Presentasjon av Nasjonal transportplan 2014-2023

Presentasjonen i nett-tv

Kjære alle sammen!

 

Samferdsel er i sannhet et felt der utfordringene står i kø!

 

I dag presenterer regjeringen en 10-års plan for det norske transportsystemet: Nasjonal transportplan 2014-2023.

Hva vil regjeringen gjøre for å få på plass et moderne transportsystem? Det får dere vite den neste halvtimen.

 

Men allerede nå kan jeg si at det blir en god dag for alle som er opptatt av veg og bane her i landet!

 

Det har vært en omfattende prosess fram mot denne planen, som er den fjerde i rekken av Nasjonale transportplaner.

 

De siste årene har det pågått et stort arbeid som har inkludert departementer, etater, fylkeskommuner, storbykommuner, næringsliv og organisasjoner. En rekke utredninger er laget. Transportetatene og Avinor lagde et planforslag som ble sendt på høring – og det kom inn rundt 160 høringsuttalelser. I tillegg har det blitt avholdt en rekke møter med ulike aktører.

 

Samferdsel er preget av store forventninger, store behov og krever store ressurser. Nettopp derfor er det viktig med en god og helhetlig plan. Regjeringen er stolt over planen vi legger fram i dag. Arbeidet har gitt resultater!

 

Men: De 10 neste årene kommer til å bli krevende. Planen skal ikke bare legges fram, den skal gjennomføres også. Slik regjeringen har gjort med de to foregående NTP-ene. Nå legger vi lista enda høyere!

 

La oss se på utviklingen fra den første nasjonale transportplanen.

 

Den rødgrønne regjeringen har trappet opp bevilgningene, transportplan etter transportplan.

 

Ved Stortingets behandling av NTP 2006-2015 ble rammen økt med 22 milliarder kroner. Dette ble kalt luftmilliarder og monopolpenger av dagens opposisjon, men vi fulgte opp med bevilgninger i budsjettene. I 2009 økte vi rammen med hele 100 milliarder kroner. Også dette er fulgt opp så langt.

 

I den planen som legges fram i dag, øker vi rammen med 150 milliarder kroner! Det er en økning på 50 prosent!

Det betyr at vi de neste 10 årene skal bruke

 

508 milliarder statlige kroner på samferdsel!

 

Over en halv billion kroner! Det tilsvarer…

 

… 100 Opera-bygg!

 

Denne store summen skal ikke bli noen sovepute. Like viktig som økte bevilgninger er det å få mest mulig veg og bane igjen for pengene.

 

Det kommer jeg grundig tilbake til senere, men nå tror jeg mange er utålmodige etter å få vite hvilke prioriteringer og prosjekter som ligger inne i den nye planen.

 

La oss først se på fordelingen av midlene mellom regionene.

 

Som dere ser er dette en nasjonal transportplan som tar hensyn til transportutfordringene i hele landet. Det er en god og balansert fordeling mellom regionene.

 

Det viser også dette kartet. Her ser dere alle prosjektene i planen.

 

De blå prikkene viser prosjekter som allerede er under bygging. De røde er prosjekter som skal startes i løpet av de neste 10 årene, både på veg og jernbane. Til sammen 155 prosjekter som hver har en kostnad over 200 millioner. Dere kan se nærmere på dette i det interaktive samferdselskartet på nettsidene til Samferdselsdepartementet. Her kan man klikke på prikkene, så får man en kort beskrivelse av prosjektene.

La meg bare understreke at jeg i dag går gjennom NTP-satsningen på Samferdselsdepartementets område. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen er i Kabelvåg og legger fram den delen av planen som gjelder kystformål. Blant annet går 1 milliard kroner til Stad skipstunnel – verdens første skipstunnel – og 3 milliarder kroner til en tiltakspakke for å styrke nærskipsfarten.

Så til fordelingen av midler mellom de ulike transportformene:

 

Vi setter altså av 311 milliarder kroner til veg, 167 milliarder kroner til jernbane, 9,2 milliarder kroner til belønningsordningen og 19,4 milliarder kroner til kystformål de neste 10 årene.

