Innlegg - Norges Taxiforbunds landsmøte

Kjære landsmøte!

Drosjenæringa har ei viktig rolle - både for unge og eldre, i by og bygd!

Drosjenæringa er ei samansett næring. Det er svært ulike utfordringar i Suldal og Stavanger, eller i Oslo og Osen. Eit felles mål om å gje eit godt tilbod i alle område i landet, er og hensikta med reguleringsvedtektene.  

Drosjeyrket skal vera eit yrke å leva med og av – det er avgjerande for rekrutteringa.

Eg set difor stor pris på å få koma til landsmøtet, til dykk som leverer tenestene, til dykk som kjenner utfordringane, her er  verkeleg erfaringar  som er verdt å lytta til om rammevilkåra for denne viktige næringa

Som mange av dykk veit, arbeider eg med revidering av yrkestransportlova med forskrift. Eg varsla høyringsnotatet i vår: No er det like rundt hjørnet.   

Fleire departement har sidan den såkalla drosjejukssaka i 2007 samarbeidd om ulike tiltak mot irregulære tilhøve i delar av næringa. Her er no på plass ulike tiltak som vil føra til ryddigare tilhøve i næringa. De i næringa har også rydda sjølv! Både kundane, de som utøvarar og vi som styresmakter er avhengig av tillit til næringa.  

Eg har mykje kontakt med reisande, delar av næringa og einskilde kommunar og fylkeskommunar. Behovet for å revidera yrkestransportlova er tydeleg!

Har vi for mange drosjar, t.d. her i Oslo? Når bilane til tider synest å utgjera ein eigen drosjekø, altså ein annan definisjon på drosjekø enn ei rekkje utolmodige reisande, er det då praksisen i dag eller lova som bør vurderast nærare?

Stiller vi i dag for strenge krav til somme distriktsdrosjar når ein løyvehavar i utgangspunktet har køyreplikt 24 timar i døgeret?

Drosjeløyve gir rett til å driva drosje som næring. Køyresetelen gir rett til å ha yrke som drosje- eller bussjåfør. Begge ordningane inneheld ei vandelsprøving, men det gjeld ulike reglar for kva forhold som gir grunnlag for tilbakekall.

Det er viktig at regelverka blir praktisert. Løyve- og køyresetel må bli tilbakekalla oftare og raskare når løyvehavaren ikkje fyller krava eller ikkje rettar seg etter forskrifter og vilkår. Auka risiko for slike sanksjonar vil føra til færre lovbrot.

Lat meg nemna sider ved yrkestransportlova som eg meiner det er behov for å sjå nærare på:

For det fyrste: informasjonsutveksling mellom ulike styresmakter:

Vandelsvurdering for løyve er i dag basert på politiattest eller varsel frå påtalestyresmakta. Grunnlaget er altså lovbrot der straff er pålagt eller eit forhold som er under strafferettsleg handsaming.

Brot på skatte- og avgiftslovgjevinga som ikkje blir strafferettsleg handsama, fell utanfor. Etter gjeldande reglar har ikkje skatte- og avgiftsstyresmaktene høve til å varsla løyvestyresmaktene om forhold som kan ha noko å seia for drosjeløyvet. Dette er ei dårleg løysing.

Departementet arbeider med eit forslag om å innføra ein rett eller ei plikt for skatte- og avgiftsstyresmaktene til å gje slike opplysningar til løyvestyresmaktene. Det vil gi ei meir omfattande vandelsvurdering ved tildeling av løyve. Det vil også mogleggjera meir effektiv handheving av tilbakekall av løyve.

For det andre: andre tiltak for å effektivisera forvalting og kontroll av løyveordningane frå styresmaktene si side.

La meg nemna seks punkt:

1 Opplysningsplikt frå likningsstyresmaktene
Dette kan til dømes vera aktuelt om likningsstyresmaktene finn indikasjonar på at løyvet blir drive heilt eller delvis av andre enn løyvehavar

2 Innføring av krav til økonomi og vandel til ein drosjesentral
Ein sentral må sjølv få velja organisasjonsform – så lenge det er ei allment godkjent form. Det kan likevel vera aktuelt å krevja at sentralane har ein viss eigen- kapital i botn, eventuelt at det blir kravd ein garanti. Slik eigenkapital/garanti vil vera med på å sikra at løyvehavarane får utbetalt det dei har krav på. Dette er særleg viktig i dei store byane der det er  etablert konkurrerande sentralar. Spørsmålet om det skal innførast krav til vandel vil også bli vurdert.

3 Vurdera høve for løyvestyresmakta til å føra kontroll med drosjenæringa
Oslo kommune har søkt departementet om samtykke til å føra kontroll med drosjenæringa etter yrkestransportlova. Det gjeld blant anna kontroll av løyvedokument i bilen, og av køyresetel og førarkort. Yrkestransportlova opnar allereie i dag for at fylkeskommunane – i likskap med politi og Statens vegvesen – kan gjennomføra slik kontroll. Oslo kommune ynskjer imedan ”sivil” kontroll, der kontrollørane opptrer som vanlege passasjerar. Lova opnar per i dag ikkje for dette. Dette er ei sak vi vil drøfta nærare.  

4 Vurdera retningsliner for behovsprøving av tildeling av løyve inkludert fastsetjing av talet på sentralar
Lønsstatistikken SSB 2010-2011 – 140 kroner pr.t. inkludert heilagdagstillegg – seier noko om utviklinga av bransjen.

5 Ferske tal frå dykkar eige forbund viser at snittløna truleg ikkje ligg høgare enn 230.000
Det er viktig at vi i fellesskap bidrar til at drosjeyrket blir noko ungdom vel i framtida!

6 Lemping/fritak for køyreplikt i nærare avgrensa tilfelle
Vi bør drøfta fritak frå å vera disponibel for publikum i einskilde distrikt.
Dette gjeld stader der innteninga er lita og alternativet er å levera inn løyvet.
I så tilfelle kan reisande bli viste til ein sentral milevis vekke.

I tillegg har eg fått innspel på utfordringar knytt til at Oslo/Akershus er eitt køyreområde, men to løyveområde og med ulik forvalting. Eg kjem til å invitera Oslo kommune og Akershus fylkeskommune til departementet for ein dialog om dette no i oktober.   

Eg er utolmodig. Ambisjonen min er sunne og ordna forhold for næringa og eit godt tilbod til dei reisande! Det er mitt mål at endringa i yrkestransportlova som no straks skal på høyring, vil bidra til det.

Ei oppfordring: Bruk moglegheita til å komma med innspel i høyringa, slik at vi i fellesskap når måla.

Takk for meg – og ha eit godt landsmøte!