Innlegg i finansdebatten 2008

President,

Dette har vært en helt spesiell høst.

For første gang siden 1945 anslås det at den samlede produksjonen i verdens industriland vil gå ned.

Dette vil, slik jeg understreket i trontaledebatten, også ramme Norge.

Dette er en situasjon som krever klar tanke og riktig handling.

Det er en situasjon som krever at vi setter inn de tiltakene som trengs, der de trengs og når de trengs.

Det er en situasjon som krever ekstraordinære virkemidler og en ekstraordnær vilje og evne til å finne gode løsninger.

Derfor har regjeringen lagt fram vidtgående forslag.

Og derfor har regjeringen lagt stor vekt på å lytte til de råd vi har fått om hvordan krisen skal håndteres.

Vi har ikke minst lagt stor vekt på å møte dem som har skoen på, og som dermed vet hvor den trykker.

Vi har møtt ledere for store og små bedrifter, store og små banker.

Vi har møtt arbeidstakere og deres organisasjoner.

Vi har invitert representanter for et samlet norsk næringsliv til å komme med sine innspill.

Vi har lyttet til de rådene vi har fått.

President,

Verden har ikke stått overfor en større finanskrise siden 1930-tallet.

Som den gang har krisen sitt utspring i USA, og ble innledet med børsfall og bankkonkurser.

Den gang som nå var krisen et resultat av grådighet og en naiv tro på at markedet kan styre seg selv uten reguleringer og offentlig styring.

Den gang som nå vil problemene i finansnæringen spre seg til andre områder i samfunnet.

Og den gang som nå vil rystelsene ute også merkes her hjemme.

Mindre etterspørsel etter norske varer og tjenester.

Redusert økonomisk vekst.

At bedrifter må permittere eller si opp ansatte.

At gode prosjekter ikke får finansiering.

De siste tre årene er arbeidsledigheten nær halvert.

Men i dag fikk vi tall som viser at arbeidsledigheten øker.

Dette viser at det internasjonale tilbakeslaget også rammer oss.

Regjeringens oppgave er både å sikre eksisterende arbeidsplasser og å legge til rette for nye for dem som blir ledige.

Med det kraftige økonomiske tilbakeslaget som verden nå opplever, er det ikke mulig å unngå at noen bedrifter nedbemanner eller legges ned.

Vår utfordring er å gi dem som blir ledige nye oppgaver i nye virksomheter.

Vi må sørge for er at færrest mulig mister jobben og at de som blir ledige kommer raskt ut i ny jobb.

Regjeringen har gjennom hele høsten fremmet ulike tiltak.

I statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober varslet vi at et tilbakeslag ville komme. Derfor inneholder budsjettet som Stortinget behandler i dag omfattende tiltak for å stimulere økonomien.

Flere ekstra milliarder til vei og jernbane.

Omfattende statlig byggevirksomhet.

Flere tiltak for økt byggeaktivitet i kommunene.

Blant annet en egen ordning for oppussing og nybygging av skoler og svømmebasseng.

Denne satsingen vil gi oss en dobbel gevinst. Vi får nye skolebygg, bedre veier og flere sykehjem. Samtidig sikrer vi arbeid til mange som ellers ville gått ledige.

Budsjettet som behandles i dag er i seg selv en tiltakspakke mot arbeidsledighet.

Økonomien stimuleres med 14 milliarder kroner. Uten dette ville vi blitt mye hardere rammet av den internasjonale finanskrisen.

Budsjettet er viktig.

Det virker fra årsskiftet.

Men vi måtte handle før det.

Lavere rente og god tilgang på kapital virker med en gang.

I møtene med representanter for nærings- og arbeidslivet har vi fått et entydig råd: Det viktigste nå er å få bankene til å fungere, sikre næringslivet tilgang på lån og få rentene ned.

Renta er nå satt ned to ganger, og Norges Bank har signalisert ytterligere rentenedgang.

Staten har gjennom statsbanker, garantiordninger og andre virkemidler sikret bedriftene og husholdningene tilgang på lån.