 

Av de 311 milliarder kronene til veg vil nærmere 25 milliarder være bymiljøsatsing og midler til sykkelveger, i tillegg til Belønningsordningen.

 

Dette er et resultat av en differensiert transportpolitikk som tar hensyn til at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet og at transportformene har ulike egenskaper og skal utfylle hverandre.

 

Med denne fordelingen mellom veg, bane og kyst utnytter vi fortrinnene til de enkelte transportformene sånn at de dekker transportbehovet til folk og næringsliv best mulig.

 

La oss se på jernbanen.

 

I 2026 vil vi ha doblet antall km dobbeltspor siden vi tok over. Det gir jernbanen en helt annen kapasitet og nye muligheter.

I 2005 var norsk jernbane i ferd med å spore av. Den trenden har vi snudd!

Vi har økt bevilgingene til jernbanen med 94 prosent. Vi har tredoblet investeringene og tatt et krafttak på vedlikehold i Oslo. Det merkes. I dag er ni av ti tog i rute!

 

Men behovene er større og vi vil mer!

 

Innen utgangen av 2024 vil det være sammenhengende dobbeltspor til Tønsberg, Fredrikstad og Hamar. Det betyr at reisetiden fra Oslo til disse tre byene blir redusert til rundt en time eller mindre. Innen 2026 blir det dobbeltspor også til Sarpsborg. For strekningene som da står igjen – til Halden, Lillehammer og Skien – skal det planlegges for ferdigstilling innen 2030.

Utbyggingen av IC-strekningene betyr hyppigere avganger og redusert reisetid. Pendlerne vil få en helt annen hverdag. Østlandsbyene blir bundet tettere sammen og vi får utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner.

 

IC-utbyggingen er allerede godt i gang. Noe er ferdigstilt (f eks Vestkorriodoren). Mye pågår (Farriseidet-Porsgrunn og Holm – Holmestrand – Nykirke). Neste store prosjekt ut er Oslo-Ski – med byggestart i begynnelsen av planperioden.

 

Det satses på jernbane i hele landet.

Her ser vi noen av de større jernbaneprosjektene som er i gang og som starter opp de neste 10 årene.

Det settes av 3,5 milliarder kroner til oppgradering av Alnabruterminalen. Mer om gods senere.

 

På Bergensbanen skal dobbeltsporet mellom Bergen og Arna ferdigstilles for 3,2 milliarder kroner. Dette er viktig for å dekke økt transportbehov rundt Bergen. Dobbeltsporet er dessuten første trinn i en mer langsiktig utvikling av togtilbudet mellom Bergen og Voss med timesavganger.

 

Regjeringen setter av 1,5 milliarder kroner til Ringeriksbanen, med byggestart i slutten av planperioden. Det vil kunne bidra til å utvide pendlerområdet rundt Oslo, og redusere reisetiden Oslo-Bergen med inntil en time.

 

3, 9 milliarder kroner går til modernisering og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Dette vil bety en ny hverdag for Trøndelagspendlerne – og stort potensial for mer gods på Meråkerbanen. I tillegg er det et svært miljø- og klimavennlig tiltak.

 

Med andre ord: Regjeringen satser tungt på tog rundt de store byene. Det er helt nødvendig for å møte framtidens transportbehov på en effektiv og miljøvennlig måte.

 

I Nord-Norge prioriteres Ofotbanen med 1,6 milliarder kroner. Dette vil være uhyre viktig for malmtransport til Narvik.

 

Luftfarten spiller en viktig rolle i det norske transportsystemet og er selvsagt en del av den nye transportplanen, selv om luftfartens infrastruktur har vært selvfinansierende og ikke inngår i de økonomiske rammene i NTP.

 

Regjeringen legger vekt på at et desentralisert lufthavnnett skal opprettholdes og videreutvikles i planperioden. Kortbanenettet er en livsnerve i det norske transportnettet.

