I rute

Årets statsbudsjett er budsjettet som skal få på plass de siste barnehageplassene som trengs for full dekning. Det er et budsjett som skal gjøre at unger lærer mer på skolen fordi det blir flere skoletimer. Det er et budsjett som gjør at kommunene får mer penger til å bygge ut sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Vi følger opp Soria Moria og innfrir valgløftene vi har gitt. Vi er i rute, men ikke i mål.

Et fellestrekk preger de store sakene i årets statsbudsjett: Vi har valgt å bruke pengene på det viktigste. Det er nettopp innsatsen for å løse de store velferdsoppgavene som får fornyet kraft gjennom forslaget som ble lagt fram i går. Vi tar tak i de sentrale oppgavene. Mer penger til sykehus gjør at vi kan behandle flere enn noen gang før. Mer penger til skolen gir bedre undervisning gjennom nytt materiell og lærere som har fått påfyll av kunnskap. Mer penger til arbeidsmarkedstiltak, kvalifiseringsprogram og språkopplæring gjør at vi får flere mennesker over fra passive stønader til aktiv innsats. Slik gjør vi Norge bedre. Slik blir velferdssamfunnet vårt enda sterkere.  

I et norsk statsbudsjett er den største delen av pengene allerede bundet opp i trygdeutbetalinger og andre faste poster. Det er milliardene som er igjen når den regningen er tatt vi forhandler om. Ulike regjeringer har ulikt antall milliarder til fordeling, avhengig av den økonomiske situasjonen og avhengig av skattepolitikken.

Norge går godt om dagen. Den viktigste måleindikatoren på det er om folk er i jobb og fellesskapet får skatteinntekter. De siste to årene har 140 000 flere kommet i arbeid og ledigheten er lavere enn på nær 20 år. Det er bra for folk å komme seg i jobb og det er bra for fellesskapet fordi arbeidskraften trengs. Samtidig gir det inntekter.

Så har ulike regjeringer ulik tro på hva som får samfunnet framover. De borgelige partiene som regjerte fram til forrige stortingsvalg ville innføre store skattelettelser som ville komme de som har mest fra før til gode. Vi har valgt fellesskap framfor skattelettelser og vi har økt skattenivået ved å gå tilbake til 2004-nivå. Over fire år gir det oss 50 milliarder kroner mer til fellesskap og velferd. Det er disse pengene vi kan hente fra når vi i statsbudsjettet for neste år sørger for å fjerne avkorting av pensjon for de som velger å jobbe etter fylte 67 år, når vi halverer soningskøen og ser at målet om å fjerne den er innen rekkevidde og at vi oppfyller psykiatriplanen. For å nevne noe.

Grunntanken bak alt dette er at det er bedre for alle når alle har det bra. At sterke fellesskap og rettferdige systemer er et gode for alle. Det er godt for de som har gode liv at enda flere får gode liv og færre går til grunne. Og det er bra for samfunnets utvikling at det består av trygge mennesker som vet at fellesskapet tar vare på dem om noe skjer. Trygge mennesker våger, de tør å prøve ut nye veier og møte det nye. Slik drives samfunnet vårt framover.

Troen på fellesskapets betydning stopper ikke ved landegrensen. Vår tids viktigste utfordringer, fattigdom og klima, løses ikke gjennom privatisering eller markedsløsninger. Her trenger vi den politiske viljen og sterke allianser som tar ansvar sammen. Gjennom årets statsbudsjett viser vi at Norge er villige til å gå i front for å bidra til løsninger på disse områdene.

Vi øker bistandsbudsjettet til 0,98 prosent av BNI. Det betyr 1,5 milliarder mer til utviklingshjelp og nødhjelp. Jeg har spesielt lyst til å framheve den innsatsen vi gjør for mødre- og barnehelse. Hvert år dør nesten to millioner babyer før de har opplevd sin første dag. Hvert minutt dør en kvinne i barsel. Vi skal være med å sørge for at flere kvinner kommer trygt gjennom svangerskap og fødsel og at barn ikke lenger skal avslutte livet før det har begynt. Derfor har vi lovt å bidra med nær 5,5 milliarder kroner de neste ti årene for å sørge for at flere barn får vaksiner, at de får myggnett og at kvinner kan føde i trygge omgivelser med helsepersonell tilstede. Sammen med andre land skal vi være med å sørge for at verden når de målene alle FNs medlemsland satte i 2000 om å bekjempe fattigdom og bidra til utvikling.       

Årets budsjett er et klimabudsjett. Vi øker innsatsen med over 3 milliarder kroner, til sammen er det satt av 24,6 milliarder kroner til klima- og miljøtiltak i 2008. Her hjemme betyr det forsterket satsing på fornybar energi med nær dobling av Enovas budsjetter, mer til jernbane og mer til forskning og informasjon. Det viktigste for klimaet er likevel at vi får på plass internasjonale og inkluderende forpliktende avtaler. Norges budskap er at de rike landene må ta ansvar for sine egne utslipp og sette høye mål for reduksjoner. Neste år vil vi sette av 505 millioner kroner til kjøp av klimakvoter, noe som vil bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser med rundt 3 millioner tonn. Dessuten foreslår vi at det gis fullmakt til kjøp av utslippskvoter utover denne bevilgningen for inntil 3,6 milliarder kroner. Samtidig må vi bidra til at fattige land kan kutte sine utslipp og sørge for mer framtidsrettede og miljøvennlige løsninger. Derfor vil vi bruke 400 millioner på klimarettet utviklingssamarbeid.   

For to år siden la vi fram Soria Moria-erklæringen som styringsdokument for regjeringens arbeid. Der var vi tydelige på at vi vil bruke de store pengene på de store oppgavene, som arbeid, omsorg og kunnskap. Det løftet har vi holdt. Dette budsjettet tar oss enda flere skritt nærmere Soria Moria, i retning målet om et samfunn med mer rettferdighet og mer fellesskap.