Nasjonal transportplan (NTP): Faglig begrunnet – og løsningen på Norges transportutfordringer

Nasjonal transportplan presenterer regjeringens transportpolitikk. Planen gjelder for ti år og revideres hvert fjerde år.

Det er transportetatene, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor som legger det faglige grunnlaget for regjeringens arbeid med transportplanen. Transportetatene samarbeider tett med fylkeskommuner, statlige etater, bruker- og interesseorganisasjoner og legger frem et forslag for regjeringen. Det er Norges fremste eksperter på samferdsel som i en grundig prosess danner grunnlaget for planen.

For inneværende transportplan (2014 – 2023), har regjeringen i all hovedsak fulgt opp faglige råd fra etatene. 95 prosent av de prosjektene fagetatene foreslo i sine faglige innspill, har regjeringen presentert i sin plan.

1280 kilometer riksveg skal bygges i tiårsperioden. Av dette skal 780 km bygges som møtefri veg. Det betyr at antall kilometer møtefri veg vil bli doblet i perioden.

Næringslivets transportkostnader er beregnet til å reduseres med 78 milliarder kroner. For distriktene vil transportkostnadene bli redusert med 47 milliarder kroner.

Siden 2005 er ulykkesrisikoen i trafikken redusert med 30 prosent. Regjeringen har satt som mål at antallet drepte og skadde i vegtrafikken skal halveres i planperioden.

Det er planlagt en dobling av dobbeltspor på jernbanen. I 2005 var det 220 kilometer dobbeltsporet jernbane i Norge.  I dag har vi 247 kilometer og i 2026 vil vi ha 443 kilometer.

Veksten i persontransporten skal i planperioden tas med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Et viktig grep for å øke kollektivandelen er å samle tiltak i en felles overordnet plan for hver by. Jernbane, buss og t- bane skal bli ett system og staten og fylkene skal samarbeide om helhetlige bymiljøavtaler. Regjeringen har satt av 26 milliarder kroner til slike avtaler og til Belønningsordningen i planperioden. I tillegg kommer ordinære statlige bevilgninger til veg- og baneprosjekter i byområdene.

Gjennom realisering av Nasjonal transportplan vil vi oppleve en gradvis forbedring i vegstandard og kollektivtilbud. Reisetiden vil bli redusert og fremkommeligheten blir bedre.

Lønnsomhetsberegninger er viktig når transportplanen utformes. Kost-nytte analyser er verdifulle redskap for å prioritere investeringer, men de har også sine begrensninger. Det er mange forhold det ikke kan settes prislapp på, som for eksempel sammenhengende utbygging, nærmiljø, bymiljø, bosetningsmønster og naturressurser.

Det er ikke slik at samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter ligger i byene og ulønnsomme prosjekt ligger i distriktene. Et av de mest lønnsomme prosjektene i Nasjonal transportplan ligger på Riksveg 7 i Buskerud, strekningen Sokna-Ørgenvika. Et av de mest ulønnsomme prosjektene er et jernbaneprosjekt i Oslo, Follobanen.

Det er ingen motsetning mellom investeringer i by og land. Hvis vi skal nå regjeringens overordnede mål om å halvere antallet drepte og skadde i vegtrafikken, så må vi investere i både by og land.

Samferdselsinvesteringer handler om hvilket Norge vi ønsker. I Norge har det vært bred politisk enighet om å opprettholde et spredt bosetningsmønster. I Norge finner vi levende lokalsamfunn i hele landet. Et politisk valg, som får konsekvenser for samferdselsutbyggingen.

Stortinget er viktig i beslutningsprosesser om samferdselsutbygging. Det er ikke mulig å tenke samferdsel i Norge uten en aktiv rolle fra Stortinget.

Norge er avhenging av et sammenhengende og moderne jernbane og hovedvegnett. Utbyggingen er godt i gang, prosjektene er valgt ut fra faglig ekspertise. Med det investeringsnivået regjeringen legger opp til, vil vi ha kommet svært langt på denne oppgaven i løpet av de neste 20 år.