Trafikksikker ungdom?

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til denne konferansen.

Trafikksikkerhet er et viktig tema for regjeringen – og etter oppslutningen om denne konferansen å dømme, ser det ut til å være et viktig tema for svært mange andre også. Ikke minst er det gledelig at det også er deltakere fra de nordiske nabolandene våre her. Det er viktig at vi kommer sammen og utveksler erfaringer, ideer og tanker over landegrensene. De ”lette tiltakene” i trafikksikkerhetsarbeidet er for lengst oppbrukte. Hvert eneste fremsteg på dette området krever nytenking og kreativitet. Derfor har vi ikke råd å stå på hver vår tue – vi må bruke hverandre og lære av hverandre.

Og nettopp derfor møttes ulike aktører innen trafikksikkerhetsarbeidet i Noreg i forrige uke til et trafikksikkerhetsforum i regi av departementet. Her diskuterte vi hvordan vi kan arbeide sammen for å finne gode løsinger for å få ned ulykkestallene og da spesielt blant unge trafikanter. 

Hovedmål/nullvisjon:
Regjeringens hovedmål er at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Med denne nullvisjonen som utgangspunkt jobber vi bredt og langsiktig – med fokus på trafikant, kjøretøy og infrastruktur. Jeg tror denne brede tilnærmingen, at vi må jobbe på alle tre frontene – er noe som gjør at vi har fått til mye her i Norge de siste tiårene. I fjor hadde vi etter mange års positiv utvikling en økning i tallet på ulykker. Det var selvsagt tungt for alle oss som arbeider med trafikktryggleik, men det gjør det bare ennå viktigere at vi står på og jobber videre mot nullvisjonen.

Nullvisjonen bygger på en ansvarsdeling mellom styresmaktene og trafikantene, der trafikantene har ansvar for egen adferd og styresmaktene har ansvar for at transportsystemet er slik at det fremmer riktig adferd og samtidig beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser.

Av og til spør folk meg om det ikke bare er tull med nullvisjonen, all den tid vi er så langt unna å nå den. Nei, svarer jeg da. Jeg kjenner meg sikker på at nullvisjonen har ført til at mer målrettet trafikksikkerhetsarbeid, og jeg tror det er med på å gjøre at vi retter oppmerksomheten mot å forebygge ulykker som fører til død eller livsvarig skade. Å redusere tallet på de mest alvorlige ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter står sentralt i trafikktryggleikarbeidet.

Utviklingstrekk:
I Norge har tallet på drepte i vegtrafikken blitt redusert med om lag 35 prosent i løpet av de siste 20 årene, i samme periode er trafikken økt med om lag 45 prosent. Langtidstrenden viser at innsatsen innen trafikksikkerhetsarbeidet har kompensert for trafikkveksten i tillegg til å gi merkbar reduksjon i ulykkesomfanget. Dette viser at målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater, men selv om tallet på drepte og skadde er kraftig redusert de siste tiårene, mistar fortsatt om lag 250 mennesker livet på norske veger hvert år, i tillegg blir om lag 1 000 menneske hardt skadde.. Det er altfor mange. I tillegg til de lidelser og påkjenninger dette medfører for de involverte og pårørende, utgjør trafikkulykkene et alvorlig samfunnsproblem med store samfunnsøkonomiske kostnader. Disse dystre tallene viser til fulle hvorfor det er så viktig at vi bedrer trafikksikkerheten på vegene våre.

Trafikksikkerhet sentralt i NTP 2010-2019
Vi vil at den langsiktige trenden med nedgang i tallet på drepte og skadde skal holde frem og bli forsterket. For å få til dette må vi tenke nytt, være mer aktive og villige til å prøve ut nye tiltak og metoder i arbeidet. Regjeringen la nylig  frem Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. Der står trafikksikkerhet sentralt og vi legger opp til et krafttak mot trafikkulykker.

