Tale til AUFs sommerleir på Utøya

Kjære AUF’ere

I går fylte Nelson Mandela 90 år.

I vår hadde jeg gleden av å besøke Sør- Afrika og Mandela. Før selve møtet startet småpratet vi litt om hvordan han skulle feire dagen og han spurte meg om hva jeg skulle gjøre i sommer.

Jeg sa jeg skulle på AUF’s sommerleir på Utøya og at AUF i alle år hadde vært store beundrere og sterke støttespillere for Mandela.

Nelson Mandela ba meg hilse.

Så derfor: La meg starte med å hilse AUF’s sommerleir på Utøya fra Nelson Mandela.

Jeg regner med at jeg kan hilse tilbake fra dere neste gang jeg treffer ham?

Nelson Mandela er vårt tids mest respekterte menneske.

Det er han fordi han har utført tre livsverk i ett liv.

Hans første livsverk var å lede kampen mot det hvite mindretallsstyret og apartheid Sør-Afrika.

Han satt 27 år i fengsel og slapp først fra da hans kamp ble kronet med seier i 1990.

Hans neste store livsverk var å bygge det nye demokratiske Sør-Afrika. I stedet for bitterhet og hevn, sto Mandela for forsoning og dialog.

Historien er full av eksempler på frigjøringshelter som er blitt despoter.

Slik gikk det ikke med Mandela.

Han bygget et demokratisk Sør Afrika, så valgte han å gå av. Kontrasten til nabolandet Zimbabwe er stor.

Den tidligere frigjøringshelten Robert Mugabe klamrer seg til makten.

Mandela har sagt klart i fra at lederskapet i Zimbabwe har sviktet.

Derfor er vår beskjed i dag, i Mandelas ånd:

Robert Mugabe må trekke seg, og sørge for at folkets vilje blir respektert.

Vi krever det, Mandela krever det.

Vi vil fortsette arbeidet for et fritt og demokratisk Zimbabwe.

Da Mandela gikk av som president 81 år gammel i 1999 begynte han på sitt tredje store livsverk. Han viet sitt liv til kampen mot fattigdom og urettferdighet i verden. Spesielt har han brukt sine krefter på kampen mot HIV/AIDS og for vaksiner til verdens barn.

Det er langt fra Sør-Afrika til Norge.

Det er stor forskjell mellom den virkeligheten der Nelson Mandela levd sitt liv, og den virkeligheten AUF, Arbeiderpartiet og vi her i Norge opplever.

Men det er også mye som forener:

- Vi deler de sammen verdiene. Troen på frihet og rettferdighet. Troen på at vi best løser våre felles oppgaver sammen, og at markedskreftene må styres for at vi skal skape en verden der alle er med. Det at vi har et felles verdigrunnlag kommer til uttrykk ved at både Nelson Mandelas parti, ANC, og Arbeiderpartiet er medlemmer av Sosialistinternasjonalen.

Mandela er ikke en nøytral politisk figur. Han har tatt klare politiske valg og vi i det norske Arbeiderparti er stolte av at vi samler oss rundt de samme ideene, tilhører den samme politiske familien som Nelson Mandela tilhører.

- Et annet område som forener Mandela og oss som er sosialdemokrater her i Norge, er troen på at det er mulig å forandre verden.

Det er så lett å være pessimist.

Tro at det ikke nytter.

Vårt budskap er at historiens gang ikke er skjebnebestemt, men bestemmes av menneskers valg og beslutninger.

Det er denne erkjennelsen som gjorde det mulig å avskaffe apartheid i Sør-Afrika.

Og det er den samme erkjennelsen som gjorde det mulig å forvandle Norge fra et fattigsamfunn til et velferdssamfunn i det forrige århundre.

- Et tredje område som forener 90-åringen Nelson Mandela og dere som i dag er unge og som er med i AUF er at både han og dere er opptatt av de viktigste spørsmålene i vår tid.

I AUF jobber dere med mange saker, men noe av det som gjør at jeg alltid respekterer AUF er at vi alltid kan stole på at dere passer på de mest grunnleggende spørsmålene menneskeheten står overfor.

Det er derfor AUF bruker mye tid og krefter på miljø og på kampen mot fattigdom i verden.

La meg derfor si noen ord om fattigdom og klima.

Først fattigdom.

