Innlegg i trontaledebatten 2007

President

I forrige uke hadde jeg gleden av å delta på FNs generalforsamling i New York. Sakene som ble drøftet der, er de viktigste spørsmål i vår tid:

Miljø og utvikling.

Det mest brutale uttrykket for verdens urettferdighet og fattigdom er at nær ti millioner barn dør hvert år.

Ekstra meningsløst er dette fordi veldig mange dør av sykdommer de enkelt kunne vært reddet fra.  Billige vaksiner, myggnett mot malaria og morsmelk kan redde millioner av barneliv.

Barns helse er nært knyttet mors helse.

Hvert minutt dør det en kvinne i barsel et sted i verden.

Vi kan ikke forestille oss den fortvilelse og redsel en kvinne føler for å miste sitt eget liv den samme dagen hun bringer nytt liv til verden.

I Norge er sannsynligheten for at en mor skal miste livet i forbindelse med fødsel 1 til 3000.

I Afrika sør for Sahara vil en av 16 kvinner miste livet i barsel. I Afghanistan og Sierra Leone vil en av seks kvinner ende sine liv mens de føder et barn.

I mange land er den farligste dagen i en kvinnes liv den dagen hun føder. De blør i hjel og dør av infeksjoner de får av skittent utstyr. Flere jordmødre, sterile instrumenter og antibiotika vil redde millioner av mødres liv.

Barn og mødre dør i lukkede rom.

Mange steder er fordommer og fornektelse i seg selv en årsak til død. Kvinners helse oppfattes ikke som viktig nok. Åpenhet og oppmerksomhet vil redde liv.

Norge har stilt seg i spissen for at verdenssamfunnet skal trappe opp innsatsen for å bekjempe barne- og mødredødelighet. Det handler om mer penger, om å bruke pengene bedre og om mer oppmerksomhet. Det er en stor styrke for den norske innsatsen for barn og mødres helse at det er bred politisk enighet om den.

 

Klima

I forkant av FNs generalforsamling ble det avhold et toppmøte om klima. 

Det er i seg selv viktig at et slikt møte blir avholdt, fordi det bidrar til å øke det politiske presset for å få til en ny internasjonal avtale om reduksjoner i utslippene av klimagasser.

Det haster med å få til en ny internasjonal klimaavtale.

Flere land i Afrika rammes av tørke. Pol-isen smelter raskere enn forskerne først anslo.

Norge er sammen med EU og flere andre land en pådriver for en internasjonal avtale.

 

Vi mener en ny avtale blant annet må bygge på følgende prinsipper:

1. Den globale oppvarmingen skal ikke overskride 2 grader. Dersom temperaturen stiger mer enn dette, må vi regne med at det settes i gang selvforsterkende prosesser i naturen. Utviklingen kan da komme ut av kontroll.
2. Verdens utslipp av klimagasser må reduseres med minst 50 prosent innen 2050. Det vil kreve en langt mer omfattende avtale enn dagens Kyotoavtale. Den nye avtalen må få bred global deltakelse; alle de store utslippslandene må med.  I tillegg må viktige sektorer som internasjonal flytrafikk og internasjonal skipsfart omfattes.
3. De rike landene, de som har hovedansvaret for klimaproblemet, må finansiere mesteparten av utslippsreduksjonene. Vi må både betale for tiltak i våre egne land, men også for tiltak i fattige land.

Det er dette klimakvoter handler om. Ikke om å kjøpe seg fri, men å gjøre opp for seg.

Markedskreftene er en dårlig herre i miljøarbeidet, men de er utmerkede tjenere. Markedet må reguleres og styres.

Det må koste å slippe ut klimagasser. Tilsvarende må det gjøres lønnsomt å redusere utslippene. CO2-utslipp må få en pris.

Vi vil derfor arbeide for et globalt klimamarked med en felles pris på utslipp av klimagasser.

 

Regjeringens klimamelding som Stortinget skal behandle i høst, bygger på disse prinsippene.

Regjeringen vil sikre reduksjoner i de norske utslippene av klimagasser gjennom mange ulike virkemidler, som for eksempel:

• Tilslutning til EUs kvotesystem. Dette vil gjøre det lønnsomt for industrien å redusere utslippene.
• Mer enn dobling av satsingen på fornybar energi gjennom Enova.
• Nye byggeforskrifter som sikrer lavere energibruk i bygninger. Det kan bli dyrere å bygge, men utgiftene til oppvarming vil gå ned.
• Satsing på jernbane. Jernbaneinvesteringen er allerede økt med 50 prosent.
• Et mer miljøvennlig skattesystem.

I tillegg til betydelige tiltak hjemme, går regjeringen inn for at Norge skal påta seg ansvaret for omfattende utslippsreduksjoner i andre land.

På denne måten oppnår vi større og raskere reduksjoner i utslippene av klimagasser, samtidig som det overføres kapital og teknologi til fattige land.

I regjeringens klimamelding skjerper vi forpliktelsene for norsk klimapolitikk:

Før klimameldingen ble lagt fram, var Norges klimamål å øke utslippene med 1 prosent fram til 2012.

Nå skal vi skjerpe Kyotoforpliktelsen med 10 prosent fram til 2012.

Dette er spesielt viktig fordi tidlige kutt gir mye større effekt enn reduksjoner som kommer sent.

 

Før var det ingen målsettinger utover perioden for Kyotoavtalen.