Målet vårt er offensivt – nemlig å redusere tallet på drepte og hardt skadde i vegtrafikken med like mye de neste ti åra som de foregående tjue. Vi vil satse offensivt på målrettede investeringstiltak samt drift og vedlikehold som vil påvirke trafikksikkerheten. Blant annet vil vi prioritere tiltak for å redusere tallet på møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av myke trafikanter. Vi vil styrke tiltak overfor høyrisikogrupper gjennom opplæring, informasjon og effektive og målrettede kontroller. Vi vil trappe opp innsatsen av strekningsvise automatisk trafikkontroller, utnytte ny teknologi (ITS) og se nærmere på organiseringen av trafikktryggleiksarbeidet, blant anna med tanke på forvaltingsreformen.

Ungdom som risikoutsett trafikantgruppe:
Dagens hovedtema er ungdom. Og vi har stor utfordringer når det gjeld trafikantene mellom 15 og 24 år. Dessverre er ungdom, og særlig unge mannlige bilførere, overrepresenterte i ulykkesstatistikken for vegtrafikkulykker. Dette gjelder både hvor ofte ungdommer er innblandet i ulykker og hvor alvorlige ulykkene blir. Aldersgruppen 18 til 25 år utgjør bare 10 prosent av folket i Noreg, men står for om lag 24 prosent av de drepte i trafikken – og det til tross for at de bare utgjør om lag 7 prosent av reisevirksomheten i bil. En ”ny” bilist har over 40 ganger så stor fare for å havne i en ulykke som en erfaren bilist. Det er skremmende tall.

Trafikkopplæring/livslang læring som virkemiddel innen trafikksikkerhetsarbeidet:
God opplæring og holdningsskapende arbeid er viktig for at trafikanter skal opptre trygt i trafikken. Det er vanskelig å måle effekten av trafikkopplæring opp mot andre faktorer i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi vet likevel hvor kraftfullt opplæring og utdanning virker på mange andre samfunnsområder, og det er derfor all grunn til å tru at riktig trafikkopplæring har innverknad på ulykkesstatistikken.

Jeg er overbevist om at holdninger og respekt for andre i trafikken må bygges tidlig og at holdninger blir skapt gjennom læring over tid. Vi mener det er viktig at trafikkopplæringen er en livslang læringsprosess som må starte allerede i barnehagen, og ønsker å se helhetlig på trafikkopplæringen – fra barnehagen, skolen, føreropplæringen, til den stadig økende gruppen av eldre bilførere. Vi mener at trafikkopplæringen – og gjerne også føreropplæringen – i sterkere grad enn i dag inn i barnehagen og inn i skolen. Trafikkforståing er noe som må bygges over tid, ikke ved at man noen kvelder sitter og pugger skilt. Vi har hatt et pilotprosjekt gående om føreropplæring i tilknytning til videregående skole for ungdom som bor i distriktene. Prosjektet blir evaluert for å samle erfaringer om hvordan et slikt samarbeid om trafikk- og føreropplæring ev. kan utvikles videre.  Jeg har selv vært sammen med statsråden på besøk blant annet på Firda vidaregåande skule og sett hvor vellykket dette har vært. Forsøkene må selvsagt evalueres grundig, men vi mener dette er noe som bør satses videre på i fremtiden. 

I Nasjonal transportplan legger vi opp til en styrking av trafikkopplæringen, føreropplæringen og holdningsdannende arbeid rettet inn mot ulike livsfaser, trafikantgrupper og arenaer. Blant anna går vi inn for et tettere samarbeid med utdanningsstyresmaktene for å styrke trafikkopplæringen gjennom samarbeid mellom skolene og trafikkskolen. Vi

