Talepunkter; kontrolleres mot fremføring

Kjære landsstyre!

Flertallsregjeringen er i gang med å forandre folks hverdag. Vi gjør det vi sa vi skulle gjøre i valgkampen og på Soria Moria, nemlig føre en politikk for:

• Mer fellesskap
• Arbeid og mindre forskjeller
• En mer aktiv utenrikspolitikk for å trygge norske interesser og bidra til mer rettferdig utvikling i verden.

Mer fellesskap:
Kommunene har fått en kraftig inntektsøkning slik at de kan ruste opp skolene og bygge ut eldreomsorgen. Veksten i kommunenes frie inntekter endte på 5,7 milliarder kroner og er historisk. Over hele landet pusses skoler opp og det ansettes flere hender til omsorg.

I går var jeg på KS ordførerkonferanse. Det var et svært hyggelig sted å være statsminister. Den ene ordføreren etter den andre gikk på talerstolen for å fortelle at de nå kunne senke skuldrene, puste lettere, ansette flere lærere, pusse opp sykehjem og fylle opp svømmebasseng.

Kritikerne påstår at de ekstra pengene ikke vil gi noen velferdsgevinst for folk. Det er feil. En undersøkelse Arbeiderpartiet har gjort blant landets kommuner viser at mens 75 prosent av kommunene planla kutt i eldreomsorgen med Bondevik-regjeringens budsjettforslag, er det i stedet over 50 prosent av kommunene som nå styrker tilbudet til de eldre.

Flere og billigere barnehager: Vi har fått vedtatt utbygging av 11 000 nye barnehageplasser, og maksimalprisen i barnehagene ble satt ned til 2 250 kroner ved nyttår.

Vi har startet gjennomføringen av det historiske kulturløftet med satsing på frivillige organisasjoner, teater, film, musikk og kultur for barn og unge.

Og vi håper vi nå får Rally-VM. Dette er jeg selv engasjert i, og det vil skape entusiasme og positive ringvirkninger i innlands-Norge.

Sykehusenes økonomi er styrket med ½ milliard kroner slik at det i 2006 kan behandles 20 000 flere pasienter enn Bondevik-regjeringen la opp til. Egenandelstak 2 er satt ned fra 3 500 til 2 500 kroner. Vi har også fått vedtatt at flertallet i styrene i helseforetakene skal være folkevalgte.

Politibudsjettet er styrket med om lag 90 millioner kroner, og opptaket av studenter til Politihøgskolen til neste år økes med 120 plasser. ØKOKRIM er styrket med 11 årsverk og nytt datasystem, og dette sammen med styrkingen av Skatteetaten innebærer en vesentlig økt innsats mot økonomisk kriminalitet.

Da Øystein Djupedal overtok kontoret til Kristin Clemet lå det 100 søknader der om å opprette nye privatskoler. Med planene til forrige regjering ville vi fått 22 000 nye private skoleplasser. Vi har stoppet privatiseringen av skolen og heller prioritert den offentlige skolen. Behandlingen av nye søknader er stanset, og arbeidet med en ny privatskolelov er i gang.

Arbeid og mindre forskjeller:
Flertallsregjeringen har økt innsatsen for arbeid og verdiskaping. Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk for ikke å øke presset på renta og arbeidsplassene.

Vi har fått vedtatt flere arbeidsmarkedstiltak, bedret permitteringsreglene og økt investeringene i veg og jernbane med ½ milliard kr mer enn Bondevik-regjeringens forslag.

Vi har gjort det vi lovte i valgkampen og stilt opp for Skien og Årdal. Samarbeidet mellom Hydro, Norske Skog, kommunene og staten legger grunnlaget for en vellykket omstilling som sikrer arbeidsplassene og lokalsamfunnene i fremtiden.

Arbeidsledigheten går nå kraftig ned. Siden oktober 2005 har ledigheten sunket med 11 000 personer. Det er nå 71 800 registrerte ledige, og A-etat venter at ledigheten vil synke ned mot 60 000 i løpet av neste år.

Aldri før har det vært flere sysselsatte i Norge enn nå!

