Norsk-russisk felleserklæring

Kongeriket Norge og Den russiske føderasjon,

som følger de gamle gjensidige tradisjoner for fred, vennskap og gode naboforhold, som har utviklet seg i kraft av landenes kulturelle og geografiske nærhet;

som legger stor vekt på å styrke gjensidige tillit, åpenhet og forutsigbarhet i de bilaterale forbindelser;

som erklærer sin faste tilslutning til målene og prinsippene i De forente nasjoners (FN) Charter, forpliktelsene i Sluttakten fra Helsinki og andre dokumenter fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), samt forpliktelser som springer ut av medlemskapet i Europarådet;

som legger særlig vekt på utviklingen av samarbeidet i Nord-Europa og i Arktis så vel bilateralt som i multilateral sammenheng innenfor rammen av Barentsrådet/Den euroarktiske region, Østersjørådet, Arktisk råd, Den nordlige dimensjon og andre internasjonale fora;

som fortsetter å handle i pakt med Erklæringen om grunnlaget for forbindelsene mellom Kongeriket Norge og Den russiske føderasjon, undertegnet i Oslo 26. mars 1996, og Felleserklæringen fra Statsministeren i Kongeriket Norge og Presidenten i Den russiske føderasjon, undertegnet i Oslo 12. november 2002,

erklærer:

I. INTERNASJONALE SPØRSMÅL

         Partene understreker betydningen av å styrke rettferdige og demokratiske internasjonale ordninger, basert på en multilateral tilnærming, med mål om fred og sikkerhet for alle, respekt for allment aksepterte internasjonale rettsregler, samt respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter.  

Partene vil styrke FN’s sentrale og koordinerende rolle internasjonalt og vil på alle måter støtte opp om arbeid som tar sikte på å reformere organisasjonen og høyne dens autoritet og effektivitet.

Russisk side viser til sitt initiativ til å inngå en Avtale om europeisk sikkerhet. Presidenten i Den russiske føderasjon oversendte i desember 2009 utkast til en slik avtale til statsministeren i Kongeriket Norge og andre utenlandske kolleger. Norsk side er rede til konstruktive drøftelser som dette initiativet har utløst. Partene er enige om at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er det naturlige forum for å videreføre den brede euroatlantiske sikkerhetspolitiske dialogen. Dialogen skal omfatte alle land og alle de viktigste områder for internasjonale forbindelser.

Partene vil videreføre og utdype sitt samarbeid innenfor rammen av NATO-Russlandsrådet (NRC) og vil bidra til å styrke europeisk og internasjonal sikkerhet gjennom å gjøre NRC til et viktig forum for politiske kontakter og konkret samarbeid for å styrke tillitt og stabilitet. Partene vil gjøre bestrebelser slik at den felles gjennomgangen av generelle trusler mot sikkerheten i det 21. århundre innenfor rammen av NRC, vil resultere i praktisk samarbeid om spørsmål som Afghanistan, herunder bekjempelse av narkotikatrafikk, bekjempelse av terror, internasjonal organisert kriminalitet og piratvirksomhet, ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for disse, samt kriseberedskap.

Partene understreker at internasjonale tvister utelukkende skal løses med politiske og diplomatiske virkemidler og i samsvar med folkeretten.

Partene støtter G-20-beslutningene, som tar sikte på å overvinne den globale finanskrisen, reformere verdens valuta- og finanssystem med sikte på å øke dets transparens og stabilitet, samt å gi det større effektivitet. Russland hilser velkommen Norges bestrebelser med å yte et vesentlig bidrag til det arbeid som G-20 gjør. Partene er overbeviste om at Russlands snarlige tiltredelse til Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil bidra til en styrking av verdenshandelens multilaterale system, legge forholdene til rette for en bedre integrering av Russland i verdensøkonomien og derigjennom bidra til en utvidelse av de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Russland.