Vi lever i den rike delen av verden og da er det så lett å glemme hvor brutal urettferdig verden er.

I Norge har gjennomsnittshusholdningen over 900 kroner å leve for per dag (etter skatt).

Samtidig vet vi over to milliarder mennesker lever for mindre enn 10 kroner dagen (dvs 2 dollar).

I Norge vil tre av tusen barn aldri leve opp til å oppleve sin 1-årsdag.

I Sierra Leone, Tsjad, Afghanistan vil ett av 10 barn aldri bli gamle nok til å feire ettårsdagen.

10 millioner barn dør før de fyller fem år. Mange av dem dør fordi de får for lite mat og av sykdommer de enkelt kunne vært reddet fra.

I Norge vil omtrent 1 av 6000 kvinner miste livet i forbindelse med barnefødsel.

I noen av verdens fattigste land vil 1 av 6 kvinner miste livet i forbindelse med barnefødsel.

Hvert minutt dør det en kvinne i forbindelse med barnefødsel et sted i verden.

I India bor det omtrent 1 milliard mennesker. Omtrent halvparten har ikke elektrisk strøm.

I Norge har så godt som alle strøm, elektrisk lys, kjøleskap, tilgang til PC og mobiltelefon.

Alt dette er utrykk for en urettferdig verden.

Arbeiderpartiet og AUF er mot urettferdighet.

Derfor er vi for at Norge tar internasjonalt ansvar.

Derfor står det i Soria Moria at bistanden skal økes til 1 prosent av nasjonalinntekten.

Bistanden er blitt trappet opp hvert år.

Målet om en prosent i bistand er nærmere enn noen gang.

Å løfte verdens milliarder av fattige mennesker ut av fattigdom er bare mulig gjennom økonomisk vekst.

Vi må produsere varer og tjenester.

Samtidig vet vi at økonomisk vekst lett innebærer miljøproblemer og økte utslipp av klimagasser.

Vår tids oppgave er derfor ikke liten:

Vi skal både løfte mennesker ut av fattigdom og redusere utslippene av klimagasser.

Det vil kreve en mobilisering av krefter, hjerner og samarbeid i et omfang verden aldri har sett maken til.

Norge skal gi sitt bidrag til denne mobiliseringen.

Våre to viktigste bidrag til å redusere verdens utslipp av klimagasser er:

- utvikling av teknologi som kan rense klimagassen CO2

- bevaring av regnskogen

Teknologiutviklingen først:

Månelandingsprosjektet vårt er ett av de virkelig store klimatiltakene i Norge noensinne.

Vi skal etablere verdens største fullskala CO2-renseanlegg ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad.

Første steg er å etablere et testsenter for CO2-fangst. Målet med dette testsenteret er å utvikle og teste ny CO2-håndteringsteknologi og bidra til at slik teknologi kan brukes bredt.

Neste steg er planlagt fra 2014, der fullskala fangst, transport og lagring av CO2 skal være på plass.

Testsenteret for CO2-fangst på Mongstad vil også få positiv betydning for spredning av teknologi. Mange land arbeider nå med å utvikle teknologier som kan redusere utslippene av CO2.

Norge går nå foran for å bidra til den teknologien som trengs for at verden skal klare å mestre den utfordringen den menneskeskapte drivhuseffekten gir.

Vi har et klart mål. Og vi skal nå dette målet.

Det andre vi vil gjøre er å bevare regnskog.

Derfor er jeg ekstra glad for kampanjen til AUF i dag.

Avskoging er den nest største kilden til menneskeskapte klimagassutslipp (etter fossilt brensel). Den tilsvarer 20 prosent av klimagassutslippene!

Ved å bevare regnskogen gjør vi tre ting samtidig:

· Vi tar vare på landjordas rikeste skattkammer av dyre- og planteliv.

· Vi trygger levevilkårene til mange hundre skogfolk.

· Og vi reduserer menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Vi vil redde regnskogen.

Det er en relativt rask, enkel og rimelig måte å bidra til mindre drivhusgasser på. Og er det noe som er viktig, så er det å få til store utslippsreduksjoner raskt. Det må til for å bremse oppvarmingen.

Vi har allerede et samarbeid med Tanzania om skog og klima. Vi gir 500 millioner kroner over fem år til samarbeidet mellom Tanzania og oss. Utslippene fra avskogingen i Tanzania er anslått å være rundt 100 millioner tonn per år. Det er nesten det dobbelte av de totale norske utslippene.

