Tale til Sametinget

Ærede Sametingspresident, rådsmedlemmer, Sametingets representanter og gjester.

Det er en stor glede for meg å besøke Sametinget.

Vårt prinsipielle grunnlag for samepolitikken er at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn.

Begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

Dere vet at samepolitikken handler om de grunnleggende prinsippene og om de små enkeltsakene.

Derfor er jeg ekstra glad for å besøke Sametinget samme dag som Arbeids- og inkluderingsministeren presenterer regjeringens stortingsmelding om samepolitikken – nettopp her i Karasjok og i Sametinget.

---

Soria Moria-erklæringen danner sammen med internasjonale konvensjoner, nasjonal lovgivning og aktivt samarbeid med Sametinget, regjeringens fundament for å bevare og utvikle samisk kultur i Norge.

Norge startet for alvor i 1980 arbeidet med å avklare samiske kultur- og rettighetsspørsmål. Siden da har det skjedd en gjennomgripende endring og et fundamentalt løft i norsk samepolitikk.

Arbeidet har gitt resultater.

Stortinget har vedtatt en egen grunnlovsbestemmelse (§110a) som slår fast at det påligger norske myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Norge ratifiserte i 1990 ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Sametinget er etablert som et representativt organ for den samiske befolkning, direkte valgt av samene selv.

Det er vedtatt en særskilt samelov med egne språkregler. Samisk er anerkjent som offisielt språk på linje med det norske i forvaltningsområdet for samisk språk.

Det er fastsatt en egen samisk læreplan som er i bruk både i og utenfor forvaltningsområdet.

Samiske språk- og kultursentra er i dag etablert mange steder i landet. På denne måten bevares og utvikles samisk kultur, fellesskap og identitet.

Regjeringen har økt tilskuddene til de samiske avisene.

Det er opprettet en egen samisk høgskole og et samisk teater.

I 2009 vil Østsamisk museum i Neiden og Vitenskapsbygget i Kautokeino stå ferdig, samtidig som utvidelsen av Ája Samisk Senter i Kåfjord og byggingen av Saemien Sijte på Snåsa er under prosjektering.

Viktige skritt for den samiske befolkningen de senere år har vært finnmarksloven, med Finnmarkseiendommen og den nylig oppnevnte Finnmarkskommisjonen.

Regjeringen har i forslaget til plandelen av ny plan- og bygningslov gått inn for å gi Sametinget innsigelsesrett i forhold til saker av vesentlig betydning for samisk kultur og næringer. Retten til å fremme innsigelse betyr ikke en rett til å nekte et tiltak, men betyr at innsigelsen må vurderes og avveies mot andre hensyn.

Regjeringen arbeider sammen med Finland og Sverige og sametingene i de tre landene med tanke på å utforme en Nordisk samekonvensjon. Slik kan vi bidra til at den samiske befolkningen skal kunne bevare og utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv på tvers av statsgrensene.

Forslagene fra Samerettsutvalget II er nå ute på høring, det samme gjelder Kystfiskeutvalgets innstilling.

Alle disse skrittene er av stor betydning – og vi skal fortsette arbeidet med å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur kan bli videreført, også utenfor Finnmark.

Samepolitikk er også velferdspolitikk.

Et godt barnehagetilbud, kvalitet i opplæringen, en trygg eldreomsorg er viktig også for samiske brukere. Her er språk et nøkkelord.

Vi må også ta inn over oss variasjonene i det samiske samfunnet og makte å ivareta også de mindre samiske gruppenes behov.

I den sammenheng har det stor betydning at Tysfjord kommunene (2005) og Snåsa kommunene (2008) nå er en del av forvaltningsområdet for samisk språk.

---

Sametinget har i de snart 19 år det har eksistert vært et kraftsentrum for utviklingen av det samiske samfunnet.

Det er en ambisjon for regjeringen å styrke Sametingets stilling som talerør for det samiske folk.

Gjennom sin politikk og sine prioriteringer har Sametinget hele tiden vært en viktig faktor for den styrking og revitalisering av samisk kultur og samisk samfunnsliv vi ser i dag.

Sametinget har, sammen med samiske organisasjoner og institusjoner, kunstnere og kulturarbeidere, idrettsutøvere og alle de som jobber for samisk utvikling i lokalsamfunnene, vært med på å synliggjøre samisk språk, kultur, nærings- og samfunnsliv for allmennheten på en positiv måte.

Sametinget har også maktet å bygge gode relasjoner til andre offentlige organer, blant annet gjennom samarbeidsavtalene med fylkeskommunene i samiske områder.

