- Et halvt år med flertall — regjeringen leverer!

---

1. Vi er i gang

Flertallsregjeringen er i gang med å forbedre Norge. Vi gjør det vi sa vi skulle gjøre i valgkampen og på Soria Moria, nemlig å føre en politikk for:

• Mer fellesskap

• Verdiskaping i hele landet

• Satsing på kunnskap og omsorg

Vi sa vi ville bruke de store pengene på de store oppgavene kunnskap, verdiskaping og omsorg. På område etter område har regjeringen vist handlekraft og satt i gang ny politikk som sikrer mer rettferdig fordeling og mer penger til velferd. Samtidig har regjeringen tatt tak for å bidra til et sterkt arbeids- og næringsliv der alle kan delta, og hvor vi sikrer verdiskaping over hele landet. God næringspolitikk og satsing på samferdsel er god distriktspolitikk.

Landet vårt har store muligheter. De skal vi ta i bruk. Samtidig har vi en rolle å spille internasjonalt. Vi skal være pådrivere i kampen mot fattigdom og i internasjonalt miljøarbeid og vi vil være en tydelig fredsnasjon. Viktig arbeid er satt i gang også på disse områdene.

Etter et halvt år i posisjon har flertallsregjeringen vist at vi leverer.

2. Verdiskaping i hele landet

Regjeringen har det første halvåret endret kurs og lagt grunnlaget for en offensiv næringspolitikk. Virkemidler og bevilgninger skaper nye arbeidsplasser og vi satser der vi er gode. Vårt mål er at Norge skal bli en ledende, innovativ og kunnskapsbasert økonomi innenfor de områder hvor vi har fortrinn.

Vi fører en økonomisk politikk som sikrer næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser. Vi bidrar til å ruste næringslivet for en stadig tøffere internasjonal konkurranse samtidig som vi satser målrettet på nye næringer. Vi har styrket forskningsinnsatsen, virkemiddelapparatet og har bidratt til å sikre gode omstillingsprosesser.

Vi har:

• Gitt 1,3 milliarder kroner mer til forskning og utvikling. Forskningsfondet er økt med 14 milliarder kroner
• Økt bevilgningene til Norges forskningsråd (NFR), Innovasjon Norge og SIVA med over 500 millioner kroner, eller nesten 30 pst. Dette inkluderer økte bevilgninger til Innovasjon Norge med 307 millioner kroner
• Startet arbeidet med en nasjonal reiselivsstrategi. Dette har fått 72,5 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge
• Økt refusjonsordningen for sjøfolk med 165 millioner kroner i 2006
• Opprettet et fond på 25 millioner kroner for å bidra til arbeidet med å skape nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet i Skien. Bidratt til å sikre etablering av arbeidsplasser i Årdal
• Gått inn for norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland
• Fått endret betingelsene for såkornfondene. Nord-Norge får to distriktsrettede fond. Totalt bidrar staten med omlag 1,4 milliarder kroner i såkornfond
• Innført ny bestemmelse om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrene iverksatt fra 1. januar og har vedtatt å nedsette en Likelønnskommisjon

Bedre samferdsel

Vi vil styrke satsingen på vei og jernbane kraftig og alle skal ha tilgang på bredbånd. God infrastruktur er helt nødvendig i et vidstrakt land som Norge. Regjeringen er opptatt av å ivareta bredere samfunnsmessige interesser for å sikre gode og likeverdige tjenester over hele landet.

Regjeringen øker satsingen på riksveg- og jernbanenettet med 460 millioner kroner mer enn Bondevik-regjeringens foreslo i sitt budsjett for 2006. Vi fikk til en større satsning på samferdsel i løpet av tre uker enn det FrP klarte på tre budsjettforlik med Bondevik-regjeringen.

