Norge og Verdensbanken satser på helsearbeid for fattige

Norge og Verdensbanken går nå sammen om å styrke helsearbeid i fattige land. Det skjer ved at Norge gir 105 millioner dollar – over en halv milliard kroner  – til å redusere antallet mødre og barn som hvert år dør av sykdommer som i stor grad kan forebygges.    

-Det er et betydelig beløp Norge investerer i Verdensbanken, for å hjelpe fattige land slik at mødre kan gjennomføre sine svangerskap og føde barn som lever opp, sier statsminister Jens Stoltenberg. –Vi venter at Verdensbanken vil gå i bresjen for økt bruk av økonomisk oppmuntring for å bedre omsorgen for mødre og barn. Vi vet at muligheten for vellykkede fødsler er større når mødre kan føde i helseinstitusjoner som gir råd, hjelp og har nødvendig utstyr, enn når de føder hjemme, sier statsministeren.

Statsminister Stoltenberg og president Robert Zoellick i Verdensbanken ble enige om å samarbeide på dette området under lanseringen av Kampanjen for de helserelaterte tusenårsmålene, i New York i september i år.

-Mye av den økende pengestrømmen til helsetiltak i utviklingsland er øremerket for kamp mot sykdommer som HIV/AIDS, malaria, tuberkulose og noen sykdommer som kan forebygges med vaksine, sier Robert Zoellick. -Men det er avgjørende at disse landene også har fleksibilitet til å løse de underliggende problemene i sine helsetjenester, og at andre oppgaver som mødre- og barnehelse, ernæring og familieplanlegging ikke blir glemt, sier Zoellick.

Et hovedpoeng med Verdensbankens nye helse-, ernærings- og befolkningsstrategi er at den skal bidra til sterkere helsetjenester som igjen kan gi bedre helse og velferd for millioner av verdens fattigste, fremme økonomisk vekst og redusere fattigdom som skyldes sykdom.

Tre fjerdedeler av de fem hundre tusen kvinnene som årlig dør i barnefødsel, kunne ha vært reddet om de hadde hatt tilgang på kvalifisert barselpleie og noen andre grunnleggende tjenester. 

To prosjekter i Rwanda er gode eksempler på hvilken effekt det har å koble pengestøtte til målbare resultater. Det ene prosjektet viser at antallet malariatilfeller blant barn under fem år har gått dramatisk ned etter en aksjon for bruk av myggnett over barns soveplass. Aksjonen førte til at bruken av myggnett for denne gruppen barn økte fra 4 prosent i 2004 til 70 prosent i 2007. Dette har i sin tur gitt en kraftig reduksjon i pågangen på sykehusenes barneavdelinger.

I et annet prosjekt har regjeringen i Rwanda øremerket 15 prosent av sine helseressurser til lokale helsestasjoner, basert på avtaler om hva stasjonene skal utføre. Dette har oppmuntret offentlige, private og frivillige aktører til å øke mengden og kvaliteten på primærhelsetjenester. Tidligere i år viste en gjennomgang at vaksineringen er økt til 95 prosent (nesten en fordobling), og at antallet assisterte fødsler er økt fra 29 prosent i 2000 til 52 prosent i 2006.

Siden Verdensbankens forrige helsestrategi ble lansert i 1997, har banken lånt ut 16 milliarder dollar til mer enn 600 helse-, ernærings- og befolkningsprosjekter i over 100 land. Verdensbanken var dermed en av de største internasjonale finansieringsorganisasjonene på dette feltet det siste tiåret.