- En milepæl i miljøovervåkning

-Satellittstasjonen TrollSat er en milepæl i miljøovervåkningen fra satellitt.
Det sa statsminister Jens Stoltenberg da han åpnet TrollSat ved den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Landi Antarktis i dag.

Den nye satellittstasjonen gir bedre og raskere tilgang til viktige klima-, miljø- og værdata. Dataene vil brukes både til forskning og til annen miljøovervåkning.

-Denne stasjonen skal samarbeide med SvalSat på Svalbard, og det lager en pol-til-pol-løsning som gir raskere informasjon, sa Stoltenberg.

TrollSat er etablert av Kongsberg Satellite Services (KSAT) og ligger i tilknytning til forskningsstasjonen Troll. KSAT samarbeider nært med Norsk Polarinstitutt og det er infrastruktur som Polarinstituttet og Miljøverndepartementet har etablert i Antarktis, som har gjort det mulig å etablere satellittstasjonen.

Polarinstituttet bruker satellittdata som hentes ned ved TrollSat i sine forskningsprosjekter i Antarktis. Dataene vil gi viktig informasjon til forskningsprosjektene som pågår i Det internasjonale polaråret, blant annet når det gjelder kartlegging og overvåking av isbreer og sjøis i Antarktis.

TrollSat vil i første omgang motta data fra jordobservasjonssatellitten Envisat som den europeiske romfartsorganisasjonen ESA eier og driver, samt data fra flere av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASAs satellitter.

Utvidelsesplaner i Antarktis
Statsministeren la i dag også ned grunnsteinen til Galileo-stasjonen ved TrollSat. Stasjonen skal stå ferdig i 2009. 

Galileo-stasjonen blir del av det europeiske navigasjonssystemet Galileo, som skal tas i bruk i 2013 og være basert på satellitter.

- Galileo er et av Europas viktigste romprosjekter. Vi skal blant annet bruke det til å lage gode satellittbaserte navigasjonssystemer. Slik er denne satellittstasjonen i sør en del av regjeringens nordområdesatsing. Den skal gi bedre navigasjon også i de nordlige områdene, sa statsminister Jens Stoltenberg.

Den norske Galileo-stasjonen blir en av nettverkets viktigste fordi det er så få alternativer i Antarktis. Norge har bidratt med 10 millioner kroner i den tidlige fasen og skal investere ytterligere 120 millioner kroner i utviklingsfasen.