Partene ser positivt på resultatene som er oppnådd i konsultasjonene for å starte forhandlinger om en frihandelsavtale mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan, på den ene side, og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), på den andre side, og er enige om at det er viktig at konsultasjonene fortsetter.

Norge og Russland understreker den moderne stats grunnleggende rolle når det gjelder å ivareta alle borgeres interesser, og likeledes som et grunnleggende bindeledd i internasjonale forbindelser.

Partene vil fortsette sitt engasjement for å inngå og iverksette juridisk og politisk bindende avtaler på forskjellige områder som gjelder rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for disse.

Norge uttrykker sin tilfredshet med Avtalen som ble undertegnet mellom Den russiske føderasjon og USA om videre reduksjon og begrensning av strategiske offensive våpen (nye START), som skal erstatte Avtalen om strategiske offensive våpen (START). Norge og Russland mener at undertegnelsen av Avtalen vil bidra til å styrke ordningen med ikke-spredning av atomvåpen og utvide arbeidet med atomnedrustning, herunder at det i framtiden får et multilateralt preg.

Norge og Russland understreker den grunnleggende betydning av Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT). Norge og Russland vil arbeide for en vellykket gjennomføring av NPT’s tilsynskonferanse i New York i mai 2010. Partene vil aktivt arbeide for at avtalen blir effektivt fulgt opp både når det gjelder nedrustning, ikke-spredning og retten til fredelig bruk av kjernefysisk teknologi, slik at den kan bidra til å realisere det overordnete politiske mål om en tryggere verden uten atomvåpen. Norge og Russland understreker at moderne utfordringer innenfor internasjonal sikkerhet, som trusselen om at kjernefysisk materiale kan komme på avveie, må håndteres innenfor de rammer NPT-avtalen setter.

Samtidig som de anerkjenner at de stater som har tiltrådt NPT har en uomtvistelig rett til å anvende atomkraft til fredelige formål, understreker Partene nødvendigheten av at alle land overholder inngåtte forpliktelser om ikke-spredning. Partene støtter aktivt Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) virksomhet, og går inn for en videre styrking av IAEA’s garantisystem. Norge og Russland vil fortsette sitt samarbeide om multilateralisering av den kjernefysiske brenselssyklusen for å skape muligheter for å realisere mange lands legitime interesser innen utvikling av kjernekraft uten å skape unødig fare for utbredelse av sensitiv teknologi, som også kan brukes til våpenformål. Partene hilser velkommen beslutningen i IAEAs styre 27. november  2009 om etablering av en lavanriket uranreserve i Russland, beregnet på leveranser til IAEA og dens medlemsland, og vil bidra til at initiativer til garanterte leveranser av kjernebrensel fra andre land blir satt ut i livet. 

Norge og Russland går konsekvent inn for at verdensrommet utelukkende brukes til fredelige formål. Russland verdsetter høyt Norges støtte til russiske initiativer når det gjelder tiltak for å skape transparens og tillit i verdensrommet, samt tiltak innenfor internasjonal informasjonssikkerhet.

Partene fordømmer terrorisme i alle dens former og uttrykk. De vil samarbeide nært for å styrke FN’s sentrale koordinerende rolle i kampen mot terrorfaren, bidra til gjennomføring av FN’s globale antiterrorstrategi, til at de sentrale antiterrorresolusjonene fra FN’s sikkerhetsråd blir ufravikelig gjennomført, og til at reglene for universelle antiterrorkonvensjoner blir implementert.  I dette arbeidet vektlegges viktigheten av respekt for menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene.

