Kunnskapslandet Norge

Kunnskapsnasjonen Norge kan ikke leve med at våre skolebarn tilbys en skole der skoledagene ikke sørger for at de får lært grunnleggende ferdigheter og der mye tid går bort til annet enn undervisning. Derfor tok jeg i årets nyttårstale opp behovet for satsing på skolen.

Høyrepartiene har kommentert denne talen ved å starte et svarteperspill om hvem som har ansvaret for de manglene skolen har i dag, senest i kronikken fra Høyres skolepolitiske talskvinne i Dagbladet på søndag. Det er både lite konstruktivt og grovt urimelig når både Høyre og Frp høylydt har erklært at de dårlige resultatene viser at Arbeiderpartiets skolepolitikk har skylden. Alle partier, har vært med på å vedta den skolepolitikken som har vært ført de siste årene. Vi har hatt både rødgrønne og gulblå regjeringer. Mens dagens 10.klassinger har gått på skolen, har utdanningsministeren vært fra et borgerlig parti nesten syv av de siste 10 årene. Og de store linjene i skolepolitikken har hele tiden hatt bred forankring i Stortinget. Derfor må vi alle ta et felles ansvar.

Jeg mener at det sentrale spørsmålet nå ikke er ”hvem har skylden?”, men ”hvem har løsningen?”. Det er dramatisk når ferdighetene faller i sentrale fag som lesing og regning. Vi trenger tiltak som virker raskt, og vi trenger planer som virker på lengre sikt. Derfor er jeg glad for det store engasjementet vi nå ser fra mange ulike aktører, som at dagens NHO-konferanse er viet til temaet ”kunnskapslandet Norge”.

Vi vet en del om hva som må til for å bedre skolen. Men jeg er også opptatt av at vi nå tar oss tid til å lytte til skolefolket – til lærere, rektorer, forskere, foreldre. Og vi vil lytte til arbeidsliv og næringer. Det vil vi bruke de kommende månedene til. 

Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om kvalitet i opplæringen i løpet av våren. Men jeg kan allerede nå skissere noen av de justeringene vi mener det er viktig å foreta i norsk skole:

1) Høyere læringskrav i skolen.
Det er mye som tyder på at elevene møter for lave krav i den norske skolen, og forskere forteller at nesten en tredjedel av undervisningstiden dreier seg om andre ting enn læring. Veldig mye av læringen blir overlatt til elevene selv. Mye bruk av prosjektarbeid og arbeidsplaner uten at lærerne har spesiell kompetanse i dette, kan gjøre at mange elever ikke tilegner seg nok kunnskap. Det brukes mye tid på individuelt arbeid. Nesten 80 prosent av elevene oppgir at de jobber alene flere ganger i uken. Særlig går dette utover de svakeste elevene, som ofte trenger støtte og struktur i læringsarbeidet.

Spørsmålet er om vi ikke har gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen i skolen. Vi må ha klare krav inn i klasserommene igjen.

2) Sterkere innsats for lesing, skriving og regning.
Skolen har ingen oppgaver som er viktigere enn at ungene lærer å lese, skrive og regne. Jeg er glad for at undersøkelser også viser at norske elever trives godt på skolen. Det er er flott, men hovedoppgaven til skolen de første årene må være å gi elevene de ferdigheter som er grunnlaget for all annen læring senere på skolen og i livet. Da er det ingen oppgaver som er viktigere enn at ungene lærer å lese, skrive og regne. Dersom elevene strever med leseopplæringen, skal ikke skolen vente på at det bedrer seg, men sette inn tidlig støtte for å forebygge problemer senere.  Andre viktige tiltak er leksehjelp og vektlegging av lesing i skolefritidsordningen.

3) Læreren skal i sentrum
Vi har mange gode lærerne i skolen. Det må være lærerne som har ansvar for elevenes læring. Det handler om hvilken rolle lærerne får på sin skole. Og ikke minst handler det om kompetans. Vi vet at norske lærere tar mindre etter- og videreutdanning enn mange av sine europeiske kolleger. Vi bruker mer enn en milliard kroner til kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Rektorene er helt sentrale for å kunne gi lærerne mulighet til å bidra til god læring for sine elever.

4) En ny skolehverdag
Skoledagen skal bli lengre, med flere skoletimer og leksehjelp. Til høsten utvider vi timetallet i barneskolen med til sammen 5 uketimer à 60 minutter. Økningen blir fordelt på 1. – 4. trinn. Av de fem timene går to timer til norsk, to timer til matematikk og en time til engelsk. De store forskjellene i skolen i stor grad skyldes at barn kommer fra hjem der muligheten for å hjelpe til med skolearbeidet er ulik. Skal vi ha en skole for alle som gir like muligheter for alle må vi få bort den sårbarheten som skapes i at situasjonen i hjemmet avgjør skolesitusjonen for den enkelte elev.

Målet må være at hver enkelt skole skal informere foreldrene om hva barna deres skal få ut av skoledagene. God læring skal ikke avhenge av flaks i tildeling av lærer. Det må være en generell standard for alle som sikrer godt læringsutbytte.

Å lykkes med skolen er avgjørende for å lykkes som samfunn og fellesskap. Det er en forutsetning for å klare å både skape verdier og å dele dem. Skal vi klare å skape må vi fortsatt være en kunnskapsnasjon. Og vi må lykkes med skolen for å utjevne forskjellene. En god fellesskole har vært vårt lands nøkkel til suksess. Vi må sørge for at det fortsatt skal være slik hvis vi fortsatt skal være Kunnskapslandet Norge.