Transport- og logistikkonferansen 2012

Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen!

God infrastruktur er en grunnleggende betingelse for verdiskaping.

Det vet dere som driver med dette til daglig.

Skal dere kunne være konkurransedyktige i et marked, må infrastrukturen være på plass.

En del har dere kontroll over selv. Men dere er også avhengige av myndighetenes tilrettelegging. Det gjelder i høyeste grad samferdsel.

Et av hovedmålene i transportpolitikken er å bedre framkommeligheten og å redusere avstandsulempene for å styrke konkurransekraften i næringslivet.

I praksis betyr dette å jobbe for bedre veier, et mer robust og pålitelig jernbanenett og et godt flyrutetilbud over hele landet.

Det er vi i full gang med!

Norsk næringsliv lever og virker under spesielle forhold. Sammenlignet med våre europeiske naboer er vi ganske få her i landet. I tillegg bor vi spredt og over store avstander.

Knapt noen del av landet vårt har den tettheten og den korte vegen til markedet som teoretikerne mener er nødvendig for en god økonomisk utvikling.

Like vel går det bra i Norge. Det er flere grunner til det.

En av dem er at vi har valgt å bygge ut transportsystemet i hele landet. Det har vært - og er - krevende.

NTP

Regjeringen går nå inn i en intensiv fase i arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP). Det er mindre enn et halvt år til planen skal legges fram.

I dette arbeidet er vi opptatt av å gjøre Norge bedre rustet til å møte de store transportutfordringene i årene framover.

Vi skal legge frem en framtidsrettet transportplan, som skal fortsette å:
- redusere avstandsulempene for næringslivet
- gjøre hverdagen enklere for folk
- gjøre transporten tryggere, mer inkluderende og mer miljøvennlig

Jeg skal komme tilbake til hvordan.

Mye har skjedd

Først har jeg lyst til å bruke litt tid på å vise aktiviteten i norsk samferdselsutbygging akkurat nå.

I iveren etter forbedringer, har mange samferdselsengasjerte en tendens til å svartmale situasjonen. Faktum er at det skjer en hel masse!

Dette skal illustrere ved å vise dere utdrag fra et elektronisk kart som er tilgjengelig for alle via Samferdselsdepartementets nettsider. Det viser store samferdselsprosjekter (over 200 millioner kroner) som er åpnet, under bygging eller under planlegging i inneværende NTP. 

Her ser dere prosjektene som er ferdigstilte i vår periode. Det dreier seg om rundt 60 prosjekter til sammen.

Så kommer anlegg som er under bygging. De blå symbolene er rundt 70 i tallet, inkludert de prosjektene som starter opp 2013.

Og til slutt: De rundt 65 røde symbolene på kartet viser anlegg som er under planlegging med utgangspunkt i inneværende NTP.

Byggeaktiviteten har aldri vært større enn under denne regjeringen! Kartet taler for seg selv.
Dette har vi fått til fordi vi år etter år har fulgt opp det vi har lovet i NTP.

Her er en plansje dere sikkert har sett før, men jeg viser den likevel:

Det vi ser her er tre nasjonal transportplaner og hvordan de er fulgt opp. Den først er Bondevik II’s plan. De to siste er våre planer. De er mer ambisiøse en tidligere – og de blir fulgt opp!

Budsjettet 2013

Nylig la vi fram forslag til samferdselsbudsjett for 2013.

I prosjekter betyr dette mulig oppstart for 24 større vegprosjekter og åpning av 15 nye vegstrekninger. I tillegg er det bevilget store summer til å ta vare på den vegen vi har. 950 km riksveg får for eksempel nytt asfaltdekke.

Til rassikring er det satt av rundt 1, 4 milliarder. Altså godt over den milliarden per år som vi lovte i forbindelse med lanseringen av innværende NTP.

Økte midler til rassikring betyr at hverdagen for mange som kjører næringstransport blir langt mer forutsigbar.

På jernbanesiden får tre større prosjekter oppstart, samtidig som det blir full framdrift på de tre som er under bygging. Intercity-utbyggingen er i gang!

Denne regjeringen har stått for et kjempeløft på samferdselsfeltet, med en økning i bevilgningene til veg og bane på 64 prosent, inkludert 2013-budsjettet.

Vi bevilger nå 14,4 milliarder mer per år til veg og bane enn da vi tok over.

Dette gir resultater som kommer både folk flest og næringslivet til gode!