Sammen med Storbritannia har vi også et samarbeid for å redde regnskogen i Kongo-bassenget. Vi har gitt en halv milliard kroner hver, over tre år, til Skogfondet for Kongo-bassenget.

Dette er viktige og treffsikre tiltak.

Men vi vil mer.

Brasil er et nøkkelland i det globale arbeidet mot avskoging.

Amazonas er verdens største regnskogområde og Brasil har 30 prosent av verdens gjenværende regnskog. Rundt 15 prosent av den opprinnelige brasilianske Amazonas er allerede avskoget. Dessverre. Brasil har de siste årene klart å redusere avskogingen betydelig. Siden i fjor høst har imidlertid avskogingstakten igjen økt. Brasils President Lula tar denne utfordringen svært alvorlig og setter inn nye virkemidler mot avskoging. Norge ønsker å støtte Lula i denne viktige og vanskelige kampen mot forsatt avskoging.

Og nå vil Lula opprette et nytt fond for Amazonas.

Brasils arbeid mot avskogning er svært viktig for mulighetene til å lykkes i arbeidet mot global oppvarming, samtidig som det har stor betydning også for vern av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling

Jeg skal til Brasil om to måneder.

Derfor er jeg glad for å i dag kunne fortelle en nyhet:

Vi arbeider for å få på plass en avtale med Brasils myndigheter om deltakelse i Amazonas-fondet som skal redusere avskogingen.

Vi tar sikte på at vi kan konkretisere samarbeidet med Brasil om avskoging når det gjelder innhold og de økonomiske og formelle rammer, innen mitt besøk til Brasil.

Dette vil være et nytt viktig skritt i kampen for et bedre klima. Dette er et arbeid vi må gjøre sammen, og jeg er glad for AUFs engasjement og støtte i dette arbeidet.

Dette er to av vår tids store spørsmål: Fattigdom og Klima.

Det som er slående med begge disse to store spørsmålene, er at Frp er helt uenig med oss.

De er mot det en hel verden samlet seg om på Bali. De er mot det selv USA støtter. De stoler mer på en sveiseforsker enn på FNs klimapanel. Frp tror ikke på klimaendringene – og de nekter å kjempe mot dem.

Frp vil også kutte i bistanden. UD har et samlet budsjett på 27 milliarder. Frp foreslår å kutte rundt 10 milliarder av dette. Altså nesten en tredjedel!

Det aller meste på bistandsområdet – det er midler Norge stiller opp med for å bidra til utvikling og bekjempelse av fattigdom. Dette er midlene for internasjonal solidaritet! Frp vil kutte:

· 88 % i bistanden til Afrika

· 98 % i bistanden til Asia

· og 60 % i bistanden til Midtøsten, for å nevne noen eksempler.

Spesielt opprørende er forslaget om å kutte over 90 % i støtten til FNs organisasjon for de palestinske flyktningene i Gaza og i Libanon. Vår regjering økte denne støtten markert da vi overtok fordi den sikrer et eksistensminimum for hundretusenvis av mennesker som er flyktninger på livstid. Støtten gir arbeid til mange og gir også tilbud om ikke-religiøs skolegang til barn i skolealder. Og merk dette: Uten denne FN-organisasjonen for palestinske flyktninger legges veien åpen for Hamas og fundamentalistiske organisasjoner som får rikelig med penger fra Iran.

Slik er virkeligheten skrudd sammen, like eller ikke like det.

Nå er nok ikke budsjettforslaget på utenriksområdet avgjørende for velgere flest. Men et budsjettforslag sier noe om et partis identitet, profil og førstevalg. Det forteller om verdier som ligger til grunn for valg, om personligheten i politikken.

Det Frp sier med en slik politikk er: Mer til oss. Også vi da, vi som har så mye i verden. Men vi her i bakken vil ikke dette. Vi vil gi mer til bistand. Vi vil gjøre mer for verden. Vi har et ansvar, og vi har en stolt tradisjon som sosialdemokrater, om å sette internasjonal solidaritet i sentrum.

Skole

Et annet viktig skille mellom partiene foran valget neste år vil gå i skolepolitikken.