Det viktigste enkelttiltaket overfor finansnæringen er den omfattende krisepakken for bankene på 350 milliarder kroner.

Bankene måtte begynne å fungere igjen, etter at de nærmest hadde sluttet å gi lån.

Rentene i pengemarkedet måtte også ned. Nå begynner denne krisepakken å virke.

I tillegg til å få det private bankmarkedet til å fungere, bruker vi statsbankene aktivt.

Sist fredag fremmet vi forslag som gjør det mulig for Kommunalbanken å øke utlånene med 15-20 milliarder kroner. Dette gjorde vi fordi mange kommuner meldte at de hadde problemer med å få finansiert viktige prosjekter rundt om i landet.

Det betyr at skoler og basseng kan pusses opp, omsorgsboliger og sykehjem bygges, og idrettsanlegg forbedres.

Søndag la vi fram nye tiltak rettet både mot den eksportrettede delen av næringslivet og mot de små og mellomstore bedriftene.

Vi øker rammene for GIEK med 50 milliarder kroner. Nær en fordobling. Videre foreslår regjeringen å utvide ordningen med byggelånsgaranti for skip.

I natt inngikk staten og Eksportfinans en avtale som sikrer finansieringen til Eksportfinans. Gjennom å sørge for god tilgang på subsidierte lån, trygger vi arbeidsplasser i viktige norske eksportbedrifter.

Dette er helt avgjørende for de som lever av å selge sine produkter til utlandet.

I tillegg vil regjeringen øke Innovasjon Norges låneramme med 1 milliard kroner.

Felles for alle disse tiltakene er at de begynner å virke allerede i høst.

President,

Regjeringen varslet i går at vi tidlig på nyåret vil legge fram nye tiltak over statsbudsjettet for å sikre norske arbeidsplasser.

Tiltakene vil innebære en enda sterkere opptrapping av bevilgningene til offentlige bygg og anlegg, og til vedlikeholdsprosjekter.

Det viktigste for oss er å få på plass tiltak som holder arbeidsledigheten nede. Da trenger vi virkemidler som kan iverksettes raskt og som virker raskt.

Jeg er glad for at opposisjonspartiene er positive til regjeringens nye initiativ. Ingen sitter med et ferdig svar på hvordan disse utfordringene kan løses.

Regjeringen vil lytte til forslag og synspunkter også fra opposisjonen.

Det var bakgrunnen for at jeg i et brev til Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten i går inviterte til dialog med opposisjonen.

Jeg gjentar denne invitasjonen i dag.

Vi hadde slik dialog også under arbeidet med banktiltakene.

Vi vil invitere opposisjonspartiene til samtaler om de nye tiltakene før de legges fram.

Regjeringens miljø- og fordelingsprofil vil ligge til grunn ved utformingen av nye budsjettendringer.

Forslaget til en sosialt rettferdig omlegging av formuesskatt og arveavgift står fast.

President,

Den økonomiske krisen i mellomkrigstiden fikk store negative sosiale og politiske konsekvenser, og varte i mange år.

Men krisen på 1930-tallet ga oss også viktig lærdom og erfaringer som vi nå drar nytte av.

Den gang prøvde konservative krefter i Kongressen å stoppe President Roosevelts New Deal-politikk ut fra teorien om at markedet selv vil ordne opp på lang sikt.

Roosevelts økonomiske rådgiver kommenterte dette med de velkjente ord: ”folk spiser ikke på lang sikt, de spiser hver dag.”

Det vi lærte i mellomkrigstiden er at markedet ikke kan overlates til seg selv.

At finansmarkedene må reguleres.

At markedet må være et redskap for menneskene, og ikke omvendt.

At vi må ha økonomisk planlegging og en politikk som har full sysselsetting som viktigste målsetting.

At omfattende offentlige velferdsordninger og små inntektsforskjeller ikke bare er viktige i seg selv, men bidrar til å dempe virkningene og lengden av økonomiske tilbakeslag.

Kort sagt:

At det vi kaller den norske modellen ikke bare er best egnet til å dele goder, men også best til å skape verdier og sikre arbeidsplasser.