Veg:

Vi har åpnet, har under bygging eller til oppstart nær 1000 km ny riksveg. Når alt er ferdig, vil antall km firefelts veg være nær doblet, sammenlignet med da vi tok over. Brorparten av alle midtdelere i landet er bygd i vår periode, og tallet på trafikkdrepte er redusert med 30 prosent.

Jernbane:

På jernbane har vi åpnet, har under bygging eller til oppstart 100 km dobbeltsporet jernbane. Det vil si en økning i antall km dobbeltspor på over 40 prosent.

I tillegg har vi utført et betydelig fornyelsesarbeid av eksisterende spor. Nå går togene når de skal.

Dette er veldig bra, men vi er langt fra i mål!

Det norske transportsystemet skal oppgraderes til en moderne standard.

Vi er i gang, men tempoet må økes ytterligere.

Vi skal fortsatt jobbe for økte bevilgninger. Men like viktig som nye penger blir det å få mer igjen for hver krone som brukes på samferdsel. Da må vi stille krav til effektivitet!

Tre grep blir viktig framover:

For det første skal vi tenke mer helhetlig på transportsystemet og i større grad ta utgangspunkt i transportbehovet til folk og næringsliv.

Kollektiv, sykkel og gange er åpenbart den beste løsningen i byområdene, mens veg, fly og ferjer vil være hovedløsningene utover i landet.

En statlig kollektivstrategi vil inngå i ny Nasjonal transportplan. For transportnæringen vil et utvidet kollektivtilbud bety bedre plass på vegene, som følge av at færre bruker privatbil.

Gods:

Det er et mål for regjeringen at godstransporten flyttes fra veg til bane og sjø der dette bidrar til mer effektiv og miljøvennlig transport.
I inneværende NTP er målet å få tilstrekkelig kapasitet på jernbanen til å kunne håndtere en dobling av volumet innen utgangen av 2019. Dette skal gjøres ved:

• Forlengelse av eksisterende kryssingsspor og bygging av nye kryssingsspor
• Utvidelse av kapasiteten på Alnabruterminalen
• Mindre tiltak på øvrige terminaler

I planforslaget fra etatene til ny NTP er det foreslått enda flere tiltak for å få mer gods over fra veg til sjø og bane. Etatene foreslår også at det gjennomføres en bred samfunnsanalyse av godstransport og mulighetene for overføring til sjø og bane.

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ser nå på hvordan dette kan gjøres. Konklusjonen vil senest bli presentert i ny NTP.
Samferdselsdepartementet jobber også med å revidere vår egen godsstrategi. En vurdering av terminalstrukturen vil stå sentralt her.

For det andre må pengene brukes smartere. Mer forutsigbar finansiering er nødvendig med dagens samferdselsprosjekter, som ofte er i milliardklassen. Ting kan og bør gjøres mer effektiv.

Bruk av smartere kontraktsstrategier, blir også viktig. Et eksempel på dette kan være å la de samme aktørene stå for både utbygging og drift/vedlikehold. E6 Helgeland, som snart kan startes opp, er et eksempel på dette.

Størrelsene på kontraktene må dessuten tilpasses det norske markedet, som er preget av mange små og noen store aktører. Samtidig må vi hente inn flere utenlandske entreprenører.

Vi får også mer igjen for pengene ved å redusere tallet på bompengeselskaper. Dette er vi i gang med. Nylig mottok jeg en rapport fra Vegdirektoratet hvor det skisseres hvordan dette kan gjøres. Pengene skal brukes på veg – ikke på byråkrati og administrasjon. Så må vi ha et blikk på om transportetatene drives på den mest effektive måten. Det blir ingen omorganisering nå, men vi vil ha fokus på optimal drift. Det gjelder også prosjektene i seg selv.

Det tredje grepet for å få mer igjen for hver krone er å redusere planleggingstiden på store samferdselsprosjekter.

I dag er gjennomsnittlig planleggingstid 10 år. Slik kan vi ikke ha det! En halvering er et fornuftig mål.

Skal vi få til det, må alle parter i prosessen bidra – både lokaldemokrati, staten og samferdselsetatene.

Med kortere planleggingstid blir det også lettere å bygge mer sammenhengende – noe som igjen bidrar til raskere utbygging.

Regjeringen ønsker altså å øke tempoet i moderniseringen av det norske transportsystemet. Det fortjener vi alle. Ikke minst dere som driver næring.

Saker av særlig interesse for næringen

Men det er ikke bare infrastruktur som opptar dere. Det handler også om hvordan virksomheten deres reguleres av lover og regler.