Norge og Russland understreker den store betydningen av effektiv internasjonal bekjempelse av globale klimaendringer. De vil sikre oppfyllelse av sine forpliktelser i henhold til FN’s rammekonvensjon om klimaendringer og Kyoto-protokollen. Partene stiller seg bak The Copenhagen Accord og ser på denne som et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å få på plass en ny global juridisk bindende klimaavtale for tidsrommet etter 2012. Med utgangspunkt i resultatene fra FN’s klimakonferanse i København i desember 2009, bekrefter partene sine intensjoner om å arbeide for økt internasjonal konsensus og bidra til framgang i utarbeidelsen av et slikt dokument, basert på The Copenhagen Accord og Handlingsplanen fra Bali. Partene legger til grunn at dokumentet skal være helhetlig, universelt når det gjelder deltagere og anerkjenne det vitenskapelige syn om at økningen i den globale temperaturen skal holdes under 2 grader Celsius.

Sammen med andre land i Arktis har Norge og Russland et særlig ansvar for å bevare Arktis som et fredelig område og for en allsidig utvikling av regionen for internasjonalt samarbeid i bilaterale og multilaterale formater.  De viser til enigheten fra Illulisat av 2008 og legger til grunn at eksisterende internasjonale rettslige instrumenter er tilstrekkelig grunnlag til å ivareta de muligheter og løse de spørsmål som kan oppstå i Arktis, og at de utgjør et solid fundament for å utvikle samarbeid både mellom land i området og land utenfor dette området.

Partene konstaterer at Arktis har en stadig økende betydning i verdenspolitikken og verdensøkonomien, og at klimaendringer og økende menneskelig aktivitet stiller statene i Arktis overfor nye felles utfordringer, blant annet når det gjelder beskyttelse av miljøet. De bekrefter at de er rede til å samarbeide tett for å styrke fred og sikkerhet, samt bidra til en bærekraftig utvikling i regionen, verne om miljøet og de levende ressursene, utvikle samarbeid om søk og redning, og bidra til en dypere gjensidig forståelse og tillitt mellom regionens innbyggere. Partene har til hensikt å utvide samarbeidet og å utveksle informasjon innen arktisk forskning.

Partene legger stor vekt på å styrke og videreutvikle samarbeidet seg i mellom i nordområdene, og å videreutvikle det interregionale og grensenære samarbeidet, blant annet innenfor rammene av Barentsrådet/Den euroarktiske region, Arktisk råd, Østersjørådet og Den nordlige dimensjon. Undertegningen av Avtalen mellom regjeringene i Barentsregionen/Den euroarktiske region, om samarbeid innen forebygging, beredskap og innsats rettet mot krisesituasjoner, markerte en milepel i Barentssamarbeidet, og partene vil legge til rette for videreutvikling av praktisk samarbeid på dette området over landegrensene.

Norge og Russland vil samarbeide tett både bilateralt og innenfor rammen av internasjonale og regionale organisasjoner for å fremme og verne om menneskerettighetene.   

Norge og Russland er store produsenter og eksportører av energibærere, og begge land ser betydningen av en konstruktiv dialog mellom produsenter, konsumenter og transittland for å sikre et velfungerende, transparent og forutsigbart regime i energisektoren. Begge land anerkjenner viktigheten av en multilateral ramme for et internasjonalt energisamarbeid som ivaretar interessene til produsenter, transittland og konsumenter av energiressurser. Begge land er opptatt av at det gjeldende regelverk skal reflektere endrede globale rammevilkår innenfor energisektoren, og ser behovet for å se på hvordan relevante organisasjoner kan moderniseres og omfatte flest mulig land. Russisk side understreker at ”Den konseptuelle tilnærming til et nytt rettslig grunnlag for internasjonalt samarbeid innenfor energi”, foreslått av Den russiske føderasjons President i april 2009, er ment å skulle løse disse oppgaver og å styrke den internasjonale energisikkerheten. 

Partene er enige om at for å styrke internasjonal fred og sikkerhet, er intensivering av multilaterale bestrebelser for å bidra til utvikling og økonomisk framgang i verdens land, herunder utviklingsmålene som ble vedtatt på FN’s Tusenårstoppmøte, av den aller største betydning.