Vi har:

• Gitt 25 prosent mer, 50 millioner kroner, til sikring av de mest rasutsatte veiene
• Økt riksveginvesteringene med ytterligere 125 millioner kroner
• Økt bevilgningen til asfaltlegging i 2006 med 70 millioner kroner ekstra, samt 5 millioner kroner til automatisk trafikkontroll
• Sørget for 40 millioner kroner til oppgradering av skinnegangen på Meråker-banen og 142 millioner kroner til investeringer i det øvrige jernbanenettet

• Fått vedtatt bygging av Atlanterhavs-tunnelen og Finnfast-tunnelen
• Bedret rabattordingen for ferjer og igangsatt en utredning om enkelte ferjestrekninger kan gjøres gratis
• Stilt krav om at ferjene på Molde-Vestnes i Møre og Romsdal skal bruke naturgass

Sterke distrikter

Vi vil føre en aktiv distriktspolitikk. Det skal være frihet til å bosette seg hvor en vil. Utdanning, arbeidsplasser, gode velferds- og tjenestetilbud og velfungerende infrastruktur er grunnleggende forutsetninger for at den friheten skal være reell. Vår jobb er å legge til rette for valgfrihet og regjeringen prioriterer dette høyt.

Norges viktigste ressurser befinner seg i stor grad i distriktene. For Norge blir det avgjørende at vi klarer å utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser i tilknytning til disse ressursene. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken våren 2006, som blant annet omfatter forsterket småsamfunnssatsing og kultur og næring som ny satsing.

Vi har:

• Styrket regionaltilskuddet med 225 millioner kroner. Dette går til om lag 150 små kommuner i distriktene
• Økt satsing på de direkte distriktsrettede virkemidlene med 120 millioner kroner til gjeninnføring av kommunale næringsfond og mer midler til regional utvikling
• Styrket satsing på næringshager og til tiltak som skal stimulere til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner og ungdom
• Igangsatt småsamfunnssatsing
• Skjerpet innsatsen for å få gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften i størst mulig del av landet

Bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring

Fiskeri- og havbruksnæringen er blant de største næringene i Norge, og vi er verdens tredje største eksportør av sjømat. Regjeringen vil videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen. Vi er opptatt av at verdiskapingen i størst mulig grad skal komme kysten til gode. Kampen mot overfiske og innsats for bærekraftig utnyttelse av ressursene er satt øverst på dagsorden av regjeringen.

Vi har:

• Økt samarbeidet med EU og Russland og styrket Fiskeridirektoratet og Kystvakten for å stanse ulovlig fiske i Barentshavet
• Innført pause i struktureringen i fiskeflåten og satt i gang en evaluering av de strukturtiltakene som forrige regjering iverksatte
• Lagt ned en tung innsats for større markedsadgang for fisk gjennom WTO- forhandlingene, og har også tatt laksesaken med EU til WTO
• Satt av 40 millioner kroner til et marint innovasjons/verdiskapingsprogram, blant annet for å styrke kompetansen i sjømatbedrifter
• Inngått en bilateral handelsavtale med Sør-Korea som vil gi store reduksjoner i toll på fisk

Levende landbruk

Regjeringen vil ha et levende landbruk i hele landet. Vi vil at landbruket gjennom matproduksjon skal gi samfunnet trygg og sunn mat, kulturlandskap, levende bygder, og nye varer og tjenester. Landbruket og næringsmiddelindustrien er en bærebjelke i næringslivet i distriktene og skaper mange arbeidsplasser. Landbruket har også betydning for reiselivet.

Vi har:

• Skjerpet forsvaret av norske interesser i WTO-forhandlingene
• Sikret arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien ved å tette smutthull i grensevernet for kjøtt og innført vernetoll på potetflak
• Stimulert til at investeringsvirkemidlene fordeles på flere bruk for å ivareta en variert bruksstruktur, og startet en gjennomgang av eiendomspolitikken
• Igangsatt etablering av et nasjonalt sporingssystem for all mat i Norge
• Iverksatt beredskapsplaner for å sikre dyrehelsa og helserisikoen for mennesker, dersom fugleinfluensaen kommer til Norge
• Sikret en bedre veterinærtilgang i utsatte områder gjennom ny avtale med veterinærene
• Innført strengere virkemidler for å redusere nedbygging av dyrket jord

3. Velferd

Gjennom fellesskapsløsningene legger vi til rette for at alle får den omsorgen de trenger. Målet er at alle skal få like gode utdanningsmuligheter, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og at alle skal få et godt helsetilbud, uansett hvor i landet de bor.

