Langtidsplan for forskning

Regjeringen vil etablere ti-årige nasjonale langtidsplaner for forskning. Det varslet statsministeren og kunnskapsministeren da de i dag la fram forskningsmeldingen.

Hensikten er å sikre forutsigbarhet og øke kvaliteten. Regjeringen hever ambisjonene for å bygge gode forsknings- og utdanningsmiljøer.

– Kunnskap er nøkkelen til å skape morgendagens samfunn. Norge er et av de landene som bruker aller mest offentlige midler på forskning og høyere utdanning. Vi vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Når vi bruker så mye penger på forskning, er det viktig at vi gjør enda mer for å utvikle forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, sier statsminister Jens Stoltenberg.

I denne regjeringsperioden har realveksten i de offentlige bevilgningene til forskning og utvikling vært på 32 prosent.

– Vi er avhengige av at innsatsen for forskning og høyere utdanning er langsiktig, koordinert og tydelig prioritert. Samtidig skal langtidsplanen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Den første langtidsplanen skal legges fram i 2014. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning, og legge føringer for investeringer i et tiårs-perspektiv. Det omfatter bygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser.

Halvorsen understreker at en slik langtidsplan må inkludere forskning innenfor alle de viktigste samfunnsområdene, fra utvikling av helse- og omsorgstjenestene til utvikling av alternative energikilder.

I tillegg til en nasjonal langtidsplan foreslås følgende hovedsatsinger:

• Økte bevilgninger til forskning
• Gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning
• Styrke rekruttering av yngre forskere
• Sikre mer åpenhet og kunnskapsflyt i forskning

For å nå målene vil regjeringen fortsatt prioritere et bredt sett av virkemidler, både åpne forsknings- og innovasjonsvirkemidler og tematiske satsinger på områder der Norge har strategiske fortrinn, som blant annet den marine forskningen. 

Sentrale tiltak i meldingen er å:

• Innføre en prøveordning for innstegstillinger for særlig talentfulle, yngre forskere i matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi.
• Bidra til at institusjonene som driver grunnleggende forskning får et sterkere insentiv for å skaffe seg gaver fra private gjennom en gaveforsterkningsordning.
• Utrede en ordning for flere doktorgrader i offentlige virksomheter, tilsvarende ordningen som i dag eksisterer for doktorgrader i samarbeid med næringslivet.
• Vurdere om den helhetlige finansieringen av universiteter og høyskoler er hensiktsmessig for å stimulere til god kvalitet og til at institusjonene satser på fagområder der de har særlige fortrinn. 
• Bidra til at det etableres infrastruktur og støttesystemer for forskning og utvikling i det kommunale og fylkeskommunale tjenesteapparatet.
• Utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet for å bedre grunnlaget for å dimensjonere utdanningstilbud og gjøre informerte studievalg.
• Stimulere til mer kunnskapsflyt og åpenhet: sørge for at forskningsresultater gjøres tilgjengelig og formidles i et språk som legger til rette for at brukere kan anvende kunnskapen.
• Etablere en plan for reduksjon av midlertidighet og ved behov pålegge institusjonene å utarbeide handlingsplaner for reduksjon av midlertidighet.
• Satse mer på å kople forskning og utdanning, blant annet gjennom studentaktiv forskning. Regjeringen ber også institusjonene vurdere å gi økonomisk uttelling til fagpersonell som tar lederansvar for utdanning og vil utvikle kvalitetsindikatorer for utdanningskvalitet.