Gjennom sitt internasjonale engasjement har Sametinget bidratt til å gjøre norsk og nordisk samepolitikk kjent, og mange ser i dag til Norge og Sametinget for å finne inspirasjon og modeller til sitt eget arbeid med urfolk og minoriteter.

Sametinget har spilt en viktig rolle i utviklingen av internasjonalt samarbeid og internasjonale instrumenter på urfolksområdet.

På dette området har det vært et nært og godt samarbeid mellom regjeringen og Sametinget, for eksempel i forbindelse med FN-erklæringen om urfolks rettigheter som ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. september 2007 og som Norge har sluttet seg til.

Sametinget er den viktigste premissleverandøren i utviklingen av regjeringens samepolitikk.

Gjennom konsultasjonsavtalen mellom de statlige myndighetene og Sametinget har samarbeidet og dialogen blitt styrket.

Fra regjeringens side har vi opplevd konsultasjonene med Sametinget som et godt redskap for å finne frem til praktiske og omforente løsninger som både ivaretar samiske hensyn og andre samfunnshensyn.

I de tilfeller hvor konsultasjonene ikke fører til enighet, gir prosedyrene også sikkerhet for at de ulike syn kommer klart fram.

Dette er særlig viktig i forbindelse med Stortingets behandling av sakene.

Til tross for Sametingets styrkede stilling og den positive utviklingen vi har sett på mange områder i det samiske samfunnet de siste tiårene, så har Sametinget og regjeringen fremdeles store og viktige oppgaver som må løses på det samepolitiske området.

---

La meg her nevne ett særlig viktig tema – som vi også omtaler i stortingsmeldingen; det samiske språket, og betydningen av språket som meningsformidler og kulturbærer, og som redskap for muntlig og skriftlig kommunikasjon mellom mennesker i det samiske samfunn.

Det er i dag områder hvor det samiske språket har en sterk stilling, både i daglig bruk mennesker i mellom, og i det offentlige rom.

Mange kommuner og lokalmiljøer gjør et stort arbeid for å bevare og utvikle og bruke språket.

Hovedbildet er likevel at samisk språk er i en utsatt posisjon, også innenfor det som i dag er forvaltningsområdet for samisk språk.

Det gjelder nordsamisk, men det gjelder særlig de mindre språkene; østsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Disse utfordringene må vi ta på alvor . Ikke minst fordi språket står så sentralt i det enkelte menneskets møte med det offentlige. Undersøkelser viser dessverre at den samiske språk- og kulturkompetansen i mange offentlige virksomheter ikke strekker til.

Skal vi sikre gode og likeverdige offentlige tjenester til den samiske befolkning er det avgjørende at det finnes kunnskap og kompetanse knyttet til samisk språk og samiske forhold innenfor forvaltningen generelt, og spesielt i de virksomheter som leverer tjenester og tiltak til befolkningen.

En viktig oppgave fremover blir derfor å øke denne type kompetanse i samisk språk og kultur, og øke rekrutteringen til høyere utdanning i samisk språk.

For at det samiske språket skal få en sikker fremtid i Norge er det nødvendig med en felles innsats og bevisstgjøring, med et bredt spekter av tiltak på mange områder.

Jeg vet at Sametinget er opptatt av disse spørsmålene, og jeg kan forsikre om at regjeringen vil være klar til å bistå med å finne strategier og tiltak som kan virke i et lengre perspektiv.

Dette skal vi blant annet gjøre gjennom å lage en handlingsplan for samisk språk, et arbeid regjeringen også inviterer Sametinget til å delta i.

---

Samisk bosetting og samisk kultur er nært knyttet til områder som i et nasjonalt perspektiv anses som distrikter.

En vellykket distriktspolitikk er derfor en forutsetning for opprettholdelse og videreføring av samisk språk og kultur.

Samtidig har det vært viktig for regjeringen å styrke Sametingets særskilte rolle innen næringsutvikling.

Sametinget har nå ansvaret for å forvalte verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. I 2008 er det bevilget 6,5 mill. kroner til dette.

Sametinget har også innledet et samarbeid med Innovasjon Norge som skal munne ut i en samarbeidsavtale.

Gjennom aktiv medinnflytelse på disse og andre områder ønsker regjeringen at Sametinget kan være med og ta del i felles utfordringer for å trygge bosetting, sysselsetting, næringsutvikling, verdiskaping og velferd.

--

Sametingspresident,

Det samiske samfunnets største ressurs er menneskene, som hver dag kan gjøre sitt for å holde den samiske kulturen levende.

Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Sametinget for å virkeliggjøre de mulighetene vi sammen har til å bidra til at samisk egenart får utvikle seg i god sameksistens med samfunnet rundt, samtidig som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt.

På vegne av regjeringen ønsker jeg representantene lykke til med de viktige oppgavene dere står overfor.