Velferdskommunen

Det er i kommunene den viktigste velferdsproduksjonen foregår. Over ¾ av kommunenes budsjetter går til helse, omsorg og skole. Derfor har mer penger til kommunene vært regjeringens viktigste innsats for å styrke tilbudet til folk der de bor.

Tall fra KS viser at pengene kommer innbyggerne til gode. Mens mange kommuner hadde kuttplanene klare, vil 8 av 10 kommuner i stedet øke tjenestetilbudet i 2006. Hele 9 av 10 vil opprettholde eller styrke tilbudet i pleie og omsorgsektoren og 9 av 10 vil opprettholde eller styrke skoletilbudet.

Vi har:

• Gitt 5,7 milliarder kroner mer til kommunene
• Muliggjort stor lokal satsing på omsorg og skole

Kunnskapsnasjonen

Det er kunnskapen og innsatsen til dagens barn vi skal møte framtida med. Det krever at barnehage og skole tar i bruk barns lærelyst, gir mer kunnskap og at undervisningen møter den enkeltes ulike behov.

Over 10 500 nye barn fikk plass i en barnehage i fjor. Det er første gang på lang tid at målet om årlig utbygging er nådd. Målet om full barnehagedekning er innen rekkevidde.

Da vi overtok i fjor høst ventet 100 søknader for private skoler på godkjenning for oppstart. I tillegg var det godkjent en rekke private skoler allerede. Til sammen ville dette resultert i nye private skoler med plasser for 22 000 elever. Vi ønsker ikke en privatisering av skolegangen og har stoppet opp prosessene for å få på plass en ny lov som skal styrke fellesskolen, men samtidig gi rom for pedagogiske og religiøse alternativer.

Vi har:

• Tilrettelagt for utbygging av 11 000 nye barnehageplasser
• Innført maksimalpris på 2250 kroner i barnehagene
• Opprettet 500 nye studieplasser, bl.a. til førskolelærer- og allmennlærerutdanningene
• Stanset veksten av privatskoler
• Iverksatt en frys og startet en gjennomgang for å forbedre bruken av nasjonale prøver
• Bevilget 1 milliard kroner mer til oppussing av skolebygg

Mer omsorg

Den viktigste innsatsen regjeringen har gjort for bedret helse og omsorg er styrkingen av kommuneøkonomien. Samtidig har sykehusene fått mer penger. Dette gjør at de kan behandle 20 000 flere pasienter enn de kunne gjort med forrige regjerings budsjett.

Vi har:

• Innført pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
• Fått på plass flertall av folkevalgte i styrene i helseforetakene
• Styrket sykehusenes økonomi med en halv milliard kroner
• Vernet lokalsykehus mot nedleggelse
• Gitt 91,5 millioner kroner til styrket rusomsorg
• Satt ned egenandelstak 2 fra 3 500 til 2 500 kroner
• Sikret utbyggingen av byggefase 1 ved St. Olavs Hospital i Trondheim ved en bevilgning på 2.9 milliarder kroner. Videre har Regjeringen vedtatt forpliktende rammer som nå har gjort det mulig å starte byggefase 2.

Kulturløftet

Kultur handler om de grunnleggende tingene i vårt samfunn: om identitet, tilhørighet, engasjement, om glede, underholdning og om å gi mening med tilværelsen. Regjeringen innfrir kulturløftet om en opptrapping av kultursatsingen til en prosent av statsbudsjettet innen 2014. Det betyr en storsatsning på film, teater, dans, musikk og kunst.

Et prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Regjeringen har derfor satset på flerkulturelle tiltak, flerspråklige bibliotektjenester, kulturkort for ungdom, festivalstøtte, Riksteatret, regionale teater- og operatiltak, samiske formål og regionale museer. Samtidig har vi lagt til rette for frivillig innsats og aktivitet, gjennom økt støtte til idrett og organisasjoner.