Norge og Russland legger stor vekt på en fullstendig, varig og rettferdig løsning i Midtøsten og arbeider aktivt for å nå dette målet og sikre en fredelig og sikker sameksistens mellom Israel og Palestina som to selvstendige stater.

Partene erklærer at de støtter Iraks uavhengighet, suverenitet, enhet og territoriale integritet, det irakiske folks rett til selv å velge sin samfunnsordning, disponere over sine ressurser, at det i landet oppnås snarlig nasjonal forsoning og enighet.   

Partene har som mål også i framtiden å yte et aktivt bidrag til det internasjonale samfunns innsats for å oppnå militærpolitisk stabilitet, sosialøkonomisk gjenreisning og utvikling i Afghanistan. Utviklingen av et effektivt statsapparat, fungerende nasjonale væpnede styrker sammen med nasjonal forsoning og respekt for menneskerettighetene er avgjørende faktorer for at det utvikles et stabilt demokrati i Afghanistan.  Arbeidet med nasjonal forsoning må være i tråd med relevante resolusjoner fra FN’s sikkerhetsråd. Bekjempelse av narkotikaindustrien i Afghanistan er avgjørende for en stabil og bærekraftig økonomisk utvikling, og for fred og sikkerhet i regionen. Koordinering og samordning av narkotikabekjempelsen utpeker seg, blant annet, som et av de strategiske områder for NATO-Russlandsrådet. Norge og Russland hilser velkommen det arbeid som regionale og internasjonale organisasjoner utfører som nøkkelelementer i bekjempelsen av produksjon og eksport av narkotika fra Afghanistan. 

Partene går inn for en snarlig løsning angående Irans kjernefysiske program med politiske og diplomatiske midler. Iran oppfordres til å treffe nødvendige tiltak for å gjenopprette det internasjonale samfunns tillit. Det påligger Iran å godtgjøre at programmet utelukkende er av fredelig art. Partene oppfordrer Iran til å samarbeide fullt og helt med IAEA og å respektere beslutninger i FN’s sikkerhetsråd. 

II. NORSK-RUSSISKE FORBINDELSER OG SAMARBEID

Partene verdsetter høyt dynamikken og framgangen i utviklingen av de bilaterale forbindelser og samarbeidet innen politikk, handel og økonomi, militært samarbeid, på interregionalt nivå, på feltene utdanning, helse, forskning, kultur, urfolk, miljøvern, energi, sjøsikkerhet, atomsikkerhet, strålingssikkerhet og turisme. Systemet av internasjonale juridiske dokumenter, som er grunnlaget for det mangesidige samarbeidet mellom Norge og Russland, utvides og utvikles kontinuerlig. På denne måten sammenføyes og styrkes det materielle nettverket av århundrelange nære og gode historiske norsk-russiske naboforbindelser.

Partene hilser velkommen Kongeriket Norges og Den russiske føderasjons utenriksministres undertegning av Fellesuttalelsen om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet.

Partene merker seg med tilfredshet den gjensidige forståelsen som er oppnådd i forbindelse med at Norge og Russland har framlagt dokumentasjon på kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil for Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser.

Partene understreker den store betydningen av å videreføre og styrke de handelsøkonomiske forbindelser mellom Norge og Russland, og vil fortsette arbeidet med å bedre rammebetingelsene for næringssamarbeidet i begge land.

Partene legger stor vekt på arbeidet til Den norsk-russiske regjeringskommisjonen for økonomisk, industrielt og teknisk-vitenskapelig samarbeid og anser at kommisjonen er en effektiv mekanisme for utvidelse av samarbeidet innen handel, økonomi, investeringer og innovasjon.

Under møtet i Oslo 26. april 2010 mellom Statsministeren i Kongeriket Norge og Presidenten i Den russiske føderasjon og representanter for norsk og russisk næringsliv har Partene som målsetning å bringe det bilaterale handelsøkonomiske samarbeidet og de kommersielle og investeringsmessige forbindelser opp på et kvalitativt nytt nivå.  