 

For å møte forventet trafikkvekst, planlegger Avinor å gjøre betydelige investeringer, både i de store og de små flyplassene.

 

Vi kommer tilbake til avklaringer rundt Avinors rammebetingelser i

Stortingsmeldingen om Avinor som Samferdselsdepartementet har under arbeid . Denne legges fram i løpet av våren.

 

Veg

Så til veg. Det er en myte at det ikke bygges veg i dette landet. Byggeaktiviteten har aldri vært større. Det gjelder over hele landet.

 

I løpet av de neste 10 årene vil 1280 km ny riksveg bli åpnet for trafikk.

 

Rundt 400 km to- og trefelts veg vil få midtdelere. Tar vi med ny firefelts veg vil vi i 2024 ha mer enn 1500 km møtefri veg.

Hva ligger så inne i den nye planen?

 

Det dreier seg om 129 store prosjekter, det vil si prosjekter med kostnadsramme på over 200 millioner kroner. Jeg kan ikke gå gjennom alle.

 

Totalt settes det av 104 milliarder kroner til store investeringsprosjekter i 10-årsperioden. I tillegg kommer rundt 73 milliarder kroner til blant annet fornying, planlegging og mindre tiltak.

 

Målet for regjeringen er å utvikle transportkorridorer som binder landsdeler sammen. Vi vil utvikle vegnettet slik at lengre sammenhengende strekninger får god standard.

 

Vi har prioritert forbindelsene E6, E18, E10, E16, E134 og E39 – hvor en stor del av transporten mellom landsdelene foregår.

 

La oss ta strekning for strekning:

 

På E6 fra Svinesund og gjennom Gudbrandsdalen til Trondheim og videre nordover til Kirkenes, skal det investeres nærmere 28 milliarder statlige kroner i 28 vegprosjekter de neste 10 årene.

 

E6 vil da få firefelts veg fra Svinesund og helt til Brumundal i Hedmark. Utbyggingen mellom Ringebu og Otta ferdigstilles, og E6 gjennom Sør- og Nord-Trøndelag får en kraftig opprustning. Utbygging og utbedring av E6 på Helgeland vil gi god og sammenhengende vegstandard sør for Saltfjellet. Med ferdigstillingen av E6 vest for Alta vil E6 stort sett ha god standard i Finnmark. Vanskelige fjelloverganger flere plasser i Nord-Norge blir også utbedret.

 

På E18 fra svenskegrensa inn til Oslo og sørover til Kristiansand, skal det investeres nær 13 milliarder statlige kroner i til sammen 11 prosjekter. Det blir firefelts veg mellom Oslo og Langangen i Telemark i sør. Det vil også bli bygd firefelts vei på strekningen Rugtvedt-Dørdal i Telemark og mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder.

E10 går fra ytterst i Lofoten til svenskegrensa ved Narvik. Her vil regjeringen investere nærmere 2 milliarder statlige kroner i 4 prosjekter de neste 10 årene.  Utbedringen av den viktige, men dårlige vegstrekningen mellom Tjeldsund og Sortland vil bedre vegforbindelsen både for Vesterålen og Lofoten.

 

På E16, som går fra svenskegrensen ved Kongsvinger via Oslo og videre til Bergen, går regjeringen inn for å investere nærmere 13 milliarder statlige kroner, fordelt på 16 ulike vegprosjekt i 10-årsperioden. Det vil bli firefelts veg mellom Kongsvinger og Kløfta. E16 over Filefjell blir ferdigstilt, det samme gjelder mellom Fønhus og Bjørgo. E16 blir også bygget ut gjennom Valdres fra Fagernes til Hande.

 

E134 går fra Drammen i øst til Haugesund i vest, og regjeringen vil investere i overkant av 5 milliarder kroner i 6 prosjekter på denne strekningen. Vi får nye tunneler over Haukeli og flere store vegprosjekter ferdigstilles, som Gvammen-Århus i Telemark og Damåsen-Saggrenda i Buskerud, et prosjekt som innebærer flytting av veien utenom Kongsberg.

