Statsminister Jens Stoltenberg
Våre barn: Nøkkelen til framtiden
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Statsministerens kontor
Kronikk Lancet og Aftenposten
Tale/innlegg | Dato: 18.09.2006
- Det vi gjør for verdens barn utgjør arven fra dagens politiske ledere, i større grad enn noe annet vi etterlater oss. Av den grunn ber jeg nå andre verdensledere om å være modige og ta de skritt som er nødvendig for å beskytte barn. Det skriver statsministeren i det medisinske tidsskriftet Lancet.
Statsminister Jens Stoltenberg
Våre barn: Nøkkelen til framtiden
Forord til Lancet og kronikk i Aftenposten 18. september 2006
Barn er vår beste investering. Det vi gjør for våre barn, for verdens barn, utgjør arven fra dagens politiske ledere, i større grad enn noe annet vi etterlater oss. Av den grunn ber jeg nå andre verdensledere om å være modige og ta de skritt som er nødvendig for å beskytte barna, vår felles framtid.
Det nye årtusenet gir menneskeheten de største mulighetene noensinne. I dag er vi i ferd med å bli et tett sammenknyttet verdenssamfunn. Det vi gjør som selvstendige land, det vi gjør sammen, bestemmer hva slags verdenssamfunn vi er i ferd med å skape, dets verdier, velferd og vår framtid.
Investeringer i våre barns helse
Å beskytte våre barn er et moralsk og politisk
imperativ. Det er også helt avgjørende for den sosiale og
økonomiske utviklingen i verden.
Som økonom er jeg overbevist av forskning fra de siste årene som viser at det er økonomisk lønnsomt å investere i helse generelt, og i barns helse helt spesielt . Professor Bloom og hans kolleger har vist at omtrent en tredjedel av den økonomiske veksten i Øst-Asia fra 1965 til 1990, skyldes redusert barnedødelighet. Nylig har de samme forskerne vist at den økonomiske gevinsten ved å vaksinere barn er overveldende høy, hele 12-18 prosent per år. Forskere har også anslått at i tidsrommet fra 1965 til 1990 har barnedødelighet og høy dødelighet ellers bidratt til å kvele den økonomiske veksten i Afrika i et omfang som utgjør omtrent halvparten av gapet i økonomisk vekst mellom Afrika og resten av verden. Våre barns helse har altså betydning for et lands økonomiske helsetilstand. Dette er det fornuftig å satse på. Friske barn kan gå på skole, og de har alle muligheter til å lære og å lykkes. Friske barn kan hjelpe til hjemme og med pass av yngre søsken. Når barna får leve opp, trenger ikke foreldrene å få så mange barn for å sikre sin egen alderdom.
En moralsk forpliktelse
Mer enn ti millioner barn dør hvert år av sykdommer
som kunne vært forebygget eller som kan behandles. Mer enn 99
prosent av disse dødsfallene rammer verdens fattigste familier.
Dette er en helt uakseptabel tragedie.
For å sette dette i perspektiv så er antallet dødsfall som kunne vært unngått blant nyfødte og barn, det dobbelte av antallet dødsfall på grunn av HIV/AIDS, malaria og tuberkulose. Mens verden reagerte med en fantastisk medmenneskelighet og generøsitet for å hjelpe ofrene for tsunamien som rammet Sør-Asia , har vi ikke lykkes med å beskytte våre barn mot denne tause tsunamien av dødsfall som kunne vært forhindret. Den ubehagelige sannheten er at to tredjedeler av disse dødsfallene kunne vært unngått med de virkemidlene og den kunnskapen vi har i dag.
Vår forpliktelse
I år 2000 ble verdens land enige om veien videre for
utviklingen i FN. Vi satte opp de åtte tuseårsnmålene. Hvert land
påtok seg en forpliktelse til å nå målene. Tusenårsmål nummer fire
handler om nyfødt- og barnedødelighet, og alle land ble enige om å
redusere barnedødeligheten med to-tredjedeler innen 2015.
Til tross for at vi har løsninger og kunnskap, og vi har satt opp forpliktende mål, så har vi ikke klart å komme langt nok for å nå tusenårsmål nummer fire. Problemet er ikke først og fremst mangelen på kostnadseffektive tiltak, men tilgangen på dem.
Den norske strategien for å nå tusenårsmål fire
Fra 2001 har Norge vært en av de største
bidragsyterne til den globale alliansen for vaksiner og
immunisering (GAVI) og vi har også vært aktivt engasjert I å forme
denne alliansen. Vi er også en stor bidragsyter til UNICEF, WHO og
det globale fondet for kampen mot AIDS, malaria og tuberkulose.
Alle disse er viktige organisasjoner i kampen mot
barnedødelighet.
Nylig har den norske regjeringen bestemt seg for å ta enda flere tiltak I bruk for å styrke kampen mot barnedødeliget. Vi styrker denne kampen ved å inngå allianser med noen få store land. Dette programmet er i startfasen, men kommer til å følge malen for den første alliansen som er med India.
Norge har også forpliktet seg til å arbeide sammen med andre land og deres ledere, statsministre og presidenter, i internasjonale fora, særlig lederne for G8- landene. Dette er ikke bare for å sikre økte investeringer i utvikling, men også for å sikre en bedre samordnet og mer effektiv innsats, og en åpen utveksling av erfaringer – ikke bare i etterkant men underveis.
Alliansen Norge-India om tusenårsmål fire
I begge land investerer vi store summer for å skape
et samfunn mer preget av likhet, solidaritet og en inkluderende
holdning. Men investeringer i seg selv vil ikke være tilstrekkelig.
For at de skal ha maksimal effekt trenger vi innovasjon. Av den
grunn har statsminister Singh og jeg tatt initiativ til en
allianse. Alliansen Norge-India vil bruke kreative ressurser i
begge land, for å overvinne hindringer. Den vil være en katalysator
for å gjennomføre det nye store helseprosjektet på landsbygda i
India (National Rural Health Mission), til en verdi av mange
milliarder kroner. Prosjektets ambisiøse mål er å redde 500.000
barns liv innen år 2009, og det vil konsentrere seg om de fem
indiske delstatene som sammen har 60 prosent av Indias
barnedødelighet, og 18 prosent av verdens dødelighet når det
gjelder barn under fem år.
En nøkkel til at denne alliansen lykkes, er en arbeidsmåte som er fleksibel, problemløsende og administrativt håndterbar. Utfordringen er å finne fram til et system som kan reagere,og revurdere, og ta tak i de talløse uforutsette problemene som vil dukke opp. Disse problemene vil variere alt etter om de oppstår på nasjonalt nivå, på delstatsnivå, på distriktsnivå eller lokalt, og fra landsby til landsby. Problemene må finne løsninger som utformes og settes ut i livet lokalt.
Risikoen her er høy, men det vil også gevinsten være. Vi trenger mot, utholdenhet og langvarig og tett oppfølging på høyt nivå for å lykkes. Men vi er fast forpliktet på å skape virkelige resultater for våre barns liv.
Vi må oppfylle våre forpliktelser
Et menneske eller et lands regjering kan bare dømmes etter sine handlinger…
Mahatma Gandhi.
Som våre nasjoners ledere må vi sørge for at våre løfter blir til ord og handlinger. Vi må oppfylle våre forpliktelser til verdens barn, og skape en bedre felles fremtid for alle.
Det er bare disse handlingene vi kan dømmes etter av generasjonene som kommer etter oss.