Dette er særlig aktuelt i forhold til internasjonaliseringen bransjen – som er kommet for å bli.

Dere må forholde dere til EØS/EU-regelverket og dere får konkurranse fra utenlandske aktører.

Slik er det. Norsk næringsliv er avhengig av tilgang til andre lands markeder. Da må vi også la andre slippe til her.

Men vi ønsker ryddige forhold. Norske regler skal gjelde. Og vi ønsker at norske og utenlandske aktører skal konkurrere på noenlunde like vilkår.

La meg gå gjennom noen saker som jeg vet dere er opptatt av:

• Obligatorisk bompengebrikke

Det har lenge vært et ønske fra næringen at alle tyngre kjøretøyer – også utenlandske vogntog – skal bli pålagt å bruke elektronisk bompengebrikke.

Dette skal sikre korrekt og effektiv innbetaling av bompenger, og gi økte inntekter til bompengeselskapene. Samtidig vil obligatorisk brikke for kjøretøy i transportnæringen bidra til mer likeverdig konkurranse.

Som dere vet har forslag til lovendring om en slik ordning for visse kjøretøygrupper over 3 500 kg vært på offentlig høring.

Vi jobber nå med framleggelsen av lovforslaget for Stortinget. Dette vil skje i nær framtid. I tillegg til lovendringa skal ordningen reguleres nærmere i en forskrift.

Jeg skulle gjerne hatt et klart svar på spørsmålet jeg vet dere sitter med: Når kommer ordningen på plass? Dessverre gjenstår noe arbeid, og det er vanskelig å gi noe eksakt dato. Så snart som overhodet mulig! er svaret.

• Vinterberedskap

Så til vinterberedskap. Norske vinterveger skaper utfordringer.

Jeg er opptatt av at beredskapen skal bedres foran kommende vintersesong for å unngå ulykker og hindre at fastkjørte tunge kjøretøy skaper trafikkaos.

Forrige vinter lanserte vi ulike tiltak for å løse problemet med dårlig skodde vogntog.

Noen av tiltakene er allerede innført, som f eks økt beredskap på utsatte punkter ved snøfall og vinterføre. Statens vegvesen skjerper også kontrollene og sørger for å ha bergingsbilene klare.

Dessuten er samhandlingsplaner for hvordan man samarbeider på vegdriftssiden, kontrollsiden og vegtrafikksentralen på plass.

I tillegg jobber Statens vegvesen med flere andre tiltak, som det tar noe lenger tid å få på plass.

Når det gjelder forslaget om at de som bestiller transport skal ansvarliggjøres, har jeg registrert at ikke alle er like positivet til dette. Andre tiltak ønskes i stedet, som f eks vinterdekkpåbud, obligatorisk bompengebrikke og bedre kontroll ved grensene.

Jeg tar dette til etterretning. Forslaget om medansvar må utredes ytterligere av Vegdirektoratet før det eventuelt kan sendes på høring. Alle vil i så fall få anledning til å uttale seg.

Det er uansett viktig å påpeke at transportkjøperne må passe på at de forholder seg til seriøse leverandører.

Når det gjelder påbud om vinterdekk, har jeg nylig bedt Vegdirektoratet om å gjennomføre en høring på forslag om strengere krav til vinterdekk for kjøretøy over 3500 kg. Det innebærer krav om 5 mm mønsterdybde på tunge kjøretøy i en gitt periode i vinterhalvåret, og påbud om bruk av vinterdekk i samme perioden.

Påbudet vil selvsagt også gjelde utenlandske kjøretøy.

• Vekt- og dimensjoner

Regelverk om vekt og dimensjoner er viktig i transportørenes hverdag. Det så vi tidligere i høst, da svenske myndigheter la om sin kontrollpraksis i forhold til nordiske kjøretøyers vekt og lengde. Heldigvis løste vi saken raskt i samarbeid med svenske myndigheter. Men saken bidro til usikkerhet i næringen så lenge den stod på.

I Norge har det vært en episode der et vogntog er blitt stoppet på grunn av at trallen har vært noen cm for lang, selv om vogntogets totallengden var kortere enn 25,25 meter. Vegdirektoratet har nå har bedt utekontrollen om å sette sin kontrollpraksis på vent frem til et høringsforslag om at alle EURO-tralle-kombinasjoner skal tillates, er behandlet. Når det gjelder lastebærere over 13 meter, har vi dialog med ESA. Vi mener at EU-direktivet om vekter og dimensjoner må sees i sammenheng med at det åpnes for kjøretøykombinasjoner opp til 25,25 meter. Da må det også tillates enkelte kombinasjoner av såkalt delbart gods, slik at man ikke må kjøre to ganger, men de kostnadene og miljøulempene dette medfører

Vi har varslet ESA om at dette er en viktig sak for Norge, og at saken vil bli tatt opp med Europakommisjonen. Sverige har hatt et slikt varig unntak siden 1994.