Den forrige regjeringen la fram forslag som ville gi et mer brutalt arbeidsliv. Vi har reversert de borgerlige partienes vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser og styrket arbeidstakernes vern i arbeidsmiljøloven.

Vi er i gang med å redusere forskjellene mellom folk.

De som har mye, betaler nå mer i skatt. Vi har fått vedtatt et mer rettferdig skattesystem med skatt på aksjeutbytte og lavere skatt på lønnsinntekt.

De som har minst har fått mer.

Det er vedtatt flere tiltak mot fattigdom og for en mer rettferdig fordeling. Forbedring av dagpengeordningen vil gi arbeidsledige opptil 20 000 kroner mer i året. Barnetilleggene til uføre og mennesker på attføring og rehabilitering er økt. Vi har videre fått vedtatt bedre bostøtteordning, økt integreringstilskudd og styrking av barnevernet.

Mer aktiv utenrikspolitikk:
Flertallsregjeringen har startet et langt mer systematisk arbeid med å fremme norske interesser i Nordområdene. Vi satser på at kunnskap, nærvær og aktivitet skal være drivkrefter i nord.

Vi har styrket tilstedeværelsen i Afghanistan og hentet norske soldater hjem fra Irak.

Vi har økt bevilgningen til arbeidet med å vaksinere verdens barn med 200 millioner kroner.

Vi har lagt ned et stort arbeid i WTO for en avtale som balanserer ønsket om friere verdenshandel med hensynet til norske interesser.

Flertallsregjeringen fører en aktiv Europapolitikk der vi bruker de mulighetene EØS-avtalen gir oss og der vi jobber for å fremme norske interesser blant våre venner i Europa. På bakgrunn av dette kan vi forhåpentligvis raskt få gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften i våre nordlige landsdeler.

De borgerlige partiene på Stortinget har tydeligvis hatt gruppearbeid og blitt enige om at de ved enhver anledning skal si at vi bryter våre løfter. Jeg tror få regjeringer har fått gjort så mye på så kort tid for å iverksette valgløftene som denne regjeringen har gjort.

***

Vi skal videre:

• Stortingsmelding om omsorg, for 10 000 flere årsverk.
• Stortingsmelding om pensjon som skal sikre alle en rettferdig pensjon til å stole på.
• Kamp mot kriminalitet: Handlingsplan for nedbygging av soningskøene. Stortingsproposisjon om utvidet DNA-registering. Styrket innsats mot vold i nære relasjoner.
• Plan for full barnehagedekning

Vi står ved innspurten til et historisk løft, nemlig full barnehagedekning. Foreløpige tall viser at over 10 000 nye barn fikk plass i en barnehage i fjor og at over 223 000 barn nå har et barnehagetilbud. Uten den barnehagereformen vi fikk på plass i opposisjon ville vi aldri fått opp farten i utbyggingen.

Full barnehagedekning er et stort mål, men vi har nådd store mål før. Vi har innført 1-års foreldrepermisjon, 6-års skolestart, grunnskole og videregående skole for alle. Nå skal vi klare å få på plass tilbudet for de fire årskullene i mellom.

• Ny næringspolitikk:

Regjeringen meisler i disse dager ut en aktiv statlig næringspolitikk, og vil i løpet av våren fremme en stortingsmelding om statlig eierskap. Vi har lovt å føre en aktiv næringspolitikk.

Det er flere dimensjoner i denne politikken:

1. Eierskap

Vi er for betydelig statlig eierskap i mange norske bedrifter for å sikre nasjonal forankring av de bedriftene, med hovedkontor, forskning, andre strategiske beslutninger – i Norge.

Offentlig eierskap er også viktig for å sikre fellesskapet inntekter fra våre felles naturressurser, som vann, olje og gass. Derfor trenger vi omfattende offentlig eierskap innen disse sektorene.

2. Forskning og utvikling

Denne regjeringen bruker mer ressurser på forskning og utvikling i næringslivet enn det har vært gjort noen gang tidligere. Totalt sett øker Regjeringen bevilgningene til næringsrettet forskning med nesten 400 mill. kroner.

Vi vil satse på næringer der vi har et spesielt grunnlag for å lykkes, som maritim sektor og energisektoren, for å nevne noe.

Samtidig åpner vi opp for nye områder.

Regjeringen har foretatt en kraftig økning av Norges deltakelse i europeiske romfartsprosjekter. Norge har forpliktet seg til å delta med 947 mill. kroner til i nye programmer i det europeiske romfartsprogrammet. Den norske deltakelsen vil bidra til økt forskning og teknologisatsing i norske bedrifter.

3. Infrastruktur

Bredbånd, jernbane og veier er også næringspolitikk. Når vi nå gir en halv milliard mer til samferdsel, er det også et bidrag til næringslivet. I Soria Moria har vi også lagt vekt på målet om at de som ikke har bredbåndstilgang, skal få dette.

4. Krafttilgang

For å ha en sterk industri er det helt avgjørende at vi produserer kraft. Derfor vil vi bygge gasskraftverk med CO2-rensing og derfor jobber vi nå med en plan for en storstilt satsning på fornybar energi.

5. Omstilling

Så er det også en del av den aktive næringspolitikken å stille opp for samfunn som gjennomgår store omstillinger, slik som i Årdal og Skien. Noen ganger trengs det en ekstra innsats og da skal vi stille opp.

6. Orden i økonomien

Det er avgjørende at vi holder orden på grunnleggende rammevilkår – som orden i budsjettpolitikken, stabil kronekurs og lave renter. Der gjør vi det vi kan for å sikre økonomisk stabilitet.

***

Midt i årets lønnsoppgjør har vi som vanlig fått tall på bordet som viser at lønnsmoderasjon er noe norske ledere mener kun skal gjelde de ansatte. Tallene fra SSB viste at lederlønningene vokste med nesten 9 prosent i 2005, dobbelt så høy vekst som for vanlige lønnsmottakere.

Dette urimelige, årvisse påslaget for ledere kan ikke fortsette.

For det første truer ledernes manglende moderasjon muligheten for å få til fortsatte ansvarlige lønnsoppgjør og kan dermed undergrave norsk økonomi.

For det andre er manglende moderasjon et angrep på bærende verdier i det norske samfunnet: Alle er enige i at man skal ha ekstra betalt for å ta på seg et lederansvar, men i Norge ønsker vi ikke enorme lønnsforskjeller slik vi ser i enkelte andre land.

Urimelighetene blir understreket av stadige nyheter om gylne fallskjermer og opsjonsavtaler.

Det er noe grunnleggende unorsk ved utviklingen.

Regjeringen vil bidra til mer kontroll over godtgjøringen av norske ledere. Vi fremmer nå et lovforslag til vil gi aksjonærene større innsyn og kontroll med hva topplederne gis av godtgjørelser.

***

Fremskrittspartiet ble det største borgerlige partiet ved stortingsvalget, og i følge meningsmålingene har de gått ytterligere fram den siste tiden.

Det er ikke noe nytt at vi har et stort borgerlig parti som utfordrer Arbeiderpartiet og våre verdier om rettferdighet og fellesskap.

Det nye er at det partiet nå heter Fremskrittspartiet, og ikke Høyre.

Jeg for øvrig har sett Høyre-representanter som har kommentert målingene med at Frps fremgang må være et problem for Arbeiderpartiet. Vel, på de siste målingene ligger Arbeiderpartiet på valgresultatet, dvs 32-33 prosent. Høyre ligger på 12-13 prosent, under halvparten av FrPs nivå. Hadde jeg vært med i Høyre hadde jeg kanskje vært litt mer opptatt av Høyre.

Fremskrittspartiets fremgang er likevel en stor utfordring også for Arbeiderpartiet. Samtidig er det en mulighet til å diskutere verdier, samfunnssyn og få frem de politiske forskjellene mellom Arbeiderpartiet og høyresiden i politikken.

Fremskrittspartiet har utfordret Arbeiderpartiet til debatt.

Den debatten er vi ikke redde for å ta. Debatten med høyresiden vant vi valget på.

