Fakta om regnskogen og Amazonas-fondet

Skog og klima

• Avskoging i tropiske land er årsak til om lag 20 prosent av de årlige menneskeskapte CO2-utslippene.
• Den totale mengden karbon som er ”lagret” i verdens skoger er større enn den totale karbonmengden i alle verdens gjenværende oljereserver. Ved forbrenning omdannes karbon til klimagassen karbondioksid, CO2
• Tropiske skoger lagrer i gjennomsnitt dobbelt så mye karbon pr kvadratkilometer som skoger utenfor tropene.
• Utslippene fra avskoging stammer fra relativt få land. Åtte land er til sammen ansvarlige for 70 prosent av utslippene: Indonesia, Brasil, Kamerun, DR Kongo, Ghana, Bolivia, Papua Ny Guinea og Malaysia. Indonesia og Brasil står alene for halvparten av utslippene, henholdsvis 30 og 20 prosent.
• Brasil har verdens fjerde største nasjonale CO2-utslipp. Omlag tre fjerdedeler av disse utslippene stammer fra avskoging.
• Flere studier har påpekt at redusert avskoging kan være et av de raskeste og mest kostnadseffektive klimatiltak som kan iverksettes. 

Regnskogen i Amazonas

• Regnskogen i Amazonas strekker seg over ni land og dekker et område på nesten 7 millioner kvadratkilometer, mer enn 20 ganger så stort som Norge.
• 60 prosent av Amazonas-regnskogen ligger i Brasil. Brasil har 30 prosent av verdens gjenværende regnskog.
• Det bor mer enn 20 millioner mennesker i den brasilianske delen av Amazonas.
• Amazonas er også hjem for et stort antall urfolksgrupper. I Brasils Amazonas lever mer enn 220 ulike urbefolkninger, som snakker 180 ulike språk. Til sammen utgjør disse urbefolkningene om lag 370.000 personer.  
• Denne regnskogen huser en betydelig andel av verdens biologiske mangfold.

• Mesteparten av dette mangfoldet er fortsatt ukjent, men til nå er det kartlagt minst 40.000 plantearter, 427 pattedyr, 1.300 fuglearter, 378 reptiler (slanger, firfisler, etc), mer enn 400 ulike amfibier (frosk, padder, etc) og rundt 3.000 ulike fiskeslag.

Avskoging i Brasils Amazonas

• 15-20 prosent av det opprinnelige brasilianske Amazonas er allerede avskoget.
• Fram til 2004 var utviklingen i avskogingen negativ, med stadig raskere avskoging.
• I mars 2004 iverksatte brasilianske myndigheter en ”tiltaksplan for forhindring og kontroll av avskoging i Amazonas”.
• Som del av denne tiltakspakken har Brasil utviklet et av verdens mest avanserte satelittsystemer for overvåking av regnskog. Systemet har to komponenter:
• DETER – som leverer oversikt over avskoging annenhver uke. Dette systemet brukes som alarmsystem for å oppdage hogst ”real-time”, og gir mulighet til å gripe inn mot ulovligheter. DETER oppdager kun hogstflater som er større enn 25 hektar (0,25 km2).
• PRODES – som oppdager hogstflater ned til 6,5 hektar (0,065 km2), men som krever langt mer tid til analyser og tolkning. PRODES brukes til å produsere årlige oversikter over avskogingen.
• Avskogingsraten sank fra 27.000 km2 i 2003/04 til 19.000 i 2004/05, 14.000 i 2005/06 og 11. 000 i 2006/07 (merk at årlig avskoging beregnes fra august til og med juli året etter).
• I perioden august 2007 t.o.m. juli 2008 har data fra DETER-systemet indikert en kraftig økning i avskogingsraten (nær 70%) sammenliknet med forrige 12-måneders periode.
• Selv om DETER-systemet ikke er egnet til å gi presise data om årlige avskogingsrater, er det grunn til å tro at avskogingen i 2008 vil bli høyere enn i 2007. Miljøvernminister Carlos Minc har uttalt at han forventer at avskogingstallet for 2008 vil ligge mellom 12.000 og 15.000 km2.
• Alle data fra Brasils skogovervåkingssystemer er tilgjengelige på nettsiden til Brasils nasjonale senter for romforskning, INPE: www.obt.inpe.br 

Amazonas-fondet

• Som følge av den observerte økningen i avskogingen har president Lula intensivert innsatsen og lansert en ny plan for arbeidet mot avskoging i perioden 2008 – 2011.
• Brasils myndigheter vil bruke 500 millioner US dollar til oppfølging av denne planen, men anslår at det trengs ytterligere 1 milliard dollar årlig for å gjennomføre planen.
• Amazonas-fondet, som ble opprettet ved et presidentdekret 1. august i år, skal bidra til å skaffe til veie ekstra ressurser til gjennomføring av planen. Fondet er åpent for bidrag fra nasjoner, privatpersoner og næringsaktører.
• Innbetalingene til fondet vil være direkte koblet til utviklingen i avskogingsraten. Dermed skapes det et økonomisk insentiv for å oppnå reduksjoner i avskogingen:
• Innbetalingen et år vil avhenge av differansen mellom avskogingsnivået det foregående året og et referansenivå.
• Referansenivået vil være gjennomsnittlig avskogingsrate i foregående tiårsperiode. Referansenivået skal oppdateres hvert femte år.
• Dersom avskogingen et år er større enn referansenivået kommer ingen midler til innbetaling påfølgende år.
• Fondet skal administreres av den brasilianske utviklingsbanken, BNDES. Det skal etableres et fondsstyre bestående av representanter for delstatsmyndighetene i Amazonas, ulike departementer, BNDES og det sivile samfunn (miljø, urfolk, industri, landbruksarbeidere, etc).
• Støtte kan gis til prosjekter innenfor følgende områder:
• forvaltning av offentlige skoger og verneområder;
• miljøovervåkning, kontroll og miljølovgiving;
• bærekraftig skogforvaltning;
• økonomisk aktiviteter utviklet på basis av bærekraftig bruk av skogen
• økonomisk og økologisk områdekartlegging, arealplanlegging og eiendomsregulering;
• bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold;
• gjenvinning av avskogede områder.
• Inntil 20 prosent av fondet kan brukes til å utvikle overvåkings- og kontrollsystemer til bruk i andre økosystemer (for eksempel andre skogtyper) og i andre tropiske land.

Det norske klima- og skogprosjektet

• Prosjektet ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007.  
• Prosjektet inngår i klimaforliket, som ble inngått i Stortinget i januar 2008.
• Tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland inngår ikke i Kyoto-protokollen. Regjeringen arbeider for at slike tiltak skal inngå i et nytt globalt klimaregime etter 2012.
• Regjeringen er beredt til å trappe opp innsatsen for tiltak mot avskoging i utviklingsland til om lag 3 milliarder kroner årlig.
• Initiativet retter seg mot alle skogtyper i utviklingsland, ikke bare regnskog.
• Prosjektet har følgende hovedmål:
• Å bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser
• Å bidra til at utslipp fra skog omfattes av et nytt internasjonalt klimaregime
• Å bidra til å opprettholde biologisk mangfold
• Bakgrunnsinformasjon og oppdatert status om prosjektet vil bli tilgjengeliggjort på Miljøverndepartementets nettside: www.miljo.no (under utvikling)