Vi har:

• Sørget for tidenes satsing på norsk film med sterk økning til filmformål. Kraftig økning i produksjonsstøtten etter flere år med kutt
• Styrket kulturtilbud for barn og ungdom gjennom 15 millioner kroner mer til Frifond, 2,5 millioner kroner til Ungdommens Kulturmønstring og 2,4 millioner kroner til en støtteordning for innkjøp av musikkinstrumenter til skolekorps
• Bevilget penger til oppretting av 10 nye frivillighetssentraler
• Bidratt med 23,5 millioner kroner i tilskudd til gjennomføringen av kandidatløp Rally Norway og gitt tilsagn om 70 millioner kroner til Holmenkollanlegget
• Igangsatt etablering av Nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock i Trønderlag
• Økt pressestøtten og berget tilskuddet til Institutt for Journalistikk

4. Inkludering

Regjeringens visjon er at Norge skal bli verdens mest inkluderende samfunn. Det innebærer inkludering i arbeidslivet, innsats mot fattigdom og gode integreringsstrategier.

Arbeidsliv for alle

Arbeidsledigheten går nå kraftig ned. Siden oktober 2005 har ledigheten sunket med 11 000 personer. Det er nå 71 800 registrerte ledige, og A-etat venter at ledigheten vil synke ned mot 60 000 i løpet av neste år. Det er viktig for samfunnet og for den enkelte som får jobb.

Lavere arbeidsledighet skal ikke bli en sovepute. Vi må fortsatt styrke innsatsen for at ledige skal komme i jobb gjennom flere tiltaksplasser og et mer inkluderende arbeidsliv.

Vi ønsker sikre og gode arbeidsvilkår for de som har jobb. Derfor reverserte vi den forrige regjeringens vedtak som ville ført til et mer brutalt arbeidsliv.

Vi ønsker en verdig situasjon for de som ikke har jobb. Den forrige regjeringen kuttet i støtten til de arbeidsledige. Vi øker den.

Vi har:

• Økt antall ordinære tiltaksplasser og plasser for yrkeshemmede.
• Endret den nye arbeidsmiljøloven for å reversere forslag om midlertidige tilsettinger, svekket stillingsvern og reglene for overtid.

• Gjeninnført ferietillegget for arbeidsløse
• Satt av 10 millioner kroner til forsøk med kortere arbeidstid

Fattigdom og inkludering

Regjeringens mål er ambisiøst. Vårt mål er å avskaffe fattigdom.

I budsjettet for i år satser vi derfor ekstra i kampen mot fattigdom gjennom satsning på barn, storbyer og bedre kriminalomsorg.

Vi holder fullt trykk på gjennomføring av en felles arbeids- og velferdsetat og et felles kontor.

Vi prioriterer også arbeidet med integrering av innvandrere. Regjeringen har blant annet utvidet ordningen med at kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn blir kalt inn til intervju i statsforvaltningen til å gjelde alle virksomheter som er eid av staten.

Vi har:

• Økt barnetillegget i trygdeytelsene for de som mottar attførings- og rehabiliteringsstønad med 2600 kroner i året
• Økt bostøtten i byene
• Styrket innsatsen mot bostedsløshet, blant annet ved en ekstra bevilgning til Oslo kommune på 12,5 millioner kroner til strakstiltak for bostedsløse i hovedstaden
• Startet arbeidet med innføring av gratis kjernetid i barnehager for alle 4 og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn
• Styrket innsats for integrering i arbeidslivet, blant annet gjennom en tilleggsbevilgning på 376,5 millioner kroner for å finansiere NAV-reformen
• Økt innsats mot tvangsekteskap og barneekteskap, blant annet gjennom en ny avtale med Pakistan og kartlegging av omfang
• Satt i gang prosjekt mot kjønnslemlestelse

5. Kamp mot kriminalitet

Regjeringen ønsker et samfunn der alle kan leve i trygghet. Det krever helhet i kriminalitetsbekjempelsen. Regjeringen vil føre en differensiert kriminalpolitikk som reagerer strengt på alvorlige forbrytelser og organisert kriminalitet, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud for de som ønsker seg tilbake til samfunnet. Straffemulighetene skal gjenspeile dette. Vi skal forebygge bedre, oppklare mer og reagere og rehabilitere mer effektivt.

