Minneord om journalist Carsten Thomassen

Vi håpet at dagen i går ville få en annen slutt. Vi ventet på meldingene om at det hadde gått bra. Og at Carsten snart ville være tilbake på plass her i Stortinget med presseblokka klar. En tung erfaring rikere. Og med en ny dramatisk historie å fortelle.

Så kom den andre meldingen isteden. I dag er vi samlet i sorg.

Carsten Thomassen var en av landets mest erfarne politiske journalister. På sitt spesialfelt – utenrikspolitikken – var han i en egen klasse. Han var med å gi en stemme til de som trengte å bli hørt. Han var med på å vise fram internasjonalt maktspill. Han brakte verden der ute hjem til sine lesere.

Alltid godt forberedt. Alltid kunnskapsrik. Alltid sannhetssøkende.

Angrepet mot hotellet i Kabul var mer enn et angrep mot vestlige representanter. Mer enn et angrep mot arbeidet for fred og stabilitet i Afghanistan. Når journalister blir mål for terrorister er det også et angrep mot ytringsfriheten.

I fjor ble 86 journalister drept på jobb rundt i verden. Drept i kamp for ytringsfriheten. For friheten til å se, formidle, kritisere.

Uten at en fri presse formidler de forhold som råder i krigsherjete land som Afghanistan får terroren fritt spillerom. Ordet kan være det skarpeste våpen.

Vi har soldater i Afghanistan, vi har hjelpearbeidere og diplomater der. Men vi har også den frie presse. Slik sett falt Carsten Thomassen i tjeneste for friheten.

Jeg husker mange gode samtaler med ham. Men jeg husker like godt de mange krevende intervjuer. Politikere og politiske journalister har ulike oppgaver. Vi får også et helt spesielt forhold. Det er en gjensidighet og tillit som må være der. Det forholdet var det mange som hadde til Carsten, noe som ga rom for de krevende samtalene og en annen åpenhet.

Vi er mange som vil savne Carsten. Den milde framtoningen. Den underfundige humoren. Den skarpe analysen.

I dag går tankene våre først og fremst til familien, til samboeren og barna til Carsten og alle de andre som var nær han, venner og kollegaer.

Det er i dyp sorg og i stor takknemlighet for at vi fikk lov å kjenne ham, at vi minnes Carsten Thomassen.