Tiltak som virker

Statsminister Jens Stoltenbergs kronikk i Dagens Næringsliv 29. november.

Finanskrisen var lenge en varslet krise som kom overraskende.  Det var forventet at det på et eller annet tidspunkt ville komme et omslag i økonomien. Likevel var det ingen som for få måneder siden klarte å forutse med hvilken kraft, omfang og fart den krisen vi nå ser ville spre seg. Selv verdens fremste økonomer har måttet registrere at den verste finanskrisen siden 1930-tallet kom uten at de så det skje.

Norge vil bli rammet. Det ser vi allerede. Varslene kommer inn fra bedrifter ulike steder i landet om permitteringer og oppsigelser. Norge har en åpen økonomi som er helt avhengig av eksport av varene våre. Det ser vi nå i aluminiumsindustrien og i andre deler av industrien, for eksempel de som leverer deler til bilindustrien. Vi klarer ikke å beskytte produsenter av bildeler mot fallet i bilbransjen i USA. Om de slutter å kjøpe deler fra Norge fordi de selger færre biler i USA, finnes det ikke statlige virkemidler som kan kompensere for alle konsekvenser for produsenter i Norge. Vi har for tiden den laveste ledigheten vi har hatt på 20 år i Norge, på under 2,5 prosent. Siden 2005 er arbeidsledigheten halvert. Nå kommer den til å øke. Men vi skal gjøre det vi kan for å holde ledigheten på så lavt nivå som mulig.

Dette er en situasjon som krever klar tanke og riktig handling. Regjeringens oppgave er både å sikre eksisterende arbeidsplasser og å legge til rette for nye for dem som blir ledige. Med det kraftige økonomiske tilbakeslaget som verden nå opplever, er det ikke mulig å unngå at noen bedrifter nedbemanner eller legges ned. Vår utfordring er å gi dem som blir ledige nye oppgaver i nye virksomheter. Vi må sørge for er at færrest mulig mister jobben og at de som blir ledige kommer raskt ut i ny jobb. Regjeringen har gjennom hele høsten fremmet ulike tiltak. I statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober varslet vi at et tilbakeslag ville komme. Derfor inneholder budsjettet som Stortinget behandler i dag omfattende tiltak for å stimulere økonomien, som ekstra milliarder til vei og jernbane, omfattende statlig byggevirksomhet og tiltak for økt byggeaktivitet i kommunene, som en egen ordning for oppussing og nybygging av skoler og svømmebasseng. Denne satsingen vil gi oss en dobbel gevinst. Vi får nye skolebygg og bedre veier. Samtidig sikrer vi arbeid til mange som ellers ville gått ledige. Budsjettet som behandles nå er i seg selv en tiltakspakke mot arbeidsledighet. Økonomien stimuleres med 14 milliarder kroner. Uten dette ville vi blitt mye hardere rammet av den internasjonale finanskrisen. Budsjettet er viktig. Det virker fra årsskiftet.

Men vi måtte handle før det. Lavere rente og god tilgang på kapital virker med en gang. I møtene med representanter for nærings- og arbeidslivet har vi fått et entydig råd: Det viktigste nå er å få bankene til å fungere, sikre næringslivet tilgang på lån og få rentene ned. Renta er nå satt ned to ganger, og Norges Bank har signalisert ytterligere rentenedgang. Staten har gjennom statsbanker, garantiordninger og andre virkemidler sikret bedriftene og husholdningene tilgang på lån. Det viktigste enkelttiltaket overfor finansnæringen er den omfattende krisepakken for bankene på 350 milliarder kroner. Bankene måtte begynne å fungere igjen, etter at de nærmest hadde sluttet å gi lån. Rentene i pengemarkedet måtte også ned. Nå begynner denne krisepakken å virke. I tillegg til å få det private bankmarkedet til å fungere, bruker vi statsbankene aktivt. 

Vi har fulgt situasjonen nøye, fra dag til dag. Flere har etterlyst en krisepakke. Men situasjonen endrer seg løpende. Vi trenger ikke en pakke eller ett sett tiltak. Vi trenger mange tiltak som kan settes i gang og gi rask effekt. Beskjeden fra regjeringen har hele tiden vært at vi er klare til å handle. Denne siste uken har illustrert nettopp det. Forrige fredag foreslo vi å tilføre Kommunalbanken egenkapital, slik at den kan utvide lånerammene med opptil 15- 20 milliarder kroner. Dette er viktig for at kommunene kan ta opp lån og få i gang prosjekter. Søndag økte vi rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med 50 milliarder kroner til 110 milliarder kroner, og vi utvidet låneordningen hos Innovasjon Norge med 1 milliard kroner. Torsdag la vi fram en løsning for Eksportfinans, der vi har fått på plass en avtale mellom staten og Eksportfinans som trygger arbeidsplasser i eksportindustrien.

Denne uken har vi også varslet at det vil komme nye tiltak basert på oppdaterte prognoser like over nyttår. Slik kan de bli mest mulig treffsikre. Det viktigste for oss er å få på plass tiltak som holder arbeidsledigheten nede. Da trenger vi tiltak som kan iverksettes raskt og som virker raskt. Ytterligere satsing på offentlige bygg og anlegg og vedlikeholdsprosjekter vil være en naturlig del av dette. Vi må også vurdere arbeidsmarkedstiltak og høyne beredskapen på det området.

Økt ledighet er min største bekymring. Vi vet at de som rammes hardest av dårlige tider er de som ofte sliter mest fra før.  Arbeid for alle er det viktigste for denne regjeringen. Vi må forberede oss på at ikke alle jobber kan reddes, og vi vil se økende ledighet og store omstillingsutfordringer.

For meg som statsminister er det viktig å balansere to hensyn i omtalen av det økonomiske tilbakeslaget. På den ene siden å beskrive alvoret og usikkerheten i situasjonen. På den andre siden ikke å svartmale. Det store flertallet vil ha trygg jobb og god inntekt også neste år. Derfor er det viktig at ikke alle nå blir urolige og lar være å bruke penger som normalt. Det vil forsterke krisen, derfor må vi unngå unødig uro.

Det er en situasjon som krever ekstraordinære virkemidler og en ekstraordnær vilje og evne til å finne gode løsninger. Vi vil lytte til dem som opplever situasjonen på nært hold, og vi vil høre på innspill fra organisasjonene og opposisjonspartiene. Vi må ha stor beredskap og handlekraft, men det holder ikke bare å gjøre noe. Vi må gjøre det rette. I et bilde som er i forandring hele tiden finnes ikke en ferdig løsning.  Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak og derfor har vi varslet nye.  Vi er klare til å sette inn tiltak der det trengs og når det trengs.