Vi har:

• Bevilget 81,5 millioner kroner mer til kriminalomsorgen
• Opprettet 98 nye fengselsplasser
• Økt bevilgningene til politiet med 90 millioner kroner
• Økt innsatsen mot økonomisk kriminalitet gjennom 11 nye årsverk i ØKOKRIM og styrking av skatteetatens innsats mot skatteunndragelser
• Igangsatt arbeid for å utvide bruk av DNA-registrering for å oppklare mer kriminalitet

6. Ansvarlig og rettferdig økonomisk politikk

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk som gir gode resultater. Arbeidsløsheten går nedover, det er stabile rammevilkår for næringslivet og renten er lav. Endringene i vårt budsjett for 2006 demper veksten i privat forbruk noe og øker veksten i offentlig forbruk.

Norsk økonomi er solid. Vi forventer fortsatt sterk vekst og en nedgang i arbeidsledigheten. En gradvis oppgang i rentenivået er forventet. Regjeringen vil holde løftet om å videreføre skattenivået på 2004-nivå.

I budsjettet for 2006 gjennomfører vi en omfordeling sammenlignet med Bondevik-regjeringens forslag. Skattereformen gjennomføres ved at skatten på arbeidsinntekt reduseres, mens det innføres utbytteskatt. Samtidig er det foretatt en skatteskjerpelse for de som har store aksjeformuer gjennom endringer i formueskatten. De som tjener under 1 million kroner vil få uendret skatt eller noe skattelette med dette forslaget, de som tjener over 1 million får i gjennomsnitt 40.000 kroner mer i skatt.

Regjeringen er opptatt av et sterkt offentlig eierskap. Derfor har vi stoppet konkurranseutsettingen av jernbaneverket og sagt nei til salg av Trondheim Energiverk.

Vi har:

• Sørget for en økonomisk politikk for lav arbeidsledighet og lav rente
• Sikret mer rettferdig fordeling i skatteopplegget
• Holdt løftet om å holde skattenivået på 2004-nivå
• Sagt nei til privatisering av viktige oppgaver

7. Miljø og energi

Offensiv miljøpolitikk

Regjeringen fører en god og offensiv miljøpolitikk. Det innebærer å snakke med en tydelig stemme i internasjonale fora, og å følge opp ord med handling på hjemmebane. Klimaendringene er vår tids mest alvorlige miljøproblem, og vi må derfor gjennomføre flere tiltak som kan redusere utslippene. Vi må også rydde opp i miljøgifter og hindre bruk av dem, og vi må ta vare på mangfoldet i naturen. Regjeringen prioriterer allmennhetens tilgang til strandsonen og andre friarealer høyt.

Vi har:

• Igangsatt arbeidet med å sette konkrete mål for hvor mye de ulike sektorene skal bidra med av utslippskutt av klimagasser
• Startet et arbeid for sterkere beskyttelse av strandsonen i pressområder
• Utvidet friarealet og strandområdet på Huk i Oslo for allmennheten gjennom kjøp av strandeiendom
• Startet arbeidet med å forby miljøgifter i forbrukerprodukter

Rent og rikt hav

Vi må sikre et rent og rikt hav og satser på sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Vi har lagt vekt på å finne riktig balanse mellom bruk og vern og har gjennom Forvaltningsplanen for Barentshavet og for havområdene utenfor Lofoten vist at det er mulig. Forvaltningsplanen veier fiskeriinteressene, energiinteressene og miljøhensynene i nord på en god måte. Planen er en milepæl i forvaltningen av naturressursene i norske havområder.

Vi har:

• Inngått en intensjonsavtale med Russland for etablering av et felles norsk-russisk overvåknings- og informasjonssystem for sikrere oljetransport i nord
• Søkt IMO om å legge påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst for sikrere oljetransporter i nord

Framtidsrettet energi

Regjeringen har satt i gang et banebrytende og ambisiøst prosjekt for CO2-rensing av gass. Vi skal styrke innsatsen for fornybar energi. Regjeringen arbeider for å beholde dagens hjemfallsmodell med et sterkt offentlig eierskap. Vi legger til rette for gode og forutsigbare rammer for næringen og bidrar til internasjonalisering av oljeselskapene. Vi har igangsatt arbeidet med fylkesvise/regionale planer for småkraft og vindkraft.