Forslaget om å tillate tømmertransporter med lengde opp til 24 meter er nå på høring. Jeg er positivt til å få dette på plass, med mindre det skulle komme fram noe helt spesielt under høringen.

Næringen har også fremmet ønske om å få økt totalvekt på tømmertransporter til 60 tonn. Jeg er positiv til å sende et slikt forslag på høring og er i dialog med bransjen om tidspunkt for dette. Gjennomføring av en slik vektøkning er imidlertid avhengig av at fylkesvegnettet tåler det. Dette må beregnes og vil nødvendigvis måtte ta noe tid.

Også for tømmertransporter har Sverige unntak fra EU-direktivet om vekt og dimensjoner.

Selv om hele EU-/EØS-området reguleres av det samme direktivet, gir regelverket mulighet for en rekke nasjonale unntak og bestemmelser.

Jeg synes det er bra – behovene er ofte ulike rundt om i EØS-området.

Samtidig kan ulike regelverk nasjonalt og uklare regler for grensekryssende trafikk skape utfordringer, slik vi så i sommer.

Jeg vil derfor vurdere å ta et initiativ overfor mine nordiske kollegaer for en gjennomgang av nasjonale unntak og variasjoner i forhold til vekt og dimensjoner slik at vi kan få en bedre samordning i alle fall her i Norden.

• Kabotasje

Debatten om kabotasje pågår stadig. I vår bad Norsk lastebileierforbund om en midlertidig stans i adgangen til å drive godstransportkabotasje i Norge. FrP har fulgt opp med et representantforlag om samme sak nå i høst.

Jeg mener det ikke er grunnlag for en slik stans.

Andelen godstransport som ble utført som kabotasje i Norge var bare på 1 % i 2010.   SD jobber nå med å kartlegge situasjonen. Per i dag kan det ikke dokumenteres at kabotasje har ført til alvorlige forstyrrelser i transportmarkedet.

Vi kan heller ikke å si at utenlandske vogntog fører til problemer med trafikksikkerheten og kriminalitet, slik vi gjerne hører i debatten. De fleste utfører fullt lovlig internasjonal transport.
 
Speditørnæringen på sin side er positiv til kabotasje. De ser økt konkurranse som en mulighet for effektivisering som kommer næringslivet til gode.

Transportørene må leve med økt konkurranse. Men vi kan ikke akseptere konkurransefortrinn som er basert på sosial dumping.

Jeg vil derfor se nærmere på hvordan vi kan sikre forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår også for sjåfører av utenlandske kjøretøy som utfører kabotasje i Norge.

Så oppfordrer jeg bransjen til å ta grep selv, for eksempel ved å samarbeide på tvers av landegrensene for å få bukt med de verste eksemplene på sosial dumping. Det er ikke bare i Norge vi er opptatt av dette.

Avslutning

Konferansearrangørene har gitt meg følgende tittel på dette foredraget: Hvordan NTP 2014-2024 vil endre transporthverdagen for norsk næringsliv?

Neste NTP vil være enda en ambisiøs transportplan til gode både for vanlige folk og næringsliv. Vi legger opp til en betydelig økning i samferdselsbevilgningene også i neste tiårsperiode.

Men like viktig som mer penger er det at vi nå vil ta noen viktige strukturelle grep som gjør at vi får mer igjen for hver eneste samferdselskrone. Vi skal ta utgangspunkt i folks og næringsliv sine transportbehov, vi skal bruke pengene smartere – og vi skal få ned planleggingstida og bygge raskere.

Dette vil gi oss mulighet til å få på plass enda mer veg og jernbane i god stand enn i innværende NTP. Næringslivets transportkostnader vil dermed reduseres betydelig!

I dagens NTP er det beregnet at vi reduserer de bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet med 31,3 milliarder kroner.

I ny transportplan skal reduksjonen være på minst samme nivå. Forhåpentligvis vil den bli enda større.

Det er bare å glede seg!

Takk for oppmerksomheten!

Statsrådens plansjer/presentasjon (pdf)

Konferanseprogram

Talen er gjengitt etter manuskript - det tas forbehold om endringer