 

Til slutt: E39

E39 går langs kysten i vest, fra Kristiansand til Trondheim. Regjeringen ønsker å binde Vestlandet sammen gjennom en ferjefri – og kanskje like viktig – opprustet E39. De neste 10 årene skal det investeres 20 milliarder statlige kroner i 16 ulike prosjekter. Ett fergeavløsingsprosjekt– Rogfast – ligger inne i planen. En proposisjon om dette prosjektet ble lagt fram i dag. Resten vil skje på vegstrekningene mellom ferjeleiene. Blant annet kommer det mellom Kristiansand og Stavanger et kraftig løft for strekningen Kristiansand – Lyngdal. Strekningen Ålgård-Sandved bygges ut. Dette vil gi sammenhengende firefelts veg fra Ålgård til Bokn. Viktige strekninger mellom Stavanger og Bergen, for eksempel Svegatjørn-Rådal, skal bygges ut. En rekke utbedringer blir gjort på E39 i Sogn og Fjordane, som f eks Bjørset-Skei og på aksen Ålesund-Molde-Kristiansund, f eks Lønset-Hjelset. Strekningen Harangen-Høgkjølen i Sør-Trøndelag vil bli gjennomført i perioden.

Videre planlegging skal ta sikte på ferdigstilling av hele E39 i løpet av en 20-årsperiode.

 

Vedlikehold og rassikring

Like viktig som å bygge nytt, er det å ta vare på det vi har. Det er nødvendig for å få en tilfredsstillende standard på vegnettet. Regjeringen legger derfor opp til et årlig gjennomsnittlig nivå som er nesten 20 prosent høyere enn 2013-nivået. Til sammen skal det brukes 105 milliarder kroner på drift og vedlikehold i 10-årsperioden. I tillegg settes det av 10 milliarder til fornyelse av riksvegnettet.

 

Med denne satsingen vil veksten i forfallet stoppe tidlig i planperioden – og i løpet av planperioden vil forfallet være redusert. Det blir et viktig vendepunkt for det norske vegnettet!

 

Fylkene har prioritert vegnettet de overtok fra Staten i 2010. Vi ser likevel at fylkene ikke kan greie å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet uten et ekstraordinært statlig bidrag. Derfor styrkes rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 milliarder kroner i 10-årsperioden.

 

I tillegg legger regjeringen opp til en årlig tilskuddsramme til rassikring på fylkesvegnettet og 2 milliarder til rentekompensasjonsordningen. Samlet vil staten overføre nesten 20 milliarder kroner til fylkeskommunene for at de skal kunne heve standarden på fylkesvegnettet.

 

Til rassikring på riksvegnettet setter regjeringen av 8,7 milliarder kroner.

 

Utbedringer av eksisterende veg, bygging av nye veg og fergeavløsningsprosjekter har stor betydning, ikke minst i form av redusert reisetid. La oss for eksempel se på E39:

 

Når ferjefri og opprustet E39 står ferdig, vil reisetiden fra Trondheim til Kristiansand være sju timer kortere enn i dag. Det ligger langt fram! Men allerede som følge av prosjektene de neste 10 årene, vil reisetiden ble vesentlig redusert – både på E39 og på andre strekninger.

 

Det har vært betydelige reisetidsbesparelser siden vi tok over. De neste 10 årene skal reisetiden på stamveiene kortes ytterligere inn. F eks blir det nesten 40 minutters innsparing på E6 mellom Oslo og Trondheim, nesten en time mellom Bodø og Alta og 40 minutter mellom Oslo og Ålesund, for å nevne noen.

 

Trafikksikkerhet

En annen effekt av utbedrede veger er bedre trafikksikkerhet.

 

Sammen med tiltak rettet mot sjåfør og kjøretøy har vegutbedring gitt positive resultater.

 

Tallet på drepte i trafikken er redusert med 30 prosent siden 2005. Vi har nå det laveste årlige tallet på trafikkdrepte på 60 år. Samtidig er trafikken mangedoblet.