For dette formål anbefales det å etablere et norsk-russisk forretningsråd. 

Norge og Russland har til hensikt å fortsette og å utvide den bilaterale energidialogen og samarbeidet innen slike spørsmål som status og utviklingsperspektiver for petroleumssektoren i begge land, utvikling av samarbeid innenfor elektrisk kraft, energipolitikk og lovgiving, samarbeid innenfor brensels- og energisektoren, samt spørsmål knyttet til miljøsikkerhet.

Partene vil vie særlig oppmerksomhet til samarbeidet innenfor energieffektivitet og bruk av fornybare energikilder. I denne forbindelse hilser partene velkommen signeringen av Memorandum om gjensidig forståelse mellom Kongeriket Norges Olje- og energidepartement og Den russiske føderasjons Energiministerium om samarbeid innenfor energieffektivitet og bruken av fornybare energikilder.

Partene har til hensikt også i framtiden å bidra til økt kommersielt samarbeid innenfor energisektoren mellom selskaper i de to land. Den gjensidige interesse når det gjelder samarbeid mellom norske og russiske olje- og gasselskaper når det gjelder utbygging av Stockman-feltet i Barentshavet er bekreftet.

Norge og Russland legger stor vekt på det tette samarbeidet om sjøsikkerhet. I den forbindelse viser partene til Memorandum om gjensidig forståelse mellom Norges Fiskeri- og kystdepartement og Russlands Transportministerium om styrking av samarbeidet for å øke sjøsikkerhetsnivået på seilingsrutene i Norskehavet og Barentshavet, og peker blant annet på det viktige arbeidet som er gjort innenfor styrket maritim trafikkovervåking.

Partene viser til gode erfaringer med å flytte deler av skipstrafikken lenger ut fra kysten og vil samarbeide om aksept i IMO for å videreføre slike tiltak også i Norskehavet og Nordsjøen.

Partene ser med tilfredshet på det vellykkede samarbeidet om forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet innenfor rammen av de bilaterale fiskeriavtalene av 11. april 1975 og 15. oktober 1976 og understreker den sentrale rolle som Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon og dens arbeidsorganer spiller når det gjelder gjennomføringen av disse oppgavene. Partene har til hensikt å fortsette og å styrke ytterligere Den blandete fiskerikommisjonens arbeid.

Norge og Russland legger stor vekt på at enhetlige tekniske reguleringsstandarder for fisket i Barentshavet og Norskehavet er vedtatt, basert på omforente vitenskapelige analyser. Partene vektlegger videre fellesevalueringen av det totale uttak av torsk og hyse av Norge, Russland og tredjeland i Barentshavet og Norskehavet i samsvar med Metoden for kompleks analyse av data fra satellittovervåking og informasjon om transport og landing av fisk og fiskeprodukter i havner.

Partene tillegger havforskningen viktig betydning for en velfundert forvaltning av de marine ressursene og vil stimulere til at det gode og langvarige samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet i Norge og de russiske instituttene Det allrussiske vitenskapelige forskningsinstitutt for havfiske og oseanografi (VNIRO) og Det vitenskapelige polarinstitutt for havfiske og oseanografi (PINRO) blir videreutviklet, herunder stimulere til felles forskningsvirksomhet innenfor marin biologi og felles forskning i havområder under partenes jurisdiksjon. Partene legger også vekt på å stimulere til multilateralt havforskningssamarbeid, blant annet gjennom deltagelse i det internasjonale havforskningsrådet ICES. 

Partene noterer at samarbeidet om bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske bærer frukt. Ferdigstilling av Omforent protokoll om overenskomster mellom Norge og Russland innenfor satellittsporing av fiskefartøyer vil innebære ytterligere effektivisering av dette samarbeidet. Partene uttrykker stor tilfredshet med at det ikke har vært registrert tilfeller av UUU-fiske i 2009.

Norge og Russland noterer den store betydningen av samhandelen med fisk og fiskeprodukter, og vil bidra til at handelen utvikler seg videre under stabile handelspolitiske rammevilkår. Begge land vil gjøre de nødvendige bestrebelser for å opprettholde høy kvalitet på produktene og dermed legge til rette for fortsatt positiv utvikling i samhandelen med fisk og fiskeprodukter. Partene hilser velkommen økte investeringer i fiskeforedlingsbedrifter i begge land.

Norsk side hilser velkommen fortsatt russisk næringsvirksomhet på Svalbard som en naturlig og viktig del av virksomheten på øygruppen, samt nye typer av slik aktivitet.

Norge og Russland understreker viktigheten av å videreutvikle det brede samarbeidet innen miljøvern, som koordineres av Den blandete norsk-russiske miljøvernkommisjon, innenfor følgende områder: vern av havmiljøet, studier av radioaktiv miljøforurensing, klimaendringer i Barentsregionen, bevaring av det biologiske mangfold i Barentsregionen, herunder arktiske øyer, reduksjon av forurensing, grensenært samarbeid, kulturminnevern og utvikling av renere produksjon.  Partene hilser velkommen undertegningen av Memorandum om gjensidig forståelse mellom Den russiske føderasjons Ministerium for naturressurser og økologi, Kongeriket Norges Miljøverndepartement og Republikken Finlands Miljødepartement om samarbeid innenfor utviklingen av et grønt belte – Fennoscandia.  Partene viser til den særlige betydningen samarbeidet har innenfor vern av havmiljøet og nødvendigheten av et felles miljøovervåkingsprogram for hele Barentshavet som grunnlag for å bevare miljøet og miljømessig sikker næringsvirksomhet i nordområdene.

Partene er enige om at utslippene fra nikkelproduksjonen i Petsjenga-regionen i Murmansk oblast gir grunn til bekymring og må bringes ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdet. Russisk side vil i denne forbindelse medvirke til at nødvendige tiltak blir iverksatt for å redusere utslippene. Partene er enige om å samarbeide for å innhente objektiv informasjon om utslippsnivået, forsterke den videre kontroll, og for å styrke miljøovervåkingen i grenseområdet.

Partene hilser velkommen undertegningen av Protokoll mellom Norges Meteorologiske institutt og Den russiske føderasjons Ministerium for naturressurser og økologi om samarbeid innen hydrometeorologi.

Norge og Russland merker seg det vellykkede samarbeid innenfor forskning på naturmiljøet i Arktis, blant annet i forbindelse med Det internasjonale polaråret 2007/2008, og legger stor vekt på felles virksomhet når det gjelder å øke kapasitetsbygging blant unge forskere på dette området. I denne sammenheng peker partene på de muligheter det nye Senteret for klima og miljø i Tromsø representerer blant annet som en arena for norsk-russisk forskningssamarbeid på klimaområdet.

Partene konstaterer viktigheten av det bilaterale og multilaterale samarbeidet innen atomsikkerhet og strålingssikkerhet. Arbeidet har gitt betydelige positive resultater og bygger på samarbeidsavtaler mellom Norge og Russland, der avtalen mellom Det kongelige utenriksdepartement i Norge og Den statlige atomenergikorporasjonen i Den russiske føderasjon utgjør det nåværende grunnlag. Den blandete norsk-russiske kommisjon for atomsikkerhet og strålingssikkerhet møtes årlig og bidrar til å etablere nær kontakt mellom de relevante myndigheter i Norge og Russland. Samarbeidet mellom fagmyndighetene har stor betydning og skal bidra til å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Dette har betydning for begge lands beredskap. 

Partene hilser velkommen resultatene av det norsk-russiske prosjektet for utskiftning av strontiumbatterier (RITEGer) i fyrlykter tilhørende Nordflåten og Den russiske føderasjons Transportministerium i Murmansk og Arkhangelsk oblaster og Nenets autonome område med solcellepaneler. Erfaringen fra dette arbeidet videreføres i et nytt norsk-russisk-finsk prosjekt for utskiftning av strontiumbatterier (RITEGer) i Østersjøområdet som ble påbegynt i 2009. 

