Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Jobb nummer én

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Innlegg i VG 26. november 2008

Kampen for å trygge arbeidsplassene er jobb nummer én for regjeringen. Derfor møter vi den internasjonale finanskrisen med mange ulike tiltak og virkemidler, skriver statsminister Jens Stoltenberg i en kronikk i VG.

Statsministerens kronikk i VG 26. november
Statsministerens kronikk i VG 26. november 2008.  

Kampen for å trygge arbeidsplassene er jobb nummer én for regjeringen. Derfor møter vi den internasjonale finanskrisen med mange ulike tiltak og virkemidler.

En pakke er ikke nok til å løse denne krisen. Den krever mange pakker og tiltak. Og de må være målrettet mot de problemene de skal løse. Medisinen må være den rette, den må være riktig dosert og gis på rett tidspunkt. Regjeringen har allerede satt inn mange tiltak, vi setter inn flere nye tiltak denne uken, og vi kommer til å sette inn mange nye tiltak på mange områder i tiden som kommer.

Fordi vi så krisen komme, la vi fram et forslag til statsbudsjett som tok innover seg nedgangen i internasjonal økonomi. Dette statsbudsjettet er det gulvet vi nå bygger kampen mot krisen på. Budsjettet inneholder en historisk satsing på vei og samferdsel, et omfattende program for statlig byggevirksomhet og flere tiltak for økt byggeaktivitet i kommunene, blant annet en låne- og tilskuddsordning for oppussing og nybygging av skoler og svømmebasseng på i alt 15 milliarder kroner over åtte år.

Bankpakken

Det viktigste enkelttiltaket mot virkningene av krisen, er den omfattende krisepakken for bankene og den norske finansnæringen, på 350 milliarder kroner, som regjeringen la fram 12. oktober. Bankene måtte begynne å fungere igjen, etter at de nærmest hadde sluttet å gi lån. Rentene i det såkalte pengemarkedet måtte også ned. Nå begynner denne krisepakken å virke. De første statsobligasjonene ble auksjonert ut mandag. Norges Bank har satt ned renten to ganger. Rentene i pengemarkedet går også ned.

Sist fredag fremmet vi forslag som gjør det mulig for Kommunalbanken å øke utlånene med 15-20 milliarder kroner mer i tiden framover. Dette gjorde vi fordi mange kommuner meldte til oss at de hadde problemer med å få finansiert viktige prosjekter rundt om i landet. Jeg har selv fått innspill om dette i møte med flere kommuner og fylker på mine reiser ut i landet.

Garantipakken

Søndag la vi fram nye tiltak rettet både mot den eksportrettede delen av næringslivet og mot de små og mellomstore bedriftene. Vi øker rammene for den alminnelige garantiordningen i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) med 50 milliarder kroner, til 110 milliarder kroner, altså nær en fordobling. Videre foreslår regjeringen å utvide ordningen med byggelånsgaranti for skip, til 8 milliarder kroner, fra dagens ramme på 5 milliarder. Dette er helt avgjørende for norske bedrifter som lever av å selge sine produkter til utlandet. Uten disse tiltakene hadde et stort antall norske arbeidsplasser vært truet.

I VG mandag bekreftet konsernsjef Pål Engebretsen i offshoreverftet Bergen Group at denne redningspakken hindret varslede permitteringer i hans konsern.

Rammer alle

I tillegg vil regjeringen øke Innovasjon Norges låneramme med 1 milliard kroner, til totalt 2,5 milliarder kroner. Utvidelsen av disse rammene vil gjelde for både 2008 og 2009. Slik bruker regjeringen statlige banker og garantier for å sikre norske arbeidsplasser. Disse tiltakene sikrer norske bedrifter kontrakter ute og investeringer hjemme.

Norge har en liten, åpen og sårbar økonomi. Halvparten av det vi produserer, selger vi til utlandet. Når det er fall i produksjonen i verden rundt oss, rammer det de norske bedriftene som selger til bedrifter i utlandet.

Og når vanlige forbrukere i hele den vestlige verden nå har dårligere råd, rammer det de norske bedriftene som lager produkter beregnet på disse forbrukerne.

I tillegg har bedriftene problemer med å få gjennomført gode, lønnsomme prosjekter fordi finansmarkedene ikke fungerer. Slik møter norske bedrifter, og særlig eksportbedriftene, en dobbel utfordring.

Det vi nå står overfor, er det mest alvorlige økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden 30-tallet. Internasjonale institusjoner som OECD og Verdensbanken melder ikke lenger om redusert vekst, men om fall i produksjonen og tilbakeslag i økonomien i Europa og USA.

Krisen rammer alle deler av verdensøkonomien, den rammer land på alle verdens kontinenter. Den rammer også Norge.

Endring

Arbeid for alle er det viktigste for denne regjeringen. Vi må forberede oss på at ikke alle jobber kan reddes, og vi vil se økende ledighet og store omstillingsutfordringer.

Regjeringens oppgave i denne situasjonen er å gjøre alt som gjøres kan for å sikre de eksisterende arbeidsplassene, men også for å skape nye arbeidsplasser til dem som rammes når bedriften deres får problemer.

Virkningene av krisen vil treffe det norske samfunnet på mange områder og på mange måter. Nettopp derfor må vi møte den med mange ulike tiltak. Dette er ikke en situasjon som kan løses med ett grep, én pakke, eller ett enkelt forlik i Stortinget, slik noen synes å tro. Situasjonen utvikler seg så raskt, bildet endrer seg nærmest fra dag til dag.

Utfordringene er forskjellige fra sektor til sektor, fra næring til næring, fra landsdel til landsdel.

Regjeringen kommer til å iverksette de tiltakene som trengs, der de trengs og når de trengs. Vi vil handle på kort varsel og med den handlekraft og styrke som er nødvendig for å motvirke krisens virkninger. Det har vi gjort til nå, og det vil vi fortsette med.