100 milliarder mer

Vi har som den første regjeringen ikke bare oppfylt de mål som ble satt i den forrige transportplanen, men overoppfylt dem. I går kjørte jeg tog fra Oslo til Ski sammen med Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen. Anledningen for togturen var presentasjonen av ny nasjonal transportplan. Utbygging av dobbeltsporet mellom Oslo og Ski er det største prosjektet i ny Nasjonal transportplan, NTP 2010 -2019.

Utbyggingen av Follobanen vil redusere kjøretiden for de raskeste persontogene til det halve, fra 22 til 11 minutter. Ifølge anslag er det over 30.000 reiser på denne strekningen hver dag. Dette vil bety mye for alle de som reiser denne strekningen. Samtidig vil dette prosjektet til 11.660 millioner kroner være et gigantisk løft for å bringe transportsystemet i Oslo-området i en mer miljømessig retning.

Få saker engasjerer folk like mye som samferdselsdebatt i Norge. Når jeg er ute og møter lokalpolitikere rundt om i landet, er det sjelden det ikke finnes en veisak de gjerne vil ha løst - eller en bro, tunnel eller jernbane. Jeg tror det er flere grunner til det. Vi bor i et land som er mer krevende enn mange andre å lage vei i, fordi vi har et langstrakt land med et landskap som ikke akkurat legger til rette for å rulle ut asfalt over rette strekninger. Vi har spredt bosetning som gjør at behovene for god vei ikke bare gjelder sentrale strøk. Og vi har for lenge brukt for lite penger på å vedlikeholde de veiene vi har. For ofte har ønsket vært å bruke veipengene på å få på plass en ny veistubb som kan åpnes med korpsmusikk og rød snor som klippes, fremfor å ta vare på de veiene vi har. I den nye transportplanen gjør vi noe med dette.

Jeg er stolt av det forslaget til transportplan vi har lagt frem nå. Den vil gi tidenes samferdselsløft over hele landet. Vi skal bruke over 320 milliarder kroner på vei, jernbane, farleder og havner de neste ti årene. Dette er 100 milliarder kroner - eller 45 prosent - mer enn forrige transportplan. Da den ble lagt frem, mente flere av opposisjonspartiene at det var urealistiske mål som ble satt. Vår regjering har vist at vi innfrir, og har som den første regjeringen ikke bare oppfylt de mål som ble satt i den forrige planen, men overoppfylt dem. Det gir oss troverdighet når vi nå setter store, nye mål. Med denne planen skal vi bygge ut og binde sammen landet vårt. Innsatsen skal gi et tryggere, mer miljøvennlig og mer effektivt transportsystem. Dette er viktig for at folk skal kunne bo der de ønsker, og det er viktig for et levende næringsliv også utenfor de mest sentrale områdene.

I forslaget til ny transportplan er det både store og små prosjekter. Vi skal bygge nær 40 større veiprosjekter som alle har en kostnadsramme på over 200 millioner kroner. Viktige strekninger er opprustningen av E6 fra nord til sør, E16 mellom Oslo og Bergen, og Kyststamvegen E39. Det skal bygges 230 kilometer ny firefelts vei, og 350 kilometer riksvei skal utbedres til ny standard med gul midtstripe. I tillegg iverksettes en rekke trygghetstiltak, som ti milliarder kroner til rassikring, og 750 kilometer med midtrekkverk. Som entusiastisk syklist er jeg spesielt fornøyd med 500 kilometer med nye gang-og sykkelveier.

Så er samferdsel mer enn vei. For denne regjeringen har det vært sentralt å få mer av transporten over på skinnegang og sjø. Nå dobler vi investeringene til jernbane. Det skal bli mer vedlikehold og nye investeringer. Jernbaneverket får nå over 90 milliarder kroner, der halvparten skal gå til drift og vedlikehold og halvparten skal gå til investeringer. Målt mot forrige transportplan, som gjelder fra 2006 til 2015, er økningen til jernbanen på 58 prosent, mens det for kystens del er en økning på 77 prosent.

Da vi dannet regjering var det fordi de tre regjeringspartiene sto sammen om et ønske om kursskifte for Norge. Samferdselsområdet er ett av de feltene vi har fått til en omlegging av politikken, og et fullstendig taktskifte. Vi har allerede løftet både vei, sjøvei- og jernbaneinvesteringene til det høyeste nivået på mange tiår. Så langt har vi brukt omtrent ti milliarder kroner mer på vei og fem milliarder kroner mer på bane enn den forrige regjeringen. Det har vært nødvendig og riktig.

Men vi mener det må gjøres enda mer fremover. Over tid må det brukes langt mer penger både på vei og bane, og for å styrke sjøtransporten, enn det har vært gjort tidligere. Vi ønsker å bruke de store pengene til å utvikle velferdssamfunnet, og til å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping blant annet gjennom en kraftig opprustning av infrastrukturen.

Jeg mener at vi nå legger frem en svært god nasjonal transportplan. Samtidig er jeg ikke i tvil om at jeg fortsatt på de fleste av mine reiser ut i landet vil møte ordførere som gjerne vil ha noen veimillioner til.