Russisk side verdsetter høyt Norges bidrag til opphugging av atomubåter som er tatt ut av drift fra Den russiske marine, bygging og rekonstruksjon av Nordflåtens tidligere anlegg for midlertidig lagring av radioaktivt avfall i Andrejevbukta (Murmansk oblast).

Partene verdsetter høyt det gode samarbeidet mellom norsk og russisk kriminalomsorg, med vekt på forebygging, rehabilitering og tilbakeføring av soningsfanger til samfunnet.  Viktige samarbeidsområder i tiden framover vil være utviklingen av alternative straffereaksjoner, styrking av friomsorgen og tverrfaglig samarbeid for å hindre at mindreårige og unge begår straffbare handlinger.

Partene uttrykker tilfredshet med undertegningen av Den norsk-russiske handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene av 28. januar 2009 og Program for kultursamarbeid mellom Det kongelige kulturdepartement i Norge og Den russiske føderasjons Kulturministerium for perioden 2010-2012 av 14. juni 2009. Det forutsettes opprettet et norsk-russisk kulturforum og gjennomføring av norske kulturdager i Russland og russiske kulturdager i Norge.  

Partene understreker betydningen og resultatene av det bilaterale samarbeidet innenfor utdanning av ledere i næringslivet, og hilser velkommen undertegningen av Memorandum mellom Kongeriket Norges Regjering og Den russiske føderasjons Regjering om lederutdannelse for organisasjoner i næringslivet i Kongeriket Norge og Den russiske føderasjon. 

Partene vil bidra til at det skapes best mulige betingelser for utvikling av direkte kontakter mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner i de to land, gjensidig utveksling av studenter, lærere og forskere, økt utbredelse av norsk språk i Russland og russisk språk i Norge. I denne forbindelse hilser partene velkommen undertegningen av Avtale mellom Det kongelige kunnskapsdepartementet i Norge og Den russiske føderasjons Utdannings- og vitenskapsministerium om utdanningssamarbeid.

Partene har til hensikt å videreutvikle samarbeidet innen helsesektoren basert på Samarbeidsprogrammet mellom Det kongelige helse- og omsorgsdepartement i Norge og Den russiske føderasjons Ministerium for helse og sosial utvikling, undertegnet 14. mai 2009, og innenfor rammene av Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjons Helsepartnerskap (NDPHS).

Partene verdsetter høyt de gode folk-til-folk-kontakter som har utviklet seg over den norsk-russiske grensen i nord, og vil støtte arbeidet for å utdype disse og gjøre samarbeidet bredere. Norske og russiske myndigheter legger vekt på å fjerne unødvendige byråkratiske hindringer for kontakt og samarbeid. De konsulære representasjonene i Kirkenes og Murmansk bidrar til dette.

Partene går inn for å forenkle visumreglene, prosedyrene for grensepassering og å utvide mulighetene for gjensidig arbeidsmigrasjon, og hilser velkommen den snarlige undertegningen av Avtale mellom den norske og russiske regjering om forenklet ordning for gjensidige reiser for grenseboere.

Partene framhever betydningen av 65-årsjubileet for de alliertes seier under Andre verdenskrig, og benytter muligheten til å minnes norsk-russisk samarbeid og erfaringer under krigen. Kongeriket Norge og Den russiske føderasjon hedrer minnet om borgerne i de to land som falt i kampen mot nazismen, og vil videreføre arbeidet med å identifisere sovjetiske krigsfanger, som omkom i tyske konsentrasjonsleire og ble gravlagt i Norge.

Oslo, 27. april 2010

STATSMINISTEREN I KONGERIKET NORGE	PRESIDENTEN I DEN RUSSISKE FØDERASJON