Det er en utfordring å tilpasse opplæringen til dagens samfunn og forme den slik at den treffer målgruppene. Trygg Trafikk spiller her en nøkkelrolle siden de har et særlig ansvar for trafikkopplæring av barn og unge. Trygg Trafikk har nylig lansert Barnas Trafikklubb på nett. På nettstedet finnes interaktive spill og oppgaver for ungene. Det finnes også spennende prosjekter rettet mot ungdom. Ungdom er en svært sammensatt gruppe, og dette synes jeg Trygg Trafikk har tatt inn over seg på en god måte. ”Ikke tøft å være død” og ”Jentenes trafikkaksjon” er flotte prosjekter. Likeens er det positivt at en markerer seg tydelig overfor russen med informasjon og aktiviteter. Jeg tror dette med å ta i bruk ulike og nye arenaer og kommunikasjonsformer for å nå ut til den risikoutsatte ungdomsgruppen er noe vi må satse enda hardere på i tiden som kommer. Det er viktig å ta i bruk nye media for å nå ungdom der de er, i deres egne kanaler – som på nettet. Samtidig er det viktig å huske at ungdom er en sammensatt gruppe, og at det derfor er viktig å differensiere kommunikasjonen og benytte ulike arenaer og metoder.

Ingen av oss kan vinne kampen mot trafikkdøden alene. I Norge har vi et godt samarbeid mellom de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi har derfor gitt Statens vegvesen i oppdrag å sammen med politiet og Trygg Trafikk utarbeide en strategi mot ungdomsulykker. Ungdomsstrategien vil inngå i en Nasjonal tiltaksplan for trafikktryggleik på veg. Målgruppen må også være foreldre og foresatte. Voksne må være klar over hvor viktige de er som rollemodeller, og at det er deres ansvar at ungene får kontinuerlig trafikkopplæring i barneårene og ungdomstiden. Derfor må foreldre, helsepersonell og barnehage- og ansatte i skolen motiveres til å ta ansvar for barn og unges sikkerhet.

Så er det slik at et samfunn trenger grenser for hvordan vi skal oppføre oss overfor hverandre slik at alle skal kunne ha det trygt. Slik også innenfor samferdsel. Tydelige grenser og konsekvenser når vi opptrer på en måte som kan være til skade for andre er nødvendig. Vi vet at det er mange som mener at å miste sertifikatet er noe av det verste som kan ramme en. Siden ungdom er den gruppa som er mest risikoutsatt, vurderer vi derfor nå om vi skal endre prikkbelastningssystemet slik at sjåfører i prøveperioden får dobbelt belastning ved trafikkforseelser. Samtidig vet vi at positiv forsterkning har en stor effekt på positiv adferd. Det betyr at vi også må lete etter positive incitament for hvordan vi kan få unge sjåfører til å kjøre pent. Ett tiltak som vi iverksetter er derfor at de som består teoriprøven på første forsøk derfor nå vil få denne gratis. Det har også vært prøvd ut prosjekt i samarbeid med bla forsikringsselskap for reduksjon i bilforsikrningene. Jeg håper vi finner flere gode tiltak som kan virke positivt forsterkende.

Nye verkemiddel i nytt samfunn:
Samfunnet er i stadig utvikling, og trafikksikkerhetstiltak som gav effekt for 20 år siden er ikke nødvendigvis de beste for å møte dagens – og ikke minst – fremtidens utfordringer. I tråd med nullvisjonen skal alle tiltak være målrettede og vitenskaplig forankret. For å sikre målsetningen om en fremdeles og forsterket nedgang i tallet på drepte og skadde i trafikken, er vi for første gang nødt å kontinuerlig evaluere effekten av de tiltakene det til en hver tid blir satset på. I tillegg er vi avhengige av at det blir utviklet stadig ny kunnskap gjennom intensiv forskning, utvikling og erfaringsutveksling med andre land som har kommet langt i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi må ikke være redde for å ta i bruk nye metoder og ny kunnskap i arbeidet for økt trafikksikkerhet. De ulike organisasjonene, blant annet Trygg Trafikk, er her utrolig viktige samarbeidspartnere for oss. Det er et samarbeid vi håper vi kan holde frem med og videreutvikle – slik at vi står enda sterkere rustet i kampen mot trafikkulykkene.

Takk for meg – og lykke til med resten av konferansen!