Tale til Nordisk Råd 2007

Må sjekkes mot fremføring

Rapportene fra FNs klimapanel denne våren har bidratt til å fjerne all rimelig tvil. Vi står overfor menneskeskapte trusler mot klimaet. Om vi ikke snur utslippsutviklingen i løpet av 10-15 år, vil vi møte dramatiske konsekvenser allerede ved midten av dette århundret.

Vi har kjent til det lenge. Men, omfanget viser seg nå å være større enn vi visste. Konsekvensene mer dramatiske enn vi først trodde. Og tidsfristene kortere enn vi håpet.

Derfor står verdenssamfunnet overfor en modenhetsprøve: Kyoto-protokollen var en begynnelse. Men nå må vi være langt mer ambisiøse. Utdelingen av Nobels fredspris til Al Gore og FNs klimapanel betyr medvind for de som vil mest.

Flere rapporter hevder at temperaturen på jorda vil stige med 5, 6, 7, eller flere grader celsius om vi ikke reduserer utslippene av klimagasser.

Vår foreldregenerasjon fryktet atomvåpnene og kjernefysisk ragnarok. Vår generasjon bør frykte global oppvarming og en klimamessig katastrofe.

Derfor vil Norge være et foregangsland. Sammen med våre nordiske venner.

 

De nordiske landene må stå sammen i dette arbeidet. Om noen uker møtes vi til klimaforhandlinger på Bali. Det er helt avgjørende at dette møtet vedtar et mandat for nye forhandlinger. Det må legges til rette for at en avtale kan bli undertegnet i København i 2009.

 

De tallfestede forpliktelsen i Kyoto-protokollen omfatter kun 30 prosent av verdens utslipp og denne andelen vil synke ettersom utslippene øker i de store utviklingslandene. Derfor må en ny avtale omfatte flest mulig land.

Det er den norske regjeringens mål å unngå at den globale temperaturøkningen overstiger 2 grader Celsius sammenliknet med før-industrielt nivå. EU har vedtatt et tilsvarende mål.

Norge har vedtatt ambisiøse mål.

• Vi har forpliktet oss til å overoppfylle de norske Kyoto-forpliktelsene med 10 prosent.
• Deretter skal vi fram mot 2020 bidra til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av norske utslipp i 1990.
• Norge skal være karbonnøytralt innen 2050. 

For å nå disse målene vil vi gjennomføre en rekke tiltak for å redusere utslipp i Norge.

Om lag halvparten og opp mot to-tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt, når økt CO2-opptak i skog er regnet med.

Samtidig skal vi finansiere utslippsreduksjoner i andre land og handle med utslippsforpliktelser slik Kyoto-protokollen legger opp til.

Vi kan finansiere utslippsreduksjoner i utviklingsland, blant annet gjennom kapasitetsbygging og bistand, men mest av alt gjennom å benytte Den grønne utviklingsmekanismen som FN har utviklet under Kyoto-protokollen. Disse FN-godkjente tiltak må vi utvikle videre.

Målet må være at både internasjonalt avtaleverk og nasjonalt lovverk bidrar til at prisen på klimagassutslipp over tid øker betydelig. Og at dette igjen fører til at utslippsreduserende tiltak blir mer lønnsomme enn de er i dag.

Karbonfangst og lagring kan bidra til vesentlige utslippsreduksjoner fra gass- og kullkraft, og vil være avgjørende for å redusere de globale utslippene. IEA anslår at 20 – 30 prosent av de globale utslippsreduksjoner i 2050 kan komme fra karbonfangst og lagring. Norge kan spille en helt sentral rolle på dette området. Som petroleumsprodusent har vi en forpliktelse til å gjøre vårt ytterste.

 

Forutsetningene er til stede. Vi har selskaper med ekspertise på fangst og lagring av karbon, gjennom erfaringene fra Sleipner i mer enn 10 år, og nå Snøhvit-feltene.

 

Og vi har en regjering som er villig til å satse stort på å videreutvikle denne teknologien, som kan bli et av de viktigste svar på klimautfordringen.

