Historisk arkiv

Dekning av reiseutgifter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

VG omtaler 4. januar statens dekning av reiseutgifter for regjeringsmedlemmer. Her følger en redegjørelse for gjeldende praksis.

Dekning av reiseutgifter

VG gir 4. januar inntrykk av at det rår uklarhet om det er staten eller regjeringsparti(ene) som betaler statsministerens og statsrådenes reiser til partiarrangementer. Det er ikke riktig. Under skiftende regjeringer har følgende vært praksis:

  1. Staten dekker utgiftene til alle tjenestereiser som statsministeren og statsrådene foretar innenlands, herunder til partiarrangementer. Begrunnelsen er at statsministeren og statsrådene også i forbindelse med partiarrangementer opptrer som – og oppfattes som - statsminister/statsråd. Staten dekker ikke rent private reiser.
  2. Staten dekker utgiftene til alle tjenestereiser som statsministeren foretar utenlands, herunder til partiarrangementer. Begrunnelsen er at statsministeren også i forbindelse med partiarrangementer møter statsministre eller andre nøkkelpersoner fra andre land. På samme måte som innenlands dekker staten ikke rent private reiser utenlands.
  3. Staten dekker utgiftene til alle tjenestereiser som statsrådene foretar utenlands. For utenlandske partiarrangementers vedkommende dekkes utgiftene etter en konkret vurdering av om statsrådene i forbindelse med slike arrangementer møter statsråder eller andre nøkkelpersoner fra andre land, eller på annen måte ivaretar norske interesser på bred basis. På samme måte som innenlands dekker staten ikke rent private reiser utenlands.

Statsministerens reise til Finland i juni 2006, som VG 4. januar omtaler som en ren partireise, omfattet for øvrig både et nordisk partimøte, der han blant andre møtte Finlands president Tarja Halonen, og et eget møte med Finlands statsminister Matti Vanhanen.

Reglene på dette feltet er nedfelt i reglement om arbeidsvilkårene for departementenes politiske ledelse, fastsatt ved kongelig resolusjon av 28. mars 2003. Regelverket er nærmere beskrevet i Statsministerens kontors ”Håndbok for politisk ledelse”.