Mer kvalitet og læring i skolen

Dette sa statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell da regjeringen i dag la frem stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen på Norges største barneskole, Fjellhamar skole i Lørenskog.

Se pressekonferansen på Nett-TV. 

I sin nyttårstale varslet statsminister Jens Stoltenberg at regjeringen ville styrke innsatsen i skolen. Regjeringen har nå gått grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene og hatt en rekke møter med elever, foreldre og skolefolk for å få et best mulig grunnlag for arbeidet.  

- Det er helt klart at skolen ikke skal belastes med nye, store reformer nå, men det skal være større fokus på kvalitet og resultater innenfor de reformer som er gjennomført, sier Stoltenberg.

- Nå foreslår vi konkrete tiltak for å gi bedre støtte til elevene i de første skoleårene. Vi innfører lovfestet plikt til forsterket opplæring de første årene, og setter i den forbindelse av en milliard kroner til forsterket lese- og regneopplæring. Det innføres obligatorisk kartleggingsverktøy for å følge opp hver enkelt elev, og vi styrker etter- og videreutdanningen av lærere, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Økt kompetanse
- Læreren er den viktigste ressurs for elevenes læring. Derfor foreslår vi et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere og rektorer, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

I den nye satsingen på videreutdanning av lærere vil det nasjonalt bli fastsatt hvilke fag som skal prioriteres i nært samarbeid med kommunene, organisasjonene og universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen vil også innføre skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer. I tillegg skal rektorer som ikke har utdanning i skoleledelse få utdanning hvert år, frem til alle rektorer i skolen har fått denne muligheten. 

Tidlig innsats
Det foreslås at skolene skal få en ny plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1. – 4.årstrinn. Kommunene skal sikres ressurser til å gjennomføre dette. Til sammen vil det bli satt av 430 millioner kroner til dette formålet i 2009, og en milliard kroner årlig fra 2010. Regjeringen varsler også innføring av obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. – 3.trinn, og det samme vil bli vurdert for matematikk.

Bedre styring og ledelse – tettere oppfølging og støtte
- Vi vil ha en klar nasjonal retning på skolepolitikken. Vi skal tette hull i Kunnskapsløftet gjennom nye veiledninger til læreplanene og bedre støtte til lokalt arbeid med læreplaner, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Regjeringen vil stille sterkere krav til kommunenes oppfølging av resultatene i sine skoler gjennom en endring i opplæringsloven. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet for å gi et bedre grunnlag for lokal og nasjonal kvalitetsutvikling. Et korps av eksperter skal stilles til rådighet for å gi veiledning om kvalitetsutvikling i skolene.

Mer tid til læring
- Mange lærere sier at de må bruke mye tid på arbeid som ikke kommer elevene til gode. Dette vil vi undersøke og sette inn tiltak for å rette på. Det vil bli satt i gang en kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. Det vil også bli satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring, sier kunnskapsministeren.

Mål for norsk skole:

• Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter
• Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring
• Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

Viktige tiltak i stortingsmeldingen:

• Tidlig innsats:
  Ressursinnsatsen knyttet til opplæring i lesing og regning på 1.-4. årstrinn økes fra høsten 2009. Tiltaket har en årlig kostnad på 1 mrd. kroner.
• Bedre kartlegging og måling av resultater:
  Det innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. – 3.trinn. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet. Det innføres ny kartleggingsprøve på 1.trinn i videregående skole.
• Skolerlederutdanning:
  Det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer, og rektorer som ikke  har lederutdanning vil få tilbud om dette.
• Kompetanseløft for lærerne:
  Det innføres et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere.
• Mer tid til undervisning:
  Mer av lærernes tid skal brukes til undervisning. Det settes i gang kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. En arbeidsgruppe nedsettes for å vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring.