Regjeringen møter krisen

Ingen vet hvor langvarig krisen kommer til å bli eller hvordan den kommer til å ramme oss. Men vi vet at den er alvorlig. Derfor har vi alt satt inn en lang rekke tiltak. Vi vurderer behovet for nye tiltak løpende. Vi møter situasjonen på tre måter: Gjennom budsjettpolitikken, gjennom pengepolitikken og gjennom tilsyn med og sikring av finansinstitusjonene.

Motvirker ledighet

Statsbudsjettet for 2009 er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Det er et ansvarlig budsjett som holder god orden i økonomien. Samtidig er det et budsjett som gir rom for lavere rente.

Vi iverksetter tiltak rettet mot dem som først vil merke virkningene av krisen. Særlig bygg- og anleggssektoren. Blant annet derfor vil regjeringen bruke mange milliarder kroner på å bygge veier, jernbane, skoler og andre offentlige bygg. Dette er viktige satsingsområder i seg selv. I tillegg vil det gi oppdrag innen bygg og anlegg. Men tiltakene i budsjettet begynner ikke å virke før fra årsskiftet. Derfor må vi også sette inn strakstiltak.

Førstelinjeforsvaret

Det som virker raskest er pengepolitikken. Dette kan kalles førstelinjeforsvaret mot dårlige tider. Det handler blant annet om å sikre at bankene kan fungere. Norske banker er solide. Men de blir likevel rammet av den internasjonale krisen ved at de ikke får god nok tilgang på penger de kan låne ut. Bankene låner penger hos Norges Bank, men også av hverandre.

Nå vil bankene i liten grad låne til hverandre, og rentene for slike lån har ligget langt over renten hos Norges Bank. Hvis husholdningene og næringslivet ikke sikres tilgang på nye lån til rimelige vilkår, stopper økonomien opp.

Bankene formidler sparemidler til investeringer, og de skal gjennomføre et stort antall betalingstransaksjoner for sine kunder.

Tilfører nye milliarder

Bankene må ha likviditet til å gjennomføre transaksjonene, for ethvert beløp, til enhver tid og uten forsinkelse.

Derfor har Norges Bank økt tilførselen av penger til bankene. De siste ukene er bankene tilført langt mer enn vanlig.

De har fått låne penger på lengre avtaler enn normalt og til lavere rente enn i pengemarkedet. Gjennom nye statsobligasjoner på inntil 350 milliarder kroner gir staten bankene sikkerhet slik at de kan ta opp nye langsiktige lån. Norges Bank legger samtidig ut fastrentelån med toårs løpetid som særlig er rettet inn mot de mindre bankene. Vi har hele tiden hatt god kontakt med finansnæringen. Tiltakene er målrettet ved at de møter det som har vært hovedproblemet for bankene: å få nye, langsiktige lån.

Kontroll viktig

Det tredje virkemidlet myndighetene bruker for å møte situasjonen, er å føre streng kontroll og godt tilsyn med norske finansinstitusjoner. Banker, forsikringsselskaper og andre slike institusjoner er i Norge underlagt en helhetlig, gjennomgripende og sterk offentlig regulering og styring.

Kredittilsynet følger nøye med på situasjonen. Tilsyn og kontroll øker tilliten til bankene og til hele finanssektoren. Jeg vil sterkt fraråde å kutte i bevilgningene til Kredittilsynet, slik noen har ønsket å gjøre. Mer enn noen gang er det nødvendig med tilsyn og kontroll.

Norske banker er solide. De har flere år bak seg med små tap, og de har tjent godt de siste årene. Vi har også en god og lovfestet sikringsordning for innskytere, som dekker innskudd opp til 2 millioner kroner i norske banker, vesentlig høyere enn i de fleste andre land.

Det er tilgang på likviditet, ikke soliditeten, som har vært problemet. Men skulle norske banker få soliditetsproblemer, er myndighetene beredt til å handle. Regjeringen vil iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre tilliten til det norske banksystemet. Det har vi gjort før, i forbindelse med bankkrisen på 1990-tallet. Da skjøt staten inn betydelig kapital for å sikre bankene, og ingen innskytere i norske banker led tap.

Kan trappe opp

Jeg skjønner at mange er urolige i tider som dette. Situasjonen er alvorlig. Vi står overfor den mest dyptgripende internasjonale finanskrisen siden børskrakket i 1929.

Vi må være forberedt på at effektene vil bli langvarige. Heldigvis er vi bedre rustet enn de fleste til å møte det som kommer. Den norske skuta er solid, og den er godt rigget, også til å tåle hardt vær.

Aldri før har flere vært i arbeid. Arbeidsledigheten er halvert de siste tre årene. Verdiskapingen i landet er høyere enn den noen gang har vært.

Vi har økonomisk handlefrihet. Det skyldes at det gjennom mange år har vært ført en ansvarlig økonomisk politikk. Vi har ikke brukt mer penger over statsbudsjettet enn det økonomien har tålt. Vi har overskudd på budsjettet og betydelige økonomiske reserver der mange andre land har underskudd i budsjettene og gjeld. Dermed har vi også mulighet til å trappe opp tiltakene for å holde hjulene i gang. Vi vil gjøre det som blir nødvendig.

Den norske modellen

Vi har gjennom flere tiår bygd samfunnsutviklingen på den norske modellen. Vi bygger på et godt samarbeid mellom staten og den private kapitalen. Staten er inne som stor eier i banksektoren og i andre av våre største selskaper. Dette er en stabiliserende faktor. Ikke minst bygger den norske modellen på en sterk offentlig sektor. Det beskytter befolkningen mot sterke svingninger i markedene og spiller en avgjørende rolle i stabiliseringen av samfunnet.

Lærdommen av den finanskrisen vi nå opplever, er at markedet må reguleres og kontrolleres. Det er feil å tro at det meste kan overlates til markedet, og at markedet kan overlates til seg selv.

La meg derfor slutte der jeg begynte: Krisen vil treffe oss også. Vi vil se lavere vekst, problemer for eksportbedriftene og høyere ledighet. Usikkerheten er stor for hva som vil skje framover.

Mer enn noen gang trenger Norge aktive myndigheter som setter inn de riktige tiltakene. Mindre enn noen gang trenger vi å bytte den velprøvde norske blandingsøkonomien med liberalistiske eksperimenter.