På Ekebergsletta har spillerne sendt mange tusen fotballer i retning av målet denne uka i håp om å sikre laget seier. Samtidig er det også et annet mål som gjelder på Norway Cup, nemlig FNs tusenårsmål. Idrett lærer oss å respektere regler, å sette oss mål og å arbeide sammen mot målene. Å få med de mange som driver med fotball med på laget for tusenårsmålene bringer oss nærmere seier i den viktigste konkurransen: Kampen mot fattigdom.

I dag spilles finalene i Norway Cup. Tusenvis av frivillige trenere og ledere er med å gjøre det mulig. De frivillige ildsjelene i norsk idrettsbevegelse har stor ære av sin innsats. De er med på å gjøre Norway Cup til en populær folkefest for svært mange av samfunnets yngre. Norway Cup er blitt en institusjon i samfunnet. For tusener av barn, ungdom og frivillige er Norway Cup et mål det har vært trent for arbeidet og som mange har sett fram til med spenning og forventning – lenge.

Det er mange år siden de første lag fra fjerne og fattige land og byer også kom med som deltakere i denne en av verdens største barne- og ungdomsfotball turneringer. Vi husker de første lag fra Gaza, og fra slummen i Nairobi. Jeg vil særlig nevne Mathare United fra slummen i Nairobi, som har gjort seg sterkt sportslig gjeldende flere ganger. Men dette lagets største seier ble nok vunnet hjemme. Det handler om barn fra de aller fattigste kår. Barn som kanskje overlever gjennom å bli en del av det fellesskap som laget utgjør. Barn som lærer regler, og betydningen av at alle holder reglene, fordi alle taper dersom noen bryter dem. Barn som samarbeider og som ser at sammen oppnår de mer enn hver for seg. Det som gjør idretten så spesiell er at den krysser religion, nasjonalitet, klasser. Sport er universelt. Spillegleden finnes også der det ellers er lite å glede seg over, om ballen bare er av filler eller plastposer. Idrett er og blir en viktig kanal for spredning av verdier; rettferdighet, prestasjoner, gode opplevelser og fellesskap.

I år som i fjor er Norges Idrettsforbund og Tusenårsmålskampanjen tilstede på Ekebergsletta. Det var på FNs toppmøtet i år 2000 at verdens statsleder vedtok åtte overordnete mål for utviklingen i verden fram mot 2015. Blant disse er mål om å bekjempe fattigdom, redusere barnedødelighet og sikre skolegang for alle. Jeg var selv til stede i FN som statsminister og skrev under på vegne av Norge. Det finnes nok av eksempler på at internasjonale møter har vedtatt målsettinger som ikke er blitt realisert. Dette må ikke ett av dem. De som bærer størst politisk ansvar i verden kan ikke avfinne seg med et slikt nederlag uten at de gjør alt som står i deres makt for å virkeliggjøre dem. Jeg ga meg selv det løftet at jeg personlig skulle bruke min innflytelse for å virkeliggjøre målene.

På Ekebergsletta inviterer Norges Idrettsforbund og Tusenårsmålkampanjen til informasjonsutveksling og samling om Tusenårsmålene under kampanjelogoen: ”You can keep the promise”. Målet er å vinne nye pådrivere for saken og skape et engasjement der også barn og unge kan inspireres til å hjelpe barn å unge. Dette gjennomføres med offentlig støtte. Det er få investeringer som skaper større verdier enn å lære barn og unge verdien av å sette seg mål, følge felles regler, og respektere de løfter man gir hverandre.

Idretten er også et fantastisk virkemiddel for å spre kunnskap, slik man ser gjennom initiativ som Kicking AIDS out, der idrett brukes til å lære ungdom om hiv/aids eller ICRCs bruk av idrett for å lære barn å beskytte seg mot miner. Gjennom idretten blir denne læringen lystbetonet for de fleste. Fotballreglene er helt klart blant de mest globaliserte regler som finnes. De er like for alle. Her kan gatebarn og unger, også fra krigsherjede områder, få noen dager fri fra en vanskelig hverdag, her bygges vennskap mellom nord og sør – gjennom samarbeid mellom lag hjemme og ute, og her får unger fri fra konfliktene de ellers lever med. Et viktig eksempel er Peace Team, laget av gutter fra 12-14 år fra Palestina og Israel som var med for tre år siden. At mennesker møtes på denne måten, har enorm betydning for å lykkes med fredsprosjekter. Skal det noen gang bli fred i Midtøsten er det avgjørende at de som skal være med å bygge opp dette klarer å se at de på den andre siden er enkeltmennesker, ikke bare fiender.

Organisasjonen Right to play, som Johann Olav Koss har opprettet, har nettopp dette som utgangspunkt. Her fremheves optimisme, respekt, medlidenhet, mot, lederskap, inspirasjon og glede. Dette er igjen et viktig grunnlag for utvikling, bedre helse og fred. Med budskapet ”Look after yourself, look after one another” håper de å bidra til at de som vokser opp skal ta ansvar for seg selv og bry seg om andre mennesker og eget samfunn, for å ta en positiv rolle. Jeg mener de er de samme verdier som ligger bak Tusenårskampanjen ”hold løftene – ”keep the promises”.

For spillerne på Norway Cup er det nok viktigst hva som skjer på fotballbanen, i kampen mot andre lag. Men hvis Norges Idrettsforbund og Tusenårsmålskampanjen gjennom kampanjen under Norway Cup greier å vinne ny oppmerksomhet om tusenårsmålene og få med flere på laget for å nå dem, er det et viktig skritt mot seier i den store kampen mot fattigdom. Idrettsutøvere er engasjerte og dedikerte. Dette har en egenverdi inne på arenaen eller banen, men har også betydning utenfor fordi det kan overføres til mer enn beste tid eller høyeste hopp. Idrett er så mye mer enn konkurranse. Derfor gir det så store muligheter.

Jeg er overbevist over styrken i den kraft, som utløses ved at folk opplever at det er meningsfylt å delta og samles om felles målsettinger. Vi har store utfordringer i vårt eget land, men vi har samtidig bedre forutsetninger enn de fleste land for å bidra til fred, forsoning og utvikling i de land som er langt mindre heldig stillet enn vårt eget. Jeg ser derfor fram til å kjempe videre for tusenårsmålene sammen med yngre, informerte og engasjerte deltakere. Tusener av dem har deltatt i Norway-Cup siste uke.