Mellom partiene på høyresiden som vil sørge for en storstilt privatisering av skolen, og oss som satser på fellesskapet i den offentlige skolen.

En god offentlig skole der alle barn møtes er en av de viktigste årsakene til at vi har et samfunn med små forskjeller, og en bred oppslutning om fellesskapet.

Dette vil høyresiden rive ned. Det vil forandre mye av det vi setter mest pris på ved Norge, at alle har samme tilgang til skolegang og kunnskap uavhengig av foreldrenes inntekt.

Høyre og Frp sier det ikke er så farlig, for de fleste vil uansett velge den offentlige skolen.

Men vi vet fra andre land, at der en går bort fra idèen om en felles skole for alle, der vokser det raskt fram forskjeller i kvalitet og prestisje som gjør at de som har råd til det, kan gå på de beste skolene og ende opp som sjefer og som ledere.

Mens de som ikke har råd og må gå i den offentlige skolen, ikke får de samme mulighetene.

For eksempel i England. Der er det 7 prosent av elevene som går i privatskoler.

Men i parlamentet har hver tredje folkevalgt bakgrunn fra privatskoler.

Mer enn halvparten av de mest kjente journalistene er fra privatskoler.

Og 70 prosent av de ledende advokatene i landet har gått på privatskoler.

En slik utvikling ønsker ikke vi i Arbeiderpartiet og AUF for Norge.

Vi vet at dette er det første Høyre og Frp vil sette i gang dersom de kommer i regjering, slik de fikk til under den forrige borgerlige regjeringen.

Vi advarte mot Høyres friskolelov, som åpnet for skoler med et sterkt kommersielt preg.

De blåste av advarslene, og trodde svenske skolekonsern kom til Norge for å hjelpe nordmenn.

John Bauer-skolene var en av disse som fikk godkjenning under Høyres regime.

Utdanningsdirektoratet har nå gjort vedtak om at John Bauer-skolene i Oslo og Bergen må betale tilbake millioner av kroner, fordi de mener at de har brutt forutsetningen om at alle inntektene skal komme elevene til gode.

Noe av det første vi gjorde i regjeringskontorene var å lage en ny privatskolelov, for å stoppe høyrepartienes privatiseringspolitikk.

Om vi ikke hadde gjort det, ville antallet private skoleplasser i Norge blitt fordoblet bare på grunnlag av søknadene som var godkjent eller lå inne til godkjenning. For videregående skole ville økningen ha vært på 150 prosent. Og utviklingen ville sannsynligvis skutt enda større fart dersom de borgerlige fikk fortsette.

Hvis dette hadde skjedd, ville vi varig ha endret norsk skole.

Vi sier nei til Fremskrittspartiet og Høyres privatisering av skolen.

Og derfor skal vi gjøre det vi kan for å hindre at de får makt og innflytelse etter valget i 2009.

Kvalitet i skolen

Men vi som er den offentlige fellesskolens fremste forsvarere, må også hver eneste dag gjøre det vi kan for å forbedre den.

I nyttårstalen min varslet jeg at vi i løpet av våren skulle ha møter med skolens folk for å diskutere hva som må gjøres for å heve kvaliteten i skolen.

Tilbakemeldingene vi har fått fra elever, lærere, skoleeiere og forskere har vært at vi ikke nå trenger nye store reformer, men at vi må justere og sette inn innsatsen der det er behov for det.

Det er viktig å ta vare på det vi gjør bra i norsk skole, samtidig som vi forbedrer oss der vi ser at vi ikke er gode nok. Før sommeren la regjeringen fram en stortingsmelding om kvalitet i skolen, der vi presenterte en rekke viktige tiltak for økt kvalitet og mer læring.

Det handler blant annet om bedre system for kartlegging av ferdigheter og måling av resultater, etter og videreutdanning for lærere, egen rektorutdanning og mer tid til læring i skolen. Men i dag skal jeg spesielt snakke om det som er en svært alvorlig utfordring for oss, det at altfor mange ungdommer ikke kommer igjennom videregående opplæring.

1 av 3 elever i videregående opplæring har ikke fullført etter fem år. Dette er et fundamentalt brudd med ideen om lik rett til utdanning, og fratar mange ungdom muligheten til å lykkes.

