Trygg Trafikks årskonferanse

En drept i trafikkene er én for mye. Det gjelder uansett om det er snakk om en frontkollisjon, en syklist som blir påkjørt eller en bil som krasjer i en fjellvegg.

Regjeringen jobber på bred front for å redusere tallet på alle typer trafikkulykker.

Ett av regjeringens fire hovedmål i transportpolitikken er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Hver slik trafikkulykke medfører enorm lidelse for de involverte og betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Regjeringen har derfor over lengre tid arbeidet målrettet med å bedre trafikksikkerheten. Siden 2005 er antallet drepte og hardt skadde på norske veger redusert med om lag 30 pst. I samme periode har det vært en trafikkvekst på om lag 12 pst. 

Foreløpige tall viser at 145 mennesker mistet livet på norske veger i 2012. Det er det laveste tallet siden 1950.

La meg understreke: Det er ingenting å juble for. Vi er fortsatt 145 liv unna visjonen om null drepte. MEN: det er likevel viktig at utviklingen går i riktig retning og at risikoen for å bli drept eller hardt skadd i trafikken altså er lavere enn på svært lenge.

I 2012 begynte vi å få regioner i Norge der man ikke har en eneste dødsulykke. Finnmark er et sånt område. Dette skal vi ta med oss. Vi skal se nærmere på utviklingen for å se om det finnes erfaringer som kan brukes i andre regioner.

Regjeringen mener det er nødvendig å videreføre en sterk satsing på trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet står derfor sentralt i Nasjonal transportplan for perioden 2014–2023. Tiltak rettet mot myke trafikanter er en svært viktig del av dette igjen.

Jeg kommer straks tilbake til NTP og til dagens tema, men skal først raskt tegne opp status og hovedlinjene i regjeringens trafikksikkerhetsarbeid.

Bred tilnærming, delt ansvar og ulykkesanalyser
En av årsakene til ulykkesreduksjonen de siste årene er at mange aktører har drevet et bredt, systematisk og langsiktig trafikksikkerhetsarbeid, i kombinasjon med økte bevilgninger til særskilte trafikksikkerhetstiltak. Det er summen av ulike tiltak rettet mot fører, kjøretøy og veg som har gitt oss de gode resultatene.

Årsakene til trafikkulykkene er sammensatte. Da må tiltakene også være det. Midlene må brukes slik at vi får mest mulig trafikksikkerhet igjen for pengene.

Trafikantene, myndighetene og andre aktører som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt, men felles ansvar på dette området.

God kunnskap om årsaksforhold og ulykkesrisiko er nødvendig for å kunne prioritere mellom ulike trafikksikkerhetstiltak og utvikle nye, effektive tiltak.

Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker på norske veger, og informasjon om dette arbeidet er nyttig for alle som jobber med trafikksikkerhet.

Analyser av ulykker med trafikkdrepte i perioden 2005–2011 viser at veg og vegmiljø har vært medvirkende faktor i 27 pst. av ulykkene. I tillegg kan forhold ved vegen også ha spilt inn på alvorlighetsgrad og skadeomfang.

Videre viser tallene at manglende førerdyktighet medvirket til 54 pst. av ulykkene, høy fart til 47 pst., og at forhold ved kjøretøyet hadde betydning i 22 pst. av ulykkene.

Av dødsulykkene i 2011 utgjorde møteulykkene 40 pst., mens utforkjøringsulykkene utgjorde 33 pst.

Men i tettbygde strøk har ulykker med gående og syklende etter hvert blitt den største sikkerhetsmessige utfordringen.

Nasjonal transportplan 2014-2023
Fredag presenterte vi ny Nasjonal transportplan. Der har vi et klart etappemål: å halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen 2024.

Etappemålet innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra om lag 1 000 per år, som er gjennomsnittet for perioden 2008-2011, til maksimalt 500 innen 2024.

I NTP 2010-2019 har målet vært en reduksjon fra 1200 per år til maksimalt 775 i 2020.  Som delmål ble det angitt at det maksimalt skulle være 950 drepte og hardt skadde i 2014. Delmålet ble nådd allerede i 2010 - da antallet var 922.

Med utgangspunkt i forventet trafikkvekst vil det være krevende å holde antallet alvorlige ulykker på samme nivå som de to siste årene. Det er med andre ord et ambisiøst etappemål vi har satt oss.

Dette skal vi klare gjennom:

-         Et fortsatt høyt nivå på føreropplæringen

-         Å fokusere på overholdelse av fartsgrenser, bruk av bilbelte og rusfri kjøring

-         Offensiv satsing på sikring av vegnettet og forbedring av trafikkmiljøet for gående, syklende og kollektivreisende

-         Intensiv og målrettet kontrollvirksomhet

-         Økt bruk av teknologi som bidrar til trafikksikkerhet

-         Videreføre kunnskapsgrunnlaget innen trafikksikkerhet      

 Vi legger opp til en gjennomsnittlig årlig ramme på 1,37 mrd. kr til særskilte trafikksikkerhetstiltak. Dette nivået er 57 prosent høyere enn nivået i saldert budsjett 2013.

 Bedre trafikkmiljøet for gående, syklende og kollektivreisende*Regjeringen vil også styrke satsingen på utbygging av gang- og sykkelveger. Vi legger opp til en årlig bevilgning på 820 mill. kr i planperioden til tiltak for gående og syklende, en økning på nærmere 400 mill. kr sammenliknet med 2013-nivået.