Vi har:

• Igangsatt arbeidet med å etablere et fullskala renseanlegg for CO2 fjerning på Kårstø gjennom tre forskjellige prosjekt
• Forlenget NVEs konsesjon for gasskraftverket på Skogn. Dersom gasskraftverket blir bygget vil regjeringen bidra til rensing av CO2
• Fullført 19. konsesjonsrunde med tildelinger til 17 selskaper i 13 utvinningstillatelser. Møreblokkene er holdt utenfor
• Sørget for åpenhet rundt miljøvurderingene knyttet til petroleumsaktivitet
• Gjort en betydelig innsats for å støtte opp om Statoil/Hydros engasjement i forhold til Shtockman, og for å fremme norsk kompetanse og leveranser internasjonalt
• 47 000 nettkunder og 13 nettselskaper har fått redusert nettkostnader ved at regjeringen bevilget 30 mill til utjamning av nettleie på strøm.
• Styrket mangfoldet av regionale og lokale energiselskap.

8. Internasjonalt engasjement

Nordområdene

Regjerningen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde, og har startet en offensiv for nordområdene. Vi har lagt fram en forvaltningsplan for nordområdene og satt i gang et forskningsprogram for regionen. Arbeidet med å styrke folk-til-folk samarbeidet i Nord pågår kontinuerlig gjennom Barentssamarbeidet. Regjeringen har styrket Forsvarets tilstedeværelse i nord. Innenfor årets budsjett er det omfordelt midler for å øke den operative aktiviteten med til sammen 85 millioner kroner.

Vi har:

• Styrket satsing på Barentssamarbeidet, blant annet gjennom Barents 2020
• Økt tilstedeværelsen i nord, blant annet er Kystvakten tilført 15 millioner kroner, Sjøforsvaret er styrket med 35 millioner kroner, og bevilgningen til maritim flyovervåking med Orion-fly er økt med 35 millioner kroner.
• Igangsatt nordområdedialoger med Tyskland, Frankrike, Canada, Storbritannia, Finland og USA. Samarbeidet med Russland er styrket.

Aktiv Europapolitikk

Regjeringen fører en mer offensiv og tydelig europapolitikk. Vi vil arbeide mer aktivt med å fremme norske interesser overfor EU, og legger fram en stortingsmelding om arbeidet med EØS, Schengen og samarbeidet med EU. Vi arbeider for å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i et så stort område av landet som mulig fra 2007.

Vi har:

• Ført en tydeligere norsk holdning overfor EU, for å opprettholde hjemfallsinstituttet, gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften i størst mulig del av landet, når det gjelder tjenestedirektivet, og ved å ta laksesaken til WTO
• Videreført overgangsreglene for arbeidstakere fra de nye medlemslandene

Internasjonal solidaritet

Norge topper OECDs liste over giverland til bistand. Regjeringen mener vi skal ivareta den sterke tradisjonen for å stille opp for land som trenger støtte.

Vi har konsentrert innsatsen i Afghanistan til den NATO-ledete stabiliseringsoperasjonen ISAF, og vi har ikke fornyet den norske deltakelsen i Operation Enduring Freedom. Norske stabs- og opplæringsoffiserer er trukket ut av Irak.

Vi deltar aktivt i FNs reformprosess, blant annet gjennom statsministerens deltakelse i det nyetablerte høynivåpanelet for reform av FNs operasjonelle virksomhet.

Regjeringen vil øke norsk deltakelse i FN-ledete operasjoner. Vi har derfor innledet konkret planlegging for et norsk bidrag til en eventuell FN-operasjon i Afrika, med særlig fokus på Sudan.

Vi har:

• Igangsatt arbeidet med en solidaritetsavgift på flytrafikk til inntekt for FNs arbeid mot fattigdom
• Bidratt til internasjonalt nødhjelpsfond under FN og aktivt jobbet for opprettelsen av et fredsbyggingsfond i FN, der vi har bidratt med 200 millioner kroner

• Bidratt med 240 millioner kroner til fond for fattige land som rammes av ytre økonomisk sjokk
• Økt bidraget til vaksinering av barn med 200 millioner kroner
• Fortsatt deltakelsen i fredsforhandlinger og bidratt militært og sivilt til fredsprosesser
• Avsluttet den norske innsatsen Irak og OEF og styrket engasjementet i ISAF i Afghanistan
• Trukket krav i GATS-forhandlingene til de fattigste landene om liberalisering av tjenester