Denne uka har jeg deltatt på møter i FN i New York. Tema har vært fornying og forandring av FNs arbeid med utvikling og humanitær bistand. Norge er en av de største bidragsyterne til dette arbeidet. Også derfor blir Norge lyttet til i FN.

I de 60 år FN har eksistert, har organisasjonen utviklet seg i takt med nye utfordringer og behovet for mer internasjonalt samarbeid. FN skulle ha ansvaret for kollektiv sikkerhet, for menneskerettigheter, og økonomisk og sosial utvikling.

Behovene for internasjonalt samarbeid tøyde tidlig rammene for hva FNs opprinnelige organer kunne makte.

Derfor ble det på slutten av 40- og 50-tallet skapt en rekke nye organisasjoner, de såkalte særorganisasjoner. I de senere år har vi sett framvekst av prosjektorganisasjoner som UNAIDS, FNs nødhjelpskontor (OCHA) - ledet av Jan Egeland - og nye globale fond utenom FN-strukturen, for eksempel det globale helsefondet og GAVI som har som formål at alle barn skal bli vaksinert. Disse ble opprettet som svar på som de bestående organer ikke dekke godt nok.

Parallelt med denne utvikling har det siden 60-tallet vært arbeid med forslag om reformer av FN for å bidra til at FN blir bedre i stand til å nå de mål som medlemslandene setter. Disse målene blir vedtatt i de styrende organer, og det er blitt vedtatt overordnede målsettinger for hele verdenssamfunnet på de store toppmøter.

På FNs toppmøte i år 2000 ble tusenårsmålene vedtatt. Gjennom dem ble verdens land blant annet enige om å utrydde ekstrem fattigdom og sult, sikre grunnskoleutdanning for alle barn, fremme likestilling og styrke kvinners stilling, fjerne forskjellene mellom andelen gutter og jenter i grunnskole og videregående skole, redusere barnedødeligheten, forbedre helsen til gravide og fødende kvinner, bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer. Dessuten er det et mål å sikre en miljømessig og bærekraftig utvikling.

Vi er snart halvveis mot 2015 - året da utviklingsmålene skal være oppnådd. Foreløpig er framgangen blandet. Vi trenger et krafttak for å nå målene. Derfor tok FN under organisasjonenes 60-årsjubileum initiativet til en reformprosess for å forbedre organisasjonen slik at den blir bedre i stand til å oppfylle målsettingene.

Dette er bakgrunnen for at Generalsekretær Kofi Annan har bedt meg om å være med å lede et panel av politiske ledere og eksperter. Panelets oppgave er å legge grunnlaget for reform på områdene utvikling, nødhjelp og miljø. Sammen med Pakistans og Mosambiks statsministere skal jeg lede arbeidet og bidra til å fremme anbefalinger som kan gi et bedre, mer fokusert FN som leverer bedre tjenester, - bedre fattigdomsbekjempelse, mer trygghet og rettferdighet, verdensomspennende tiltak for å redusere barnedødelighet, mer styrking av arbeidet med likestilling.

Oppgaven gir Norge en enestående anledning til å være med å forme framtidas FN. Vi skal bruke hele vår erfaring og kompetanse, og lytte til norske fagmiljøer. Få land har som Norge sluttet bredt opp om FN. Regjeringen ønsker en FN-ledet verdensorden, og ikke en verden der den sterkeste tar seg til rette. John Kennedy sa at bare under FNs oppsyn ville de svake være trygge og de sterke rettferdige. FN har i dag en autoritet den er alene om når det gjelder den internasjonale rettsorden, til å fastlegge rettigheter og rammer for landenes bruk av makt og ressurser.

FN har i løpet av de siste ti år doblet sine midler til utvikling, nødhjelp og miljø. I dag fordeler FN 13 % av verdens bistandsmidler. Verdensbanken fordeler et tilsvarende beløp, det samme gjør EU-kommisjonen. Det forventes at bistanden vil øke de neste årene. Et hovedspørsmål blir da hvor stor del av bistandspengene som skal kanaliseres via FN og hva FN skal være best til å gjøre.

For å gi de beste råd vil panelet måtte søke råd bredest mulig blant land, organisasjoner, og kunnskapsmiljøer verden over. Særlig må vi lytte til de land som mottar bistand og der nøden er størst.

Alle land har erfaringer med FN. Pakistan opplevd FN som nødhjelpsorganisasjon da jordskjelvet rammet i oktober i fjor. Når katastrofen rammer, er det mange bidrag som trengs og behov som må møtes. Dette krever en sterk og profesjonell organisasjon med erfaring fra felten.

Regjeringen støtter tusenårsmålene. Og vi har satt inn en særlig innsats for å virkeliggjøre tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten. Vi tror det er mulig, og at det ikke kan forsvares å opptre halvhjertet i forhold til det at barn dør. Derfor skal vår innsats være helhjertet. Og derfor vil jeg ta med dette engasjementet til panelet for å se om vi kan få gjennomslag for en enda sterkere styring i FN mot tusenårsmålene.