Regjeringen har avsatt store ressurser til rensing av det nye gasskraftverket på Mongstad. Der skal vi ha et fullskala renseanlegg innen 2014. Dette prosjektet kan bane vei. Det kan bidra til å få ned rensekostnadene. Når vi lykkes med dét kan det bli lønnsomt å rense. Da vil vi kunne se en sterk utbredelse av denne teknologien.

Da er det viktig at EUs regelverk utvikles slik at det blir rom for å støtte denne type teknologiutvikling. Det er viktig for å fremskynde de teknologiske kvantesprang som nå må komme.

Tenk om kull- og gasskraftverk verden over kan bli utslippsfrie?

Det - intet mindre – må være vår visjon.

Inntil disse gjennombruddene kommer. Må vi sikre oss at det vi gjør får størst mulig virkning på klimagassmengden i atmosfæren. En av de sikreste måtene å begrense utslippene på er å vedta øvre tak for utslipp. Det er dette som er en hovedhensikt ved EUs kvotehandelssystem som Norge nå slutter seg til.

Om lag 45 prosent av de norske utslippene vil omfattes av kvotesystemet. Samlet blir da om lag 75 prosent av norske utslipp enten underlagt kvoteplikt eller CO2-avgift.

 

Det vi gjør er å sørge for at CO2-utslipp får en pris. At det skal koste å slippe ut klimagasser. Da blir det lønnsomt for bedriftene å redusere sine utslipp.

Når Norge slutter seg til kvotesystemet vil vi bidra med 7 mill. tonn lavere utslipp i Europa.

Dette tilsvarer utslippene fra mer enn 6 Kårstø-anlegg. Eller mer enn 10 prosent av de samlede norske utslippene.

Deler av disse utslippsreduksjonene vil komme i Norge,

andre vil komme i andre europeiske land,

og noe vil komme i utviklingsland. 

De billigste kuttene vil komme først.  

Det gir oss mer miljø for pengene.

 

Regjeringen besluttet i forrige uke å inkludere mineralgjødselproduksjon (Yara) i kvotesystemet. Dette forslaget blir nå sendt på nasjonal høring.

Yara står for 5 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Yara har utviklet ny teknologi for å redusere utslippene fra lystgass. Inkludering av Yara vil kunne bidra til reduserte utslipp i Norge som tilsvarer 1 mill. tonn CO2, like mye som de mulige utslippene fra Kårstø.

Det europeiske kvotesystemet kan bli ett av de viktigste verktøyene våre i arbeidet mot klimaendringene. Derfor vil Regjeringen arbeide for å styrke og utvide kvotesystemet. Vi støtter blant annet Kommisjonens forslag om å inkludere utslipp frå luftfart mellom EU-land. Og vi mener at internasjonal skipsfart også må med.

Vi satser dessuten på bred front for å redusere klimagassutslippene fra viktige samfunnssektorer i Norge. Vi satser på jernbane, på energieffektivisering, på fornybar energi og på omlegging av avgiftene i klimavennlig retning. Vi kan trekke på lang erfaring med CO2-avgifter og nasjonale kvotesystemer.

Jeg tror at tett nordisk samarbeid er helt avgjørende for å få etablert et nytt, globalt klimaregime. Og jeg tror at de nordiske land faktisk blir lyttet til i dette spørsmålet. Og vi vil bli lyttet til i enda større grad dersom vi står samlet.

Vi har ulike utfordringer for å få ned utslippene i de ulike nordiske landene. Vi har likevel det til felles at vi ønsker omfattende globale reduksjoner og bindende, brede og ambisiøse globale avtaler for å oppnå dette. Som vert for partsmøtet i klimaforhandlingene i 2009 vil Danmark spille en sentral rolle. Men, vi er alle ansvarlige for – og villige til – å brette opp ermene for å få på plass en god, omfattende og ambisiøs ”København-protokoll”.

 

Vår generasjon har muligheten til å snu utviklingen.

Vi vil bli målt av framtidige generasjoner.

Av våre barn og barnebarn.

Derfor er det vår plikt å bidra til å finne løsningene på dette århundrets største utfordring.