                                                                                                        

Trafikksikkerhetsarbeid nytter. Regjeringen har derfor satt seg et svært ambisiøst mål for kommende 10-årsperiode, nemlig å halvere tallet på drepte og hardt skadde. Dette krever økte rammer og målrettet innsats fra alle aktører innen trafikksikkerhetsarbeidet.

 

Det blir en gjennomsnittlig årlig økonomisk ramme på nær 1,4 milliarder kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg, rundt 60 prosent høyere enn dagens nivå.

 

Gods og næringslivet

Et av hovedmålene i transportpolitikken er å bedre framkommeligheten og redusere avstandsulempene for å styrke konkurransekraften i næringslivet.

 

Hva vinner så næringslivet på de ulike utbyggingsprosjektene i NTP? I distriktene er det beregnet sparte transportkostnader på veg på om lag 47 milliarder kroner. Transportkostnadene for næringslivet som helhet er beregnet til å bli redusert med 78 milliarder kroner i løpet av 10-årsperioden.

 

Mye godstransport går i dag på vei. Det krever at vegnettet styrkes. Men vegnettet kan ikke ta veksten i godstransporten alene. Både av framkommelighets- og miljøhensyn må vi legge til rette for å flytte mer godstransport fra veg til sjø og bane.

 

Regjeringen setter av til sammen 8,3 milliarder kroner til tiltak for godstransport på bane. Dette gir nye kryssingsspor, økt banestrømforsyning, utbedringer på Alnabruterminalen og økt kapasitet på Ofotbanen.

Regjeringen kommer tilbake med flere tiltak på godssiden i neste NTP om fire år.

Nå skal vi gjennomføre en bred analyse av godstransporten og godsstrømmene, slik etatene og Avinor har foreslått. Oppdragsbrevet går ut i dag. Denne analysen er viktig for å få nødvendige kunnskap om hvordan godstrafikken i Norge kan bli mest mulig effektiv.

 

Kollektivsatsing, gang- og sykkelveger

Det blir stadig flere av oss, særlig i byområdene. Dermed øker også transportbehovet. Hvordan skal vi møte dette? Det er et viktig spørsmål.

 

Klimaforliket innebærer at forventet vekst i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.

 

Det er ambisiøst mål – og ikke gjort i en håndvending. Flere og flere reiser kollektivt. Men det er fortsatt vanskelig å dempe bilbruken i byområdene.

 

Nå innfører regjeringen en ny måte å organisere samarbeidet i transportpolitikken i byområdene på, gjennom det vi har kalt helhetlige bymiljøavtaler.

 

Målet er at disse skal gi større helhet ved at staten, fylkeskommunen og kommunene går sammen i forhandlinger og forplikter seg til å følge opp felles mål. Samarbeidet mellom statlige og lokale aktører blir annerledes, og det er nødvendig. Men dagens oppgave- og finansieringsdeling ligger fast. Bymiljøavtalene forhandles fram og skal inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, universell utforming, sykling og gange, og for redusert bilbruk.

Så legger regjeringen opp til at en handlingsplan for kollektivtransporten skal på plass allerede i forbindelse med statsbudsjettet 2014.

 

Regjeringen setter av 16,9 milliarder kroner til forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler og 9,2 milliarder til Belønningsordningen for mer kollektivtransport og mindre bilbruk. Denne satsingen kommer i tillegg til store statlige investeringer på veg og jernbane. Regjeringen åpner også for at det gjennom bymiljøavtalene kan gis statlig investeringsstøtte til fylkeskommunal infrastruktur for kollektivtransport som er av stor nasjonal interesse i de fire største byene.

8,2 milliarder kroner går til tilrettelegging for syklister og gående. Målet er at sykkelandelen skal økes fra dagens 4 prosent til 8 prosent.

 

Miljø

Transportsektoren står for ca. 25 prosent av klimagassutslippene i Norge. I tillegg kommer støy og lokal luftforurensning og konsekvenser av at dyrka mark blir bygd ned.

