Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var svært tydelige gjennom hele valgkampen: Vi ønsker å prioritere fellesskolen framfor private skoler som ikke tilbyr et pedagogisk eller religiøst alternativ. Gjennom valgkampen poengterte derfor alle de tre partiene at en ny regjering ville stanse utviklingen med voldsom vekst i kommersielle aktører i skolemarkedet. Vi ga også beskjed til aktørene som planla friskoleetableringer om at en ny regjering ville endre friskoleloven. Dette ble fulgt opp med klare formuleringer i Soria Moria erklæringen. Nå følger vi det opp med praktisk politikk.

Vår regjering er ikke i mot private skoler, men ønsker ikke den voldsomme veksten det ble lagt opp til under den forrige regjeringen. Det skal være rom for private alternativer, men vi ønsker ikke en kommersialisering av skolen. I Sverige ble det gitt tilnærmet fullt frislipp for friskoler. Evalueringsrapporter viser at dette har gitt bidratt til økte sosiale skiller mellom skolebarna. I et samfunn som blir stadig mer mangfoldig øker behovet for felles arenaer. Skolen er oppvekstårenes viktigste møteplass. Derfor ønsker vi en sterk fellesskole som gjør at barn møter barn som kanskje har en annen bakgrunn enn dem selv. Slik bygges fellesskap og toleranse – avgjørende verdier for at samfunnet vårt skal ha rom for mangfoldet.

I regjeringserklæringen fra Soria Moria heter det at regjeringen vil ”gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen”. Det er dette arbeidet vi har satt i gang.

Kunnskapsministeren har hele regjeringen og tre partiers programmer i ryggen når han nå setter i verk politikk som skal hindre veksten i antall friskoler. I første omgang innebærer dette at friskoler som er godkjent, men som per 13. desember 2005 ikke har startet opp, ikke får drive virksomhet etter friskoleloven. Søknader som fortsatt ligger til behandling med sikte på oppstart kommende skoleår, vil ikke bli behandlet. Dette berører nær 40 friskoler som er godkjent, men som ikke har startet opp, og søknader fra ytterligere 100 skoler som ikke er ferdigbehandlet. Til sammen handler dette om rundt 22 000 elevplasser.

En så kraftig vekst vil ramme negativt på flere måter. For det første betyr økt antall friskoler at mer offentlige penger går til private skoler, noe som vil gå utover de offentlige skolene. For det andre vil de kommersielle skolekjedenes innmarsj undergrave mulighetene til å planlegge og gjennomføre en god skolestruktur med tilbud til alle elever. For det tredje vil en sterk vekst i private skoler kunne føre til nedleggelser av offentlige skoler. Krf-politikere fra en rekke småsteder over hele landet har uttrykt bekymring for grendeskolene hvis loven ikke endres, samtidig som store byskoler som Trondheim katedralskole kunne blitt lagt ned dersom alle de kommersielle alternativene fikk lov til å etablere seg.

Dersom regjeringen ikke hadde tatt tak i dette nå ville vi fått en nær eksplosiv vekst i antall friskoleplasser. Vi kunne i løpet av det kommende året opplevd en nær fordobling av private skoleplasser i forhold til dagens nivå. Innenfor videregående utdanning alene kunne veksten blitt på 150 prosent. Dette omfatter søknader som nå ligger til behandling og søknader som er godkjent, uten at skolene har kommet i gang. Det er grunn til å merke seg at nesten samtlige skoler på videregående nivå som er godkjent, men som med Regjeringens forslag ikke får starte opp fra høsten av, tilhører de store kommersielle skolekjedene. Det sier seg selv at en slik ukontrollert vekst ikke kunne få fortsette, stikk i strid med hva regjeringspartiene lovte sine velgere under valgkampen.

Den juridiske siden av forslaget er grundig vurdert, i samråd med Justisdepartementets lovavdeling, noe en regjering alltid gjør i slike sammenhenger. Vi gjør det også helt klart at allerede igangsatte friskoler får fortsette sin virksomhet, og de får også mulighet til utvidelser innenfor de godkjenninger som tidligere er gitt. Elever ved dagens friskoler blir dermed i svært liten grad berørt av Regjeringens ”frys”-forslag.

Vi fremmer forslag til en ny friskolepolitikk i to trinn: Først tiltak som bremser opp dagens ukontrollerte vekst i friskoleplasser, deretter en fullstendig revisjon av friskoleloven som vil bli fremmet for Stortinget våren 2007. Utkast til endringer for trinn en er nå sendt på høring og vil bli lagt fram for Stortinget i februar 2006. En viktig utfordring er å få på plass tydelige definisjoner på hva som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen, slik at rommet for alternativer opprettholdes uten å uthules. Dette vil ta litt tid å få på plass fordi vi vil lage en lov som er levedyktig. Skoler trenger stabile rammevilkår. Vi kan ikke ha et skolesystem som er avhengig av det siste valgresultatet for å planlegge framover. Da trenger vi å få med flest mulig av partiene på Stortinget bak den nye loven. Jeg håper derfor Krf og Venstre kommer tilbake til sentrum når det gjelder skolepolitikken og er med på å bygge fellesskolen, slik de har tradisjonelt har gjort. Slik bygger vi en framtidsrettet skolepolitikk.