Internasjonalt gjennombrudd for arbeidet for barn og kvinners helse

Under et toppmøte i FN i dag samlet FNs generalsekretær statsledere og andre internasjonale ledere fra hele verden for å mobilisere til felles dugnad for å redusere mødre- og barnedødelighet i fattige land.

Mødre- og barnedødelighet er blant tusenårsmålene som har hatt minst fremgang siden 1990. Generalsekretæren la i dag frem en plan for å redusere mødredødelighet med 3/4 og barnedødelighet med 2/3 innen 2015.  Hvis man lykkes, vil 16 millioner liv i verdens 49 fattigste land bli reddet. 

Norge har vært en pådriver på dette området siden 2000.

- Det er gledelig at andre land nå følger etter. Norge vil være en viktig støttespiller i oppfølgingen av generalsekretærens initiativ. Vi vil legge stor vekt på å finne løsninger og modeller som er enkle og på en effektiv måte gir de resultater vi ønsker, sier Stoltenberg.

- Det er ikke avanserte grep som kreves for å nå målet. Dersom kvinner får adgang til å føde på en klinikk med kvalifisert helsepersonell og riktig utstyr, vil halvparten av kvinnedødsfallene og 20 prosent av barnedødsfallene unngås, sier statsminister Stoltenberg.

Statsministeren har understreket at u-landene har hovedansvaret for å nå tusenårsmålene. Hvordan land selv mobiliserer egne ressurser, omfordeler velstand og utvikler godt styresett er avgjørende for å nå målene.

I Etiopia har både mødre og barnedødeligheten blitt halvert og i Rwanda er mødredødeligheten redusert med to-tredjedeler på bare åtte år fra 2000 til 2008. Andre land henger etter, og i noen land som Zimbabwe går det den gale veien hvor for eksempel mødredødeligheten er fordoblet siden 1990.

- Tallene for mødre- og barnedødelighet er på vei nedover, men fremdeles uakseptabelt høyt, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale i FN. - Derfor er det positivt at generalsekretær Ban Ki-moon har løftet saken til høyeste nivå, og fått med seg statsledere, friville organisasjoner, forskere, privat næringsliv og mange flere for å styrke innsatsen. Saken angår oss alle, sier Stoltenberg.

Land som mobiliserer egne ressurser inkluderer land som Nigeria, India og Tanzania. For eksempel forplikter Nigeria seg til å øke sin egen innsats gjennom en tredobling av sitt eget helsebudsjett. India vil øke sin egen innsats med om lag 6 milliarder kroner per år. I tillegg kommer økte forpliktelser fra giverland. G8 forpliktet seg i vår til 30 milliarder og tre frivillige organisasjoner har forpliktet seg til å samle inn minst 15 milliarder kroner fram til 2015 for mødre- og barnehelse.

Den norske bistanden til helse er tredoblet siden år 2000. Støtten går til helsesektoren gjennom FN organisasjoner, vaksinealliansen GAVI, Det globale fondet mot aids, tuberkulose og malaria og frivillige organisasjoner. Norge har også bilateralt helsesamarbeid med Tanzania, Malawi, Nigeria, Pakistan og India.