 

Regjeringen er opptatt av å begrense de negative virkningene transport har på miljøet.

Klimagassutslippene har økt siden 1990, men mindre enn økningen i transportmengden. Det skyldes ikke minst reduksjon av utslipp fra nye biler. Det er en utvikling som må fortsette.

 

Et transportsystem for fremtiden må ta hensyn til vår felles ikke-fornybare ressurs: matjorden.

Jordvern er derfor et eget mål i NTP. Inngrepene er redusert betydelig i siste NTP-periode og den utviklingen skal fortsette.

Universell utforming

Transportsystemet skal være universelt utformet. Når vi bygger veg, bane og annen kollektivtransport skal dette i så stor grad som mulig kunne benyttes av alle, i alle aldre og med ulike forutsetninger!

 

Mesteparten av transportsystemet ble bygget før det var krav om universell utforming. Noe er utbedret de siste årene, men fremdeles er behovet for oppgraderinger og ombygginger omfattende.

 

Etappemålet i planperioden er å bidra til at reisekjeder blir universelt utformet. Knutepunkter og stamruter for kollektivtransport skal prioriteres.

Mer igjen for pengene

Regjeringen ønsker mest mulig samferdsel igjen for hver krone vi bevilger til sektoren.

Her ser dere en oversikt over nye virkemidler regjeringen vil ta i bruk for å sikre dette.

 

La meg særlig nevne at vi i dag presenterer vi en ny modell for finansiering av store samferdselsprosjekt. En modell som tilsier at det ikke er bevilgningene som styrer framdriften i prosjektet, men prosjektet som styrer bevilgningene.

 

Det etableres en egen prosjektorganisasjon som får et helhetlig ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Stortinget blir forelagt prosjektet med kvalitetssikrede kostnadstall, og vedtar de samlede forpliktelsene knyttet til prosjektet.

 

Stortinget vedtar videre en dato for ferdigstilling og et årlig beløp som tilsier at prosjektet bygges rasjonelt.

 

Hensikten med dette er at prosjektet skal være fullfinansiert fra dag en.

Blant kandidatene til den nye ordningen er InterCity-prosjekter, prosjekter på E39, E10 og elektrifisering av Trønderbanen.

Uforutsigbar finansiering er et hinder for optimal bruk av samferdselskronene. Dersom anleggsmarkedet ikke har tillit til at prosjekter blir fulgt opp med finansiering, kalkulerer entreprenørene inn en risiko som gjør anleggene dyrere enn nødvendig.

Regjeringen har hele tiden vært opptatt av å sikre at prosjekt bygges så effektivt som mulig. Den nye ordningen med prioriterte prosjekter gir oss nå en etterlengtet forutsigbarhet knyttet til finansiering av store samferdselsprosjekter.

Andre virkemidler som skal gi oss mer veg og bane for pengene er:

 

Effektivisering gjennom samordningsstrekinger

Mer effektiv innkreving av bompenger

 

Effektivisering av transportetatene

 

Redusert planleggingstid gjennom mer bruk av statlig plan, tidlig medvirkning og koordinering av statlige interesser, veiledende tidsfrister og konsentrasjon av KVU til å avklare trasévalg.

 

Avslutning
En halv billion – 508 milliarder kroner – er voldsomt mye penger! Det vil gjøre det mulig å modernisere det norske transportsystemet. Men det blir krevende. Til tross for gode forutsetninger, vil vi ikke greie å løse alle utfordringene vi står overfor på dette feltet på10 år. Men vi vil komme et godt stykke på vei mot et transportsystem som er enklere, raskere og sikrere!

 

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle involverte i prosessen, både dere i fagetatene og alle som har kommet med innspill i høringsprosessen. Det har vært svært verdifulle bidrag. Tusen takk!

 

Å investere i samferdsel er å bygge landet – på nytt og på nytt. På vegne av regjeringen er jeg stolt over kunne presentere en svært ambisiøs 10-årsplan for norsk samferdsel!

 

Takk for oppmerksomheten!

 

Presentasjonen i nett-tv