Frafallet har mange og sammensatte årsaker, derfor må vi også møte dette bredt:

Jeg skal nevne fem viktige tiltak:

1) For det første må vi starte innsatsen tidlig

Mange av de som ikke fullfører videregående opplæring, gikk ut fra grunnskolen uten å ha fått godt nok grunnlag for videre læring.

Derfor må vi lykkes med å gi elevene bedre ferdigheter tidlig i opplæringen.

Forskere har fortalt meg at i Norge er det en ”vente og se” holdning når elever sliter på skolen. Først i ungdomsskolen får de hjelp med spesialundervisning, og da er det altfor seint.

Det er helt grunnleggende å kunne lese og regne. Og innsatsen må settes i gang tidlig.

Vi foreslår derfor en skolemilliard fra 2010 som skal gå til ekstra lærerressurser på de laveste trinnene i lesing og regning.

2) For det andre må vi må også sette i gang tiltak mot elever som allerede starter i videregående opplæring med for dårlig grunnlag.

For å kunne følge opp elever som trenger ekstra hjelp, vil vi innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning i første klasse i videregående skole.

Dette vil gi skolene mulighet til å fange opp elever med særskilte utfordringer tidlig, og forebygge at de avbryter på grunn av at de har får dårlige kunnskaper.

3) For det tredje må vi styrke rådgivningstjenesten og gi elevene bedre grunnlag for å velge utdanning

Svært mange elever sier de slutter fordi de valgte feil og ble umotiverte.

Derfor arbeider vi med å styrke rådgivningstjenesten, blant annet skal rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk rådgivning og en yrkes- og utdanningsrådgivning.

Frafallet er større blant minoritetsungdom.

Ikke fordi de er minoritetsungdom, men fordi foreldrene deres gjennomsnittlig har lavere utdanning og elevene gjennomsnittlig har lavere karakterer fra grunnskolen.

2. juni i år startet 30 minoritetsrådgivere ved videregående skoler med mange minoritetselever. De skal arbeide både med frafall og forebyggende i forhold til tvangsekteskap.

Regjeringen har også fastsatt ny læreplan i faget Utdanningsvalg som gjelder fra høsten av. Faget skal gi ungdomsskoleelever bedre grunnlag for videre valg av utdanning.

4) For det fjerde må vi skaffe nok læreplasser

Svært mange slutter mellom andre og tredje år, blant annet fordi de ikke får læreplass.

Det blir stadig flere læreplasser, men fortsatt er behovet større enn tilbudet.

Vi må derfor fortsette innsatsen for flere læreplasser og sikre at de som ikke får læreplass får et reelt og godt tilbud om opplæring på skolen.

5) For det femte må vi gi flere et praksisorientert tilbud

Mange har etterlyst et kortere, mer praksisrettet løp, som ungdom kan søke på.

For å gi et mer praksisorientert tilbud i videregående opplæring, er det startet opp en prøveordning med praksisbrev i tre fylker (Oslo, Rogaland og Vestfold), som er kortere løp som eventuelt kan kunne inngå i et fagbrev seinere.

Hensikten er å sørge for at skoletrøtte elever fortsetter med opplæring, og dermed redusere frafallet.

Det er viktig med fleksibelt utdanningssystem som også klarer å fange opp de som ikke følger den tradisjonelle skolegangen. Også disse ungdommene har ressurser og kompetanser samfunnet trenger. Praksisbrev formaliserer disse ressursene, og vil forhåpentligvis hindre frafall.

Fra høsten vil forsøket utvides fra dagens tre fylkeskommuner, til å bli åpent for alle.

Vi vil evaluere hvordan dette går, og vurdere å gjøre ordningen permanent.

Forskjellene

Jeg er sikker på at valget til neste år også kommer til å bli et valg om hvilken retning vi skal ha for skolen.

Høyrepartiene går til valg på flere privatskoler, økte forskjeller og rangering mellom skoler.

Vi går til valg på en skole for alle, der vi skal sikre at alle får kunnskap, og der alle elever skal få en sjanse til å lykkes.

AUF og Arbeiderpartiet har en stolt historie der vi har vært pådrivere ved viktige skolereformer som har vært med å omskape Norge fra et forskjellssamfunn til utdanningssamfunn.

Sammen skal Arbeiderpartiet og AUF vise velgerne at vår skolepolitikk også har svaret på framtidas utfordringer, der løftet om en god skole for alle, ikke privatskoler for de få, skal få tilslutning fra velgerne i 2009.