Nå er det enighet om at vi innen 2020 skal redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp. Dette skal skje både gjennom tiltak i Norge og i andre land.

 

Før var knapt noen som snakket om karbonnøytralitet.

Nå er det enighet om at Norge skal bli et karbonnøytralt land.

 

President.

Noen er redde for at det vil bli for dyrt for verden å redusere utslippene av klimagasser. Til det er det å si to ting:

For det første: Kostnadene ved å la være å handle er langt større enn ved å handle

For det andre: Kostnadene reduseres vesentlig dersom vi handler raskt og setter inn tiltakene der de gir størst effekt.

 

President

Valget for 2 år siden ga landet en flertallsregjering.

En regjering med handlekraft og som vil stå ansvarlig overfor velgerne.

Ved halvgått løp ser vi at vi på mange områder har kommet langt. Vi har gitt landet en ny retning, med mer fellesskap og mer rettferdighet.

Den grunnleggende forskjellen er at:

Vi har valgt fellesskap framfor skattelette.

Under den forrige regjeringen var det kutt og trange tider i kommune-Norge. Ved å stoppe Bondevik II - regjeringens forslag til skattelette har vi sørget for 50 milliarder kroner mer til skole, barnehager og eldreomsorg i 4-årsperioden.

Vi gjennomfører det vi lovte i Soria Moria- erklæringen. Vi er i rute, men vi er ikke i mål. 

Vi vil videre:

Vi skal ha full barnehagedekning.

Vi skal ruste opp skolen, omsorgen og helsevesenet.

På fredag legger vi fram oppfølgingen av Omsorgsplan 2015, der vi blant annet styrker eldreomsorgen gjennom et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger og øker innsatsen rettet mot eldre som har demens.

Vi skal gjennomføre kunnskapsløftet i skolen, utvide timetallet og arbeide for tilbud om leksehjelp til alle barn.

Vi vil skape et inkluderende samfunn og utjevne sosiale forskjeller.

Gratis kjernetid i barnehage, egne minoritetsrådgivere på skoler med mange med innvandrerbakgrunn og styrket norskopplæring vil gjøre Norge til et rikere og mer mangfoldig samfunn.

Arbeid for alle og et arbeidsliv for alle er vårt viktigste bidrag til å bedre levekårene til de som har minst.

Regjeringen vil fortsette opptrappingen av satsing på forskning og kunnskap og vi vil føre en ansvarlig økonomisk politikk for å sikre arbeid og verdiskaping i hele landet.

 

Vi står midt oppe i arbeidet med å lage et bedre og mer rettferdig pensjonssystem. Det er en styrke for dette arbeidet at det er bred politisk enighet her i Stortinget om reformen.

Ordningen med avtalefestet pensjon skal sikres, men må legges om fordi det innføres fleksibel alderspensjon for alle fra 62 år i folketrygden.

Det skal lønne seg å jobbe, og det skal bli lettere å kombinere arbeid og pensjon. Som et første skritt vil regjeringen allerede fra 2008 fjerne avkortingen av pensjon mot inntekt for 67-åringer.

 

Det er satt i gang et stort arbeid for å vurdere statskirkeordningen. Regjeringen vil søke bred enighet i Stortinget om en framtidig organisering av forholdet mellom stat og kirke.

 

Regjeringen vil legge fram en felles ekteskapslov som skal gi alle mulighet til å inngå ekteskap. Hvem en er glad i, skal ikke begrense muligheten til å ha trygge rammer rundt samlivet.

 

Regjeringens innsats for å styrke velferden handler ikke bare om mer penger og antall plasser, men også om kvalitet og innhold. Vi skal være på hvileløs jakt etter forenklinger av systemer, få bort unødvendig byråkrati og tørre å forandre når behovene er forandret. Vi skal effektivisere og fornye for å sørge for at tilbudet er godt og at vi bruker fellesskapets penger best mulig.

Vi skal bruke de store pengene på de store oppgavene. Men som velferdssamfunnets fremste forsvarere skal vi også være velferdssamfunnets fremste fornyere.

 

President

Vi har nylig avsluttet en kommunevalgkamp.

Jeg ser og hører at de politiske partiene i Stortinget nå har flyttet blikket mot stortingsvalget i 2009. Foran stortingsvalget i 2005 gikk Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet sammen om et regjeringsalternativ. Vi var tre selvstendige partier, med tre ulike programmer. Men vi var enige om å utgjøre et klart alternativ.

Vi hadde avklart viktige saker vi skulle satse på: helse, miljø, skole og distrikt.

Men like viktig:

Vi avklarte også de viktigste sakene hvor vi tradisjonelt hadde stått langt fra hverandre: utenrikspolitikken, forholdet til NATO og EU, skattenivået og bruk av oljepenger. Dermed hadde vi et troverdig regjeringsalternativ, som vi presenterte for velgerne før valget.

Dette er langt fra situasjonen i dagens opposisjon. Alternativet til denne regjeringen er ikke avklart.

 

Debatten om trontalen blir ofte kalt opposisjonens debatt.

Jeg hilser velkommen en debatt blant opposisjonspartiene om hva som er alternativet til den rødgrønne regjeringen. Hvilke saker, hvilke standpunkt og hvilke partier som de ulike regjeringsalternativene skal bestå av, har velgerne krav på å få vite før valget i 2009. Jeg ser fram til en god diskusjon om de politiske forskjellene og de politiske utfordringene i dagens debatt.