Styrket samarbeid i nord

Barentssamarbeidet er basert på Kirkeneserklæringen fra 1993. Under møtet i Kirkenes ble en ny erklæring vedtatt. Den bekrefter prinsippene fra 1993, og fremhever særlig regionens ressurspotensial. Gjennom erklæringen forplikter landene seg til å legge til rette for økt forretningssamarbeid og handel.

– Tilliten som har blitt bygget opp mellom landene i nord har utviklet seg til et enestående samarbeid over grensene som nå gir trygghet, velstand og vekst i regionen, sa Stoltenberg etter Barentsmøtet i Kirkenes.

Transport, klima og utdanning har vært viktige prioriteringer fra norsk side. 

Stoltenberg understreket at Barentsregionen er rik på naturressurser og at samarbeidet fremover handler om å utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Utbygging av infrastruktur er viktig og en egen transportplan for Barentsregionen skal bidra til dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

 

På Barentstoppmøtet deltok statsministrene fra Norge, Russland, Finland og Island, Europakommisjonens visepresident, utenriksministrene fra Sverige og Danmark, sammen med representanter på regionalt nivå, urfolk og ungdom.

Stoltenberg møtte Medvedjev

I tilknytning til markeringen av Barentssamarbeidet møtte statsminister Stoltenberg sin russiske kollega Dimitrij Medvedjev i et bilateralt møte.

– Møtet med Medvedjev i Kirkenes var en god anledning til å gjennomgå status for utviklingen i vårt bilaterale samarbeid i de 20 årene som har gått siden Barentssamarbeidet startet. I dag ble vi enige om å utvikle samarbeidet vårt, særlig innenfor sikkerhet og beredskap. Vi styrker samarbeidet på varsling om atomhendelser og for bare to dager siden trådte det nye skipsovervåkingssystemet i kraft, sa Stoltenberg.

Statsministrene var enige om å fortsette arbeidet for å forenkle kontakten over grensa, og det var gjensidig interesse for å arbeide for økt samhandel og næringslivssamarbeid generelt.

– I samtalen uttrykte jeg samtidig også bekymring for det økte presset på sivilsamfunnet i Russland. Vi ser at dette også går ut over samarbeidet mellom norske og russiske organisasjoner, som har hatt stor betydning for tillitsbyggingen mellom våre land, og som har gitt gode og konkrete resultater, sa Stoltenberg.

Av andre saker diskuterte statsministrene de gode resultatene fra fiskerisamarbeidet, og drøftet utviklingen i samarbeidet for å styrke atomsikkerheten i Norges nærområder i Nordvest-Russland. Stoltenberg tok også opp norsk bekymring over at forurensningen fra Petsjenga Nikel-verket fortsetter.

Stoltenberg og Medvedjev besøkte også grensen på Storskog. Som et ledd i arbeidet for lettelser i samkvem over grensen, var Stoltenberg og Medvedjev enige om en justering av grensesonen på norsk side for å inkludere hele området Neiden. Dette gir også russiske innehavere av grenseboerbevis tilgang til det russiske krigsminnesmerket i Neiden.

Det ble undertegnet to avtaler i forbindelse med møtet: Én avtale om utveksling av informasjon om utvikling og drift av våre to lands grensekontrollstasjoner på Storskog og Boris Gleb, og en avtale om å etablere et utvekslingsprogram for unge ledere i norske og russiske bedrifter og i offentlig sektor.

Besøksprogrammet inkluderte en båttur i Kirkenes-bassenget med Universitetet i Tromsøs forskningsfartøy «Helmer Hanssen», der statsministerne blant annet fikk demonstrert en felles norsk-russisk redningsoperasjon. Statsminister Medvedjev la også ned en krans ved det russiske krigsminnesmerket i Kirkenes; en verdig markering av Russlands store innsats og menneskelige tap for Norge under andre verdenskrig.

Statsministrene diskuterte også internasjonale spørsmål, inkludert internasjonale skatteunndragelser.

Se bilder på Flickr.