Rent debattmessig er det likevel en forskjell på Fremskrittspartiet og Høyre, ja egentlig på FrP og alle de andre partiene:

Hvis man prøver å ta FrPs politikk på alvor og fortelle om konsekvensene, da sier Hagen og Jensen at vi lyver, at de er forfulgte av mediene og at vi dessuten fornærmer norske velgere.

Høyre står i alle fall for det de mener og gjør, og tar en reell debatt på strak arm.

I forrige stortingsperiode kuttet Høyre og Fremskrittspartiet nesten 20 000 kroner i dagpengene til de arbeidsledige. I debatter med Høyre om dette forsvares vedtaket med argumenter om norsk økonomi eller ønske om å få folk raskere ut i jobb. Når jeg konfronterer FrP med kuttet på 20 000 kroner, da sier Siv Jensen på Tabloid at jeg lyver.

Alle partier må tåle å bli ettergått og kritisert, særlig store partier som tar mål av seg til å komme i regjering. Jeg forteller rent faktisk hva FrP gjør og står for. Det kommer jeg til å fortsette å gjøre.

FrP er grunnleggende sett et høyreparti som står for større forskjeller, mer marked, økt privatisering, dårligere arbeidstakerrettigheter og svakere offentlige velferdsløsninger.

Det er bare ett Arbeiderparti. Vi vil ha sterkere offentlig velferd, mindre forskjeller, mindre privatisering og bedre arbeidstakerrettigheter.

Skattepolitikken er et godt eksempel på de store politiske forskjellene på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet vil ha et rettferdig skattesystem der de som tjener mest også betaler mest skatt. Vi trenger også et rimelig nivå på skattene for å betale for gode offentlig tilbud som skole, sykehus, veier og eldreomsorg.

FrPs program tar til orde for et flatere og mer urettferdig skattesystem, med blant annet fjerning av formuesskatten. Statistisk Sentralbyrå har regnet på FrPs skatteforslag for 2006: De som tjener over 1 million kroner ville i gjennomsnitt fått hele 51 000 kroner i skattelette, mens de som tjener under 350 000 kroner bare ville fått 1 500 kroner.

FrPs skattepolitikk fører til større inntektsforskjeller, den gir mindre inntekter til felles velferdsløsninger, og begge deler er Arbeiderpartiet i mot.

Det enkeltspørsmålet jeg får oftest, er kanskje ”Hvorfor kan vi ikke bruke oljepengene.” FrP har klart å skape et inntrykk av at vi i Norge nesten ikke bruker oljeinntekter, og at det bare er å bruke mer.

Norge har brukt, bruker og skal bruke mye oljepenger. Siden starten på oljeeventyret på begynnelsen av 1970-tallet har vi brukt halvparten av oljeinntektene. I år bruker vi om lag 70 milliarder oljekroner, eller sagt på en annen måte: Nordsjøen betaler i 2006 hele det norske Forsvaret, bistanden og landbruket til sammen. Det er da noe.

Vi skal fortsette å bruke mye oljepenger. Men vi skal gjøre det innenfor rammer som ikke setter arbeidsplasser eller småbarnsfamiliers privatøkonomi på spill.

I sitt alternative statsbudsjett foreslo Fremskrittspartiet å bruke 27 ekstra milliarder. På toppen av dette har de siden november lagt fram andre forslag som til sammen beløper seg til minst 37 milliarder kroner.

Bare de siste fire månedene har Fremskrittspartiet altså foreslått å bruke 64 milliarder mer enn Regjeringen og de andre opposisjonspartiene.

Et merforbruk på 64 milliarder kroner ville fått store konsekvenser for norsk økonomi i en situasjon med tilnærmet full sysselsetting og aktivitet. Rentesjokk for husholdninger, bedrifter og kommuner; og valutasjokk for de ansatte i konkurranseutsatt industri i Norge.

Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye renta ville øke med et merforbruk på 64 milliarder kroner. Det som er helt sikkert er at renteøkningen ville vært betydelig.

La oss anslå at renta vil øke med 2 prosentpoeng. For en familie med en samla studie- og boliggjeld på 1,5 millioner kroner kan FrPs politikk dermed føre til 30 000 kroner i økte årlige renteutgifter.

FrP-renta vil i sin tur føre til styrket norsk krone og dermed drastisk forverring av situasjonen for norsk industri. Vi vet fra nær fortid hva det kan bety. Høy kronekurs i 2002 gjorde at vi mistet 31 000 arbeidsplasser i løpet av ett år. 17 000 av dem i industrisektoren.

Vanligvis pleier Carl I Hagen å si at folk lyver når de peker på konsekvensene av Frps forslag. På dette punktet har for en gangs skyld vært ærlig og innrømt til Dagens Næringsliv at:

”Vi får kanskje noen færre i det vi kaller konkurranseutsatte bedrifter. So what?”

Det FrP sier er altså:

Flere arbeidsledige Hydro-ansatte i Årdal, hva så?

Flere arbeidsledige papirarbeidere på Follum og Skogn, hva så?

Flere arbeidsledige Kværner-ansatte i Oslo og Lier, hva så?

Et kjennetegn ved FrP er at de skifter mening når de blir angrepet for et standpunkt de skjønner er upopulært.

La meg derfor bruke noen ord på FrPs barnehagepolitikk i håp om at FrP skifter mening.

I sitt partiprogram går FrP inn for å samle all støtte til barnehager i barnetrygden. Den umiddelbare konsekvensen av dette forslaget, er en ny ”FrPs barnehageregning” på 10 000 kroner i måneden.

De langsiktige negative effektene av dette forslaget vil være enorme; for barna, foreldrene og det norske samfunnet. FrPs barnehageregning er 3 ganger så ille som kontantstøtten.

Mange av de barna som trenger barnehagetilbudet mest, vil bli holdt hjemme. For mange lavtlønte kvinner vil det lønne seg å være hjemme i stedet for å stå i jobben.

Fremskrittspartiets barnehageregning vil være det største tilbakeskrittet for barneomsorg, likestilling og integrering noensinne i norsk historie.

Og så hører vi av og til: ”Slipp til FrP, la dem nå få prøve seg.”

Men FrP får prøve seg. Ikke minst her i Oslo, hvor de styrer byen sammen med Høyre. I Oslo har FrP hatt byråden for eldre og ansvaret for eldreomsorgen i lang tid.

Denne uka har vi i Dagsavisen sett nye eksempler på uverdig eldreomsorg i Oslo, slående eksempler på hvordan det går når FrP får prøve seg.

Vi har lest om 88 år gamle Helga Bæver som ikke får sykehjemsplass. De pårørende sier de ikke en gang svar på søknaden. Vi har lest om 90 år gamle Gudny Dyrbye som har blitt kasteball mellom sykehus og bydel.

Carl I Hagens kommentar til manglene i Oslos eldreomsorg var at: ”Det er en systemsvikt.”

Dette må være nær norsk rekord i ansvarsfraskrivelse.

Uverdige forhold i Oslos eldreomsorg er ingen systemsvikt. Det er en politikersvikt. Og FrP har ansvaret.

Slik går det når man slipper til partier som prioriterer skattelette til de som har mest, fremfor utbygging av offentlig velferd til de som trenger det mest.

***

Vi har store oppgaver foran oss i Norge. Men vi har evnen til å se ut over oss selv. Vi har evnen til å vise internasjonal solidaritet.

Vi skal øke u-hjelpen. Og vi skal ha mer ut av den.

Mer bistand skal nå flere.

Vi er for en FN-ledet verdensorden. Vi vil styrke FN.

Det har Arbeiderpartiet alltid villet.

Våre folk har gitt sterke bidrag til å styrke FN.

Om to uker møter jeg Kofi Annan og flere statsministre og presidenter til et første møte i et nytt panel for FN-reform.

Kofi Annan har bedt meg være med og lede dette arbeidet for å styrke FNs evne til å hjelpe dem som trenger det mest.

Jeg ser på det oppdraget som en honnør til Norge

det vi har stått for

Står for

Og skal stå for.

Vi har varmt støttet opp om den internasjonale fordelingspolitikken som bistand og nødhjelp er. Og jeg håper jeg har landsstyret i ryggen når jeg sier at vi er rede, med vår erfaring og ressurser, til å arbeide for mer rettferdighet og internasjonal solidaritet.