tidsperspektiv utover planperioden. Som en del av ei slik utredning skal det blant annet gjøres konkrete vurderinger av vekstprognoser for godstransporten, og vurderes om det skal settes i gang nærere utredninger av konkrete jernbaneprosjekter.  Vi tar sikte på å sette i gang med en slik strategisk utredning i 2010.

Vegen videre
Regjeringens grep legger blant annet til rette for:

o Finnmark: Styrke Kirkenes som bruhode mot Russland; særlig fokus på veg; havn; luftfart
o Troms: Styrke Tromsø som internasjonalt knutepunkt for godstransport – særlig fokus på veg og havn
o Nordland: Utvikle Narvik som internasjonalt godsknutepunkt – særlig fokus på veg og jernbane