Trafikkulykker med gående og syklende er den største sikkerhetsmessige utfordringen på veger i tettbygd strøk. To tredjedeler av de drepte i vegtrafikkulykker i byer og tettsteder per i dag er gående eller syklende.

Risikoen for å bli drept eller hardt skadd på sykkel er 3-4 ganger høyere per km enn for bilførere. For gående er denne risikoen om lag fire ganger høyere enn for bilførere. De fleste av ulykkene med gående skjer når gående krysser eller oppholder seg i vegbanen.

Bedre tilrettelegging for gående og syklende er derfor nødvendig for å redusere antall alvorlige trafikkulykker i tettbygd strøk.

Som dere sikkert har hørt før i dag: frem til og med 2011 gikk ulykkesutviklingen i riktig retning. I 2012 så vi en økning i antall drepte fotgjengere (særlig eldre), mens tallet på drepte syklister var like stort som året før. Siden tallene er relativt lave, kan økningen gjerne skyldes statistiske tilfeldigheter.

Vi venter en stor befolkningsvekst – og dermed trafikkvekst – rundt de største byene våre i årene som kommer.  I NTP legger vi opp til at den forventede trafikkveksten i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Regjeringen følger med dette opp Klimaforliket.

Sykling og gange er bra både for miljøet, framkommeligheten og folkehelsen.

Vi må imidlertid ta høyde for at dette gir kan gi ekstra utfordringer knyttet til trafikksikkerhet for syklister og fotgjengere. Derfor er det enda viktigere å redusere risikoen for alvorlige ulykker hos disse trafikantgruppene.

Regjeringen vil øke innsatsen for å tilpasse vegnettet slik at gående og syklende kan ferdes sikkert. Et sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk med sikre kryssingspunkter vil være et viktig bidrag.

Vi vil legge vekt på tilrettelegging av riksvegstrekninger for gående og syklende. I tillegg vil det gjennom helhetlige bymiljøavtaler bli tilrettelagt for syklende på enkelte riksveger og på fylkeskommunale og kommunale veger.

Godt utbygde gang- og sykkelveganlegg vil gi bedre framkommelighet og mindre ulykkesrisiko for gående og syklende.

Tiltak for fartsreduksjon, utbedring, drift og vedlikehold av sykkelveger, etablering av planfrie kryssingspunkter, sikring av gangfelt, samt tiltak for et universelt utformet trafikkmiljø vil være med på å redusere risikoen.

I tillegg vil Statens vegvesen i samarbeid med flere starte opp en samspillkampanje rettet mot bilister og syklister. Kampanjen vil ta for seg de utfordringene som vi vet øker risikoen for ulykker og som skaper utrygghet og irritasjon mellom trafikantgruppene.

Vi vil prioritere gode løsninger for de som reiser kollektivt. Det skal legges til rette for trafikksikre adkomster til og fra holdeplasser og kollektivknutepunkt.

Forebygge ulykker med barn og unge
Barn og unge er overrepresentert blant de myke trafikantene. Trafikksikkerhet er en viktig del av et trygt og godt oppvekst- og nærmiljø for barn og unge. Flere av de generelle trafikksikkerhetstiltakene på vegnettet kommer alle aldersgrupper til gode. I tillegg er flere tiltak retta spesielt mot barn og unge. 

Skolevegen gir barn viktig trafikktrening. Sykling og gange er bra for miljø og helse. I tillegg til fysiske tiltak som jeg var innom tidligere, vil Statens vegvesen i samarbeid med politiet gjennomføre trafikkontroller langs skolevegene, og da særlig rundt skolestart.

Trafikkopplæring av barn og unge er et viktig forebyggende tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. Det bidrar til økt risikoforståelse og trafikksikker adferd. Kunnskapsløftet har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn. Det er bra! Trafikalt grunnkurs blir innført som valgfag i ungdomsskolen fra kommende skoleår. Dette styrker trafikkopplæringen for ungdomsgruppen.

Jeg vil skryte litt av dere i Trygg Trafikk. Dere er et kompetansesenter for trafikkopplæring i barnehage, skole og lærerutdanningen. Dere gjør et stort og viktig arbeid ved å utvikle læringsressurser, holde kurs for ansatte i barnehage og skoler og undervise på studiesteder med lærerutdanning.

Dere er en viktig pådriver og veileder overfor oss som myndigheter, barnehage- og skoleeiere, pedagoger og foreldre. Vi setter stort pris på samarbeidet med Trygg Trafikk!

Avslutning
Som jeg sa innledningsvis: For å oppnå en best mulig effekt av innsatsen er det nødvendig å se det samlede bildet når det gjelder vegen og trafikanten. 
 
Vi må aldri tenke at vi er gode nok. Vi må alltid vurdere nye metoder og tiltak som kan supplere dagens trafikksikkerhetsarbeid.

NTP vil bli fulgt opp av Statens vegvesen gjennom deres handlingsplan og gjennomføringsplan. Der vil det inngå en rekke tiltak.

Med NTP som utgangspunkt vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet utarbeide en revidert tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Statens vegvesen vil lede arbeidet. Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, politiet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene, de største bykommunene og sentrale interesseorganisasjoner vil bidra. Tiltaksplanen vil gi en samlet framstilling av konkrete trafikksikkerhetstiltak.

Sammen skal vi ta godt vare på de gående og syklende!  

Jeg vil takke dere alle for innsatsen dere gjør på dette svært viktige området. Takk for oppmerksomheten!