Det norske samfunn har nå en historisk mulighet til å bli mer inkluderende. I året som har gått ble Norge kåret til verdens beste land å bo i.

Vi har en høy og jevnt fordelt levestandard, med et godt utdanningssystem og godt utbygde velferdsordninger for alle. Nå står vi ved inngangen til et nytt år som byr på store muligheter til å gjøre Norge til et enda bedre land å bo i.

Den viktigste målsetningen i den økonomiske politikken er arbeid til alle. I 2007 vil vi være nærmere målet om arbeid til alle enn på mange år. Antall registrerte arbeidsledige falt til 49.800 i desember, siden regjeringsskiftet er det blitt over 30.000 færre arbeidsledige og det har aldri vært flere sysselsatte i Norge.

Noen økonomer omtaler nå den lave arbeidsledigheten som et problem for landet. For meg er den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet en grunnleggende positiv ting. Det er positivt for arbeidssøkerne og deres familier at de raskere kommer ut i jobb, får brukt arbeidsevnen og forsørger seg og sine. Det er også positivt for samfunnet at flest mulig bidrar til å øke produksjonen av varer og tjenester, fremfor å være passive mottakere av trygd.

Den lave arbeidsledigheten og den høye etterspørselen etter arbeidskraft vi nå opplever, gjør det også mulig å nå målet om et mer inkluderende samfunn. Noe av det mest gledelige med situasjonen på arbeidsmarkedet er at grupper av arbeidssøkere som tidligere har slitt med å få jobb, nå kan ha mulighet til lettere å komme i arbeid. Prosentvis går arbeidsledigheten blant innvandrerne sterkere ned enn i befolkningen ellers, men fortsatt er ledigheten blant innvandrerne dessverre tre ganger så høy som for andre.

Det norske samfunn har nå en historisk mulighet til å bli mer inkluderende. Arbeid er nøkkelen til å bli integrert i samfunnet, og mitt håp for 2007 er at den høye etterspørselen etter arbeidskraft vil føre til at flere innvandrere kommer i jobb.

20 år er gått siden Gro Harlem Brundtland formulerte målet om full barnehagedekning for første gang. Barnehageplass til alle som ønsker det, har siden 1986 vært et viktig mål for syv norske regjeringer og et viktig ønske for hundretusenvis av norske småbarnsforeldre.

2007 kan bli året da Norge endelig når målet om full barnehagedekning. Vi har fra statens side bidratt med rekordhøye bevilgninger, og kommunene gjør nå en kjempeinnsats for å levere rekordhøy utbygging av barnehageplasser. Anslag for situasjonen ved utgangen av 2006 viste at 95 prosent av barna ville ha barnehageplass, og fem prosent eller 12.000 barn ville være på venteliste. I statsbudsjettet for 2007 er det lagt til rette for at om lag 16.000 nye barn skal få plass, så hvis prognosene og utbyggingen holder stikk vil vi nå målet i løpet av året som kommer.

I 2007 vil vi ta de første stegene i å etablere et varmekraftverk med fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Norge har en unik mulighet til å skaffe husholdningene og industrien mer og rimeligere kraft, på samme tid som vi ikke bidrar til å øke utslippene av klimagasser. Ved hjelp av teknologiske nyvinninger har vi muligheten til å fremskaffe nye store mengder med miljøvennlig energi, som det har vært historisk tradisjon for ved blant annet gjennom utbygging av vannkraften i Norge.

Utvikling av teknologi for CO2-håndtering på Mongstad er en stor og viktig visjon, ikke bare for Norge, men for verden. Lykkes Norge med teknologiprosjektet på Mongstad, har vi ikke bare bidratt til å løse landets egne energi- og miljøutfordringer, men vi kan bli verdensledende og bidra med miljøteknologi som kan benyttes over hele verden til å redusere klimautslippene.

Vi skal ta vare på de store mulighetene Norge har, og bygge det norske velferdssamfunnet videre ut i 2007. Et adelsmerke ved vårt samfunn er at vi også har evnen til å bruke våre store muligheter til å hjelpe andre som ikke har vært like heldige fra historiens eller naturens side. I 2007 skal Norge bruke 21 milliarder kroner til bistand, 0,97 prosent av bruttonasjonalinntekten. Vi vil at Norge skal være en betydelig fredsnasjon og bidragsyter til økonomisk og sosial utvikling i verden. De årlige kåringene av Norge til verdens beste land å bo i, minner oss nemlig også om hvor dårlig stilt det fortsatt er i mange land og at vi har en forpliktelse til å bruke de mulighetene vi har til også å hjelpe andre.