For vi vet at de borgerlige partiene er uenige om mye, men det vi vet om det de er enige om, er nok til å advare mot et borgerlig alternativ.

De vil føre en politikk for større forskjeller og mindre fellesskap.

De vil ha mindre velferd, og overlate mer til den enkelte.

De vil ha økt privatisering, og selge unna fellesskapets verdier.

Deres alternativ vil skape et samfunn dere og jeg ikke ønsker.

Derfor må vi sammen slåss for valgseier i 2009.

Avslutning

Som partileder i Arbeiderpartiet er noe det viktigste en gjør i løpet av året å besøke Utøyaleiren.

Det er et fast innslag i kalenderen, også når man er statsminister, like urokkelig som Stortingets åpning eller Nyttårstalen 1.januar.

Nå kan det hende at jeg hadde vært her uansett om jeg var partileder eller ikke.

Jeg har nemlig vært på Utøya hver eneste sommer siden 1974.

Da var det snakk om å selge Utøya, men heldigvis ble ikke det noe av.

I stedet ble det fast tradisjon med pinseleir og sommerleir – og jeg var like fast gjest.

Først som vanlig medlem, så som sentralstyremedlem fram til 1989 – og etter det som gjest eller innleder i ulike posisjoner for AUF eller partiet.

Det er tre grunner til at Utøya er viktig.

For det første så er AUF den absolutt største ungdomsorganisasjonen.

For det andre så er AUF den absolutt mektigste ungdomsorganisasjonen.

Og for det tredje så er AUF en veldig viktig kritiker og støttespiller for oss i Arbeiderpartiet.

For å ta størrelsen først:

I avisa for noen dager siden leste jeg om at flere unge engasjerer seg, og at dere er desidert størst blant ungdomsorganisasjonene og ungdomspartiene.

8157 medlemmer – 1000 flere på 2 år, og nærmeste konkurrenter er Unge Høyre med 2159 medlemmer og FpU med 2047.

Det er imponerende.

Men jeg vet, og dere vet, at det krever hardt arbeid fra hele organisasjonen for å verve medlemmer og skape aktivitet i lokallag og fylkeslag.

Dere har et organisasjonsapparat som fungerer, og det er helt avgjørende for et parti og et politisk ungdomsparti.

Det var nettopp dette apparatet dere tok i bruk, da godt skolerte debattanter fra AUF sørget for at vi ble største parti og vant skolevalget i fjor høst.

Det var et viktig resultat for AUF, men ikke minst et viktig resultat for Arbeiderpartiet.

Jeg vet at det ikke er enkelt. I fjor var faktisk første gang AUF vant skolevalgene siden da jeg var leder. Det er lenge siden.

Jeg er stolt av at dere er bedre enn noen gang, og jeg er stolt over å ha dere med på laget.

For å ta det andre: AUF har vist, flere ganger, at dere ikke bare er størst, dere er også den absolutt mest innflytelsesrike ungdomsorganisasjonen.

Mange av sakene AUF arbeider for, blir seinere gjennomført i praksis.

Dere har lagt grunnlaget for veldig mange viktige saker i Arbeiderpartiet, og vært pådrivere for ideer som senere har fått bredt gjennomslag.

Dere har alltid hatt et sterkt engasjement i internasjonale spørsmål, klima og i bistand, som jeg har snakket om tidligere.

Det var dere som foreslo gratis skolebøker på videregående skole. Dette vil være innført for alle skoletrinn fra høsten 2009.

Dere har vært pådrivere for en likeverdig behandling av homofile og heterofile, og i vår fikk vi vedtatt i Stortinget felles ekteskapslov som sidestiller homofil og heterofil kjærlighet.

Dere kommer også i dag til å ta opp mange saker og krav til Arbeiderpartiet, som jeg gleder meg til å diskutere med dere og bli inspirert av.

For det er den tredje grunnen til at jeg er her i dag.

AUF er Arbeiderpartiets beste venner og mest iherdige kritikere. Slik skal det også være. Det er jobben deres. AUF gjør Arbeiderpartiet bedre.

Sammen skal vi skape en best mulig politikk for framtida.

Sammen skal vi sørge for seier for Arbeiderpartiet og fortsatt rødgrønn regjering ved valget i 2009.