Tale ved åpningen av Operaen

Ærede majesteter, kongelige høyheter, presidenter, forbundskansler!

Mine damer og herrer!

I kveld er en historisk aften.

Vi feirer en begivenhet som strekker seg her fra Bjørvika og til ytterkantene av landet vårt.

Dette er en merkedag for nasjonen.

Og i kveld er hele landet med.

Slik skal det fortsatt være.

En drøm om et eget bygg – en drøm som strekker seg hundre år tilbake i tid – har gått i oppfyllelse.

Det er mitt håp at dette blir starten på en gullalder for norsk opera og ballett. Nå har dere alle muligheter for å lykkes.

For meg som har tråkket nesten hele mitt liv på Youngstorget og i Folketeaterbygningen er dette også vemodig. En periode er over.

Vårt nye nasjonale operabygg er en opplevelse i seg selv.

Det gjør Oslo til en rikere og større by.

Det gjør Norge til en rikere og større nasjon.

Bygge eller ikke bygge? Det var det første spørsmålet.

Så ble spørsmålet: hvor skal bygget ligge?

Og er det noe vi evner å engasjere oss i her i landet, så er det hvor noe skal ligge. Vi sier aldri nei takk til en lokaliseringsdebatt.

Bjørvika var et spennende valg, og her vil det skapes et nytt samlingspunkt i byen.

Dette operahuset er reist av fellesskapet, til glede for fellesskapet.

På vegne av Regjeringen takker vi alle de tusener som har bidratt til å reise bygget. Både enkeltpersoner, organisasjoner, stat og kommune. Her har vi løftet sammen.

Nå skal Snøhettas praktbygg fylles med liv.

For Kulturbygg er viktige, men kulturliv er enda viktigere.

Da er nøkkelen fortsatt samarbeid.

Opera og ballett er jo nettopp samarbeid.

Og jeg er sikker på at dette bygget vil styrke båndene mellom operaen og folket,
- og mellom Den norske opera og ballett og det norske folk.

Hele folkets opera.

Hele landets opera og ballett.

Gratulerer med dagen!