Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Den viktigste dagen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Kronikk i Vårt Land

I det du leser denne setningen blir et barn født et sted i verden. Denne dagen er den viktigste i dette barnets liv. Kanskje mister det moren sin i dag? Kanskje overlever ikke den lille jenta eller gutten de første timene i livet? Eller kanskje har barnets mor klart å komme seg til en helsestasjon eller et sykehus der de kan ta vare på mor og barn underveis i fødselen og hjelpe til dersom noe er galt.

Hvert år dør nesten to millioner babyer før de har opplevd sin første dag. Hvert minutt dør en kvinne i barsel. Og hvert år smittes hundretusener av friske nyfødte barn av hiv i løpet av sin første levedag gjennom morsmelk fra uvitende mødre. Den første dagen i livet er også den mest kritiske. Vi må gjøre det vi kan for at flere av de som er nye i livet også skal få oppleve en morgendag. Vi må gjøre mer for at mødrene får ta dem i mot i omgivelser som er trygge både for mor og barn. Ofte er skillet mellom liv og død så enkelt. Det er ikke avansert medisinsk utstyr eller nye og dyre legemidler. Det er en antibiotikakur, god informasjon faren for hiv-smitte gjennom amming eller en dyktig helsearbeider som hjelper til underveis i en komplisert fødsel. Nær tre av de fire millionene babyer som dør hvert år kunne vært reddet ved hjelp at enkle og billige tiltak og virkemidler.

For syv år siden undertegnet verdens ledere FNs tusenårsmål – åtte mål for utvikling vi skulle nå innen 2015. Jeg var tilstede i New York og undertegnet på vegne av Norge. Nå er vi halvveis i perioden, men fortsatt langt unna å nå målene vi satte oss. Vi har kommet viktige skritt framover, særlig i forhold til målet om å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler innen 2015. Mange land har allerede nådd målet eller vil nå det, som Brasil og Indonesia. Men med det tempoet utviklingen går i per i dag vil vi ikke lykkes uten at innsatsen styrkes kraftig og virkemidlene blir mer målrettet og effektive. Prognoser utarbeidet ved Harvard University viser at med den nåværende framdriften vil vi nå en tredjedels reduksjon, ikke to tredjedeler. Det er ikke holdbart.

Vi i Norge har påtatt oss et spesielt ansvar for de tusenårsmålene som gjelder barnedødelighet og mødrehelse, gjennom økt bistand og økt satsing på forskning og produksjon av nye vaksiner.

Underveis har vi hele tiden jobbet for å få med oss flere land og aktører på laget. Det trengs mer ressurser, men vi må også bruke ressursene bedre. For mye går til spille på grunn av dårlig arbeidsdeling, manglende koordinering og utidig byråkrati. Som en oppfølging av dette lanserer Norge sammen med 29 andre land, internasjonale organisasjoner og andre aktører i dag en global kampanje for å redde barn og mødre. Kampanjen har tre hovedmål: Trygge fødsler for mor og barn, vaksiner og myggnett til alle barn og innsats for å hindre overføring av hiv-smitte fra mor til barn. Dette skal vi få til gjennom bedre organisering og bedre finansiering.

 

I altfor mange land er mødrehelse nedprioritert fordi kvinner status gjør at deres helsesituasjon ikke oppfattes som viktig. Det er en helt uakseptabel holdning. En sentral del av kampanjen vil derfor være å få myndighetene, nasjonalt og lokalt, til å ta ansvar for de aller minste og deres mødre.  Arbeidet må skje internasjonalt gjennom samarbeid og i de enkelte land. I Norge er for eksempel årets tv-aksjon ”Sammen for barn” viktig, der nettopp innsats for å hindre hiv-smitte fra mor til barn som et av de viktigste målene for årets innsamling. 

I vår del av verden er en barnefødsel en dag å feire. Det er begynnelsen på et nytt liv. Jeg vil at det skal være sånn i alle deler av verden. Den dagen et menneske blir født er den viktigste dagen i livet. La oss gjøre det vi kan for at det skal bli en god dag. En god begynnelse på resten av livet.