Norge med ledende rolle i Polaråret

I dag går startskuddet for Det internasjonale polaråret 2007-2008. Regjeringen har bevilget 80 millioner kroner til polarforskning bare i 2007.
- Det internasjonale polaråret er et løft for internasjonal forskning i Arktis og Antarktis. Polaråret vil gi ny kunnskap blant annet på klimaområdet. Det sa statsminister Jens Stoltenberg under åpningen i Oslo.

Trolig blir Polaråret 2007-2008 det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne. Over 60 land forener forskningsressurser i en ekstraordinær innsats for å øke kunnskapen om polarområdene. Over 50 000 forskere kommer til å delta.

Åpningen 1. mars markeres på en rekke steder rundt i verden. I Norge åpner HKH Kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg Polaråret sammen med flere tusen barn på Rådhusplassen i Oslo. Se åpningen.  

Det internasjonale Polaråret spenner over to år, fra i dag frem til 1. mars 2009. Det lange "året" skyldes at forskerne skal få anledning til å ha to feltopphold ved begge poler.

- Polaråret er et unikt samarbeids- og samordningsinitiativ. Dette gjør det mulig å gjennomføre prosjekter om blant annet klimaforskning som ikke kan gjennomføres uten at mange land går sammen. Fordi Polaråret bringer sammen et så høyt antall forskere til samlet innsats i en konsentrert periode, gir det muligheter til å få en bredde og mengde av innsamlede data som man ellers ikke har tilgang til, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

 

Norge vil innta en fremtredende rolle under Polaråret.

- Vi har sterke forskningsmiljøer med omfattende internasjonale nettverk, og vi har lang erfaring med ekspedisjoner både i Arktis og Antarktis. Vi har også en unik forskningsinfrastruktur på Svalbard å tilby internasjonale partnere. Med en bevilgning på minst 320 millioner over 4 år, er Norge blant de største bidragsyterne, sier Djupedal.

Av 206 godkjente internasjonale prosjekter, er det norsk deltakelse i vel halvparten.

Det utgjør samtidig en viktig del av regjeringens kunnskapssatsing for nordområdene.

Forskning på klimaspørsmål viktig for regjeringen. Innen klimaforskning er det utfordringer som ingen enkelt nasjon kan løse. Polisen er både indikator på og vil kunne være årsak til dramatiske klimaendringer. Et annet forskningstema er havnivået. Den viktigste faktoren her er utviklingen i de store ismassene på land, særlig på Grønland og i Antarktis. Det er også prosjekter som behandler hvordan klimaendringer og forurensing påvirker isbjørn og andre dyr i polarområdene. Samfunnsvitenskaplige problemstillinger om urfolk i polarområdene er et fokusområde. Norske prosjekter ser også på utviklingen i minoritetsspråk, og på hvordan klimaendringene påvirker samfunn og tradisjonelle virksomheter som reindrift.

- Gjennom en rekke formidlingsaktiviteter håper jeg at økt oppmerksomhet om polarforskning, og om Norges unike rolle og særlige forutsetninger vil bidra til mer interesse og engasjement for polarområdene. Ikke minst håper jeg at Polaråret skal bidra til å inspirere barn og unge til fremtidige forskning innen natur- og samfunnsvitenskapene og rekruttere en ny generasjon polarforskere, sier kunnskapsministeren.

Forskningsprogrammet under Polaråret gjennomføres i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). I Norge er administrasjonen lagt til Norges forskningsråd.

Se også http://www.polararet.no for mer informasjon