Noe har skjedd i Nord-Norge. Plutselig er mulighetene i nord årets tema. Konferansene og rapportene overgår hverandre i store ord om ”det snudde Norgeskartet” og eventyret som venter.

De som har kjenner regionen vet at dette ikke er nytt. Fisken har vært der hele tiden. Det har også den fantastiske naturen som er grunnlag for reiselivsnæringen. Kunnskapen om at det nok er mer olje og gass i havbunnen har vi også hatt en stund. Virksomheten i Nordområdene har i flere århundrer har vært en avgjørende del av ryggraden i landets økonomi. Dette har vært og er mulighetenes område.

Det som gjør at det nå blåser en ny vind over nordområdene våre, er at vi har fått en klar vilje til å ta mulighetene i bruk. Ny kunnskap og nye næringsmuligheter har sammen med ny vilje gitt et ekstra løft. Norges endrede forhold til Russland spiller sammen med dette, og gjør det nødvendig for alle i Norge å se nordover.

Nordområdepolitikken handler om de store sammenhengene. Strategiene må kombinere hensynet til folk i form av livsvilkår som gjør at det er godt å bo i nord, god ressursforvaltning av fisk og petroleumsforekomster og ansvaret for miljø. Velger vi bare det ene, velger vi lett bort det andre samtidig. Utfordringen er å finne den gode balansen.

Det var også utgangspunktet for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Denne planen er en sentral del av vår satsning på nordområdene fordi den legger grunnlaget for ressursforvaltningen i regionen framover. Det har vært utfordrende, men vi mener har kommet fram til løsninger som veier energiinteressene, fiskeriinteressene og miljøhensynene i nord på en god måte.

Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for langsiktig verdiskaping i havområdene, samtidig som man sikrer miljøet.

For mange av oss har det vært viktig å sikre at mulighetene til å ta i bruk olje- og gassressursene blir utnyttet. Det har vi fått på plass ved at det nå er enighet om at blir petroleumsaktivitet i viktige områder i Barentshavet utenfor Finmark og Troms. Regjeringen vedtok å dele ut nye lete- og utvinningstillatelser i 19. konsesjonsrunde, også utenfor kysten av Nordland.

Samtidig er det områder nær kysten og i andre områder som er spesielt sårbare og derfor ikke åpnes for petroleumsvirksomhet. Vi setter i gang et arbeid for å flytte seilingsleden for skip lenger ut fra land, til 30 nautiske mil. Dette er et viktig tiltak mot faren for oljeutslipp fra skip.

Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes ikke for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i denne Stortingsperioden. Vi trenger mer kunnskap for å kunne ta beslutninger for framtiden til disse områdene. Det skal derfor forskes på sjøfugl og bunnforhold, samt gjennomføres geologisk kartleggingsarbeid og innsamling av seismikk i området.

Veien fram mot en ferdig plan har vært krevende. Ulike hensyn skulle veies mot hverandre. Jeg tror de positive reaksjonene på planen tyder på at vi har kommet fram til et klokt og balansert resultat.

Samtidig som vi satser stort på næringsutvikling i nord – enten det er fisk, energi, reiseliv eller annet – skal vi ikke glemme de grunnleggende problemstillingene som er viktige for vår nordområdepolitikk: Ressursforvaltning, ansvarsavklaring og sosiale forhold.

Fisk har vært og vil være en av de viktigste kildene til inntekt, arbeidsplasser og virksomhet i Nordområdene. Dette er et ansvar vi må ta med det største alvor på vegne av oss selv, framtidige generasjoner og andre land.

Siden den internasjonale utvikling ga oss muligheter til å opprette 200 mils soner, og å beregne den ytterste grensen for kontinentalsokkelen, har vi fått høre merknader om at Norge har tiltatt seg suverene rettigheter til store havområder. Men det stemmer ikke. Norge har i aller første rekke et stort ansvar for miljø og ressurser i store havområder som ikke bare vi, men fremtidige generasjoner skal leve av. Det er nemlig bare Norge som kyststat som kan ha det ansvaret.

En god fiskeriforvaltning handler også om å utøve suverenitet, å vise at vi tar ansvar. Suverenitet bygger på folkeretten og traktater. Dette er et tema vi snakker om med våre venner i EU og med vårt naboland Russland og vi har et håp om at vi etter 30 år med forhandlinger kan nærme oss en løsning. Men la meg også minne om følgende: Aktivitet bygger opp rundt suverenitet. Tilstedeværelse i et område, det være seg med fiskebåter, forskningsfartøy eller oljevirksomhet styrker vår suverenitet. Derfor er alle som er med og driver næringsvirksomhet i Nordområdene også med på bygge opp under norsk suverenitet i området.

Vår tredje oppgave i nord er å være gode naboer. Få steder i verden er skillene så store som ved grensen mellom Norge og Russland. Vi har et ansvar for å stille opp for de som lever i fattigdom få kilometer fra oss. Samtidig er den økende kontakten og handelen med Russland en mulighet for norsk næringsliv. Vi eksporterer mer til Russland, flere russere reiser til Norge. Vi bygger et forhold mellom folk, ikke bare mellom myndigheter. Sakte men sikkert bygger vi opp et enda nærere forhold til en viktig stormakt og nabo.

Vi har store ambisjoner i nord. Det er viktig for alle som bor i Nord-Norge. Men det er også viktig og nødvendig for Norge som nasjon. Det ligger muligheter vi ikke kan la være å ta i bruk. Derfor har